HVER MÅNED HAR SINE FARGER

Hver måned har sine farger. Dette har Roy Jacobsen skrevet et fint dikt om i romanen "Seierherrene". Jeg synes diktet passer så godt til dette innlegget og disse bildene, og jeg skal prøve å forklare. Men først diktet:

Hver måned har sine farger;
januar er gråblå,
februar også, bare litt lysere i leten.
de er to grader av samme kjølige slag,
mars er dyp rød,
april gulhvit,
mai rød igjen, men lysere enn mars,
juni gulgrønn,
juli knallgul,
august gulbrun,
september blek gråbrun,
oktober er jernsvart,
november mørk rustrød
og desember har ingen farge i det hele tatt,
den er hvit som snø i en svart brønn.
Roy Jacobsen

Jeg har egentlig ikke lidd valgets kval når det gjelder ny farge på huset. Det var hvitt da jeg ble født inn i det, eller inni det - midt i stua - med jordmor Margit Eriksen tilstede. Det skal bli hvitt igjen. Snekkerne ville ha litt farge i det hvite, men det ville ikke jeg! Dere vet mannfolk, når de skal vaske klær, da havner det som regel et farget plagg i hvitvasken, og hvordan blir resultatet? SÅNN farge skal ikke jeg ha på huset og dermed basta! Huset skal være hvitt, helhvitt, som om det sto på det blideste Sørland. Alle vinduene i andre etasje er skiftet ut med nye. Vinduene i første etasje står for tur.

Hagen ser ikke ut. Men nå har jeg gått til det skritt at jeg har kjøpt hagehansker, to par i tilfelle det skulle reke en kjenning forbi! Arbeidsfolkene har kjørt inn på plenen med store biler, tilhengere og lift, så her får vi en jobb å gjøre. I blomsterbedene er det glassbrått, plankebiter, glava, rør mm. men det bryr ikke vårblomstene seg mye om. Krokus, snøklokker, eurikla, påskeliljer og noen blå som jeg ikke vet navnet på har kommet opp overalt i hagen i et fargerikt fellesskap. Langs veien UTENFOR hagegjerdet er der metervis med steinbed. Jeg har noe å ta tak i. Huff.

I helgen var det konfirmasjon, og jeg laget kort i siste liten til den unge konfirmanten. Man behøver ikke kjøpe alle ting heller, dessuten er det artig å lage kort.

Noe hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å kaste like etter brannen. Kokeboken hadde jeg skrevet oppskrifter i siden jeg bodde i Bergen på syttitallet. Det var samtidig en historiebok med oppskrifter etter venninner og kolleger som jeg har møtt i min vei. Jeg kunne ikke bare kaste den, men pakket den inn i en avis og en plastpose og gjemte den på et luftig sted. Nå har jeg skrevet alle lesbare oppskrifter på nytt, men dessverre var noen sider helt uleselige. Den gamle boken er kun et minne. I diktet sto det "oktober er jernsvart" - det brant den 19.10.