MERKELAPPER OG MØRKETID

Det er tid for alt, alt på en gang. Her lages og pakkes og kokes og stekes og klippes og limes og broderes og strikkes og sys. 

Jeg har laget minst hundre pakkelapper, 100% gjenbruk, laget av søppel - egentlig. Tråden fant jeg nøstevis av i snekkerboden, så gudene må vite hva det er slags trår. Kloke hoder sier at den har noe med sild å gjøre, eller at det kan være tråden som brukes til å knyte sperregarn. Jeg vet ikke, og det er ikke så nøye heller. 

I morgen 29. november er den dagen sola forsvinner. Mørketiden henger nå som et teppe over landskapet og bringer oss nærmere og nærmere jul. Det er mørkt når vi drar på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Om sju arbeidsdager har vi en pensjonist i huset. Pensjonisten er ikke meg. Hvis jeg skal gå av med AFP ved karakteroppgjøret i januar, må jeg si opp innen førstkommende fredag. Jeg tror ikke jeg gjør det...

Har ei ferieuke igjen....

JULEKRANSEN

Det er ikke ofte jeg syr ting for hånd, men denne kransen er sydd i et anfall av ren desperasjon. Den ble sydd mer eller mindre til sengs, da jeg ikke greide å røre meg fordi jeg hadde fått knekket opp et låst bekken av en flink kiropraktor på Klinikk for alle. Det låste bekkenet var en medfødt sak som hindret meg i alle gym-timer på skolen og som medførte at det ble mitt dårligste fag, min dårligste karakter og blant mine verste opplevelser. Jeg "hatet" gym og kompenserte det med å være en racer i matte. Nå finnes det et vidundermiddel som heter noe sånt som Heat ´n Bond eller noe som ligner. Det er et stryk-på lim som sitter som støpt og som kan brukes på bittesmå detaljer. Det er noe religiøst over denne kransen og jeg synes den er ganske fin og morsom å finne år etter år.

Her er det også noen detaljer. Mønsteret ble forresten kjøpt på Lille Stasjon i Lier. Men det var den gangen jeg bare hadde noen kilometer dit, og ikke 150 mil. Guuuud hvor jeg savner å kunne gjøre lørdagshandelen i en quiltebutikk.

Den siste soldagen var søndag 28. november. Vi kan såvidt skimte den gjennom "hullet" i Lofotveggen. Hullet er Gimsøystraumen, og det er gjennom det hullet solen titter tilbake 13. januar. Nå har den altså takket for seg for denne gangen. Det er mørkt når jeg drar på jobb og mørkt når jeg kommer hjem.

Det var overskyet i Lofoten denne dagen. Det var det ikke her hos oss. Det er denne utsikten jeg har fra stuevinduene mine. Misunnelig?

ADVENTSKOS

For en herlig morgen å våkne opp til. Det er første søndagen i advent og siste soldagen i dette året. Det er skyfri himmel og vindstille. Kaffen var ferdig og julekrusene var satt fram. Jeg trenger ikke å tenke på annet enn at jeg skal ha det hyggelig og fint. Jeg inntar sofakroken, strikker litt, skravler litt og tenker at dette tegner til å bli en trivelig søndag. Ah…

NEST SISTE SOLDAGEN

Det er vemodig, men det er nest siste soldagen i dette året. I morgen er det over og vi nærmer oss årets mørkeste måned, desember.

Holmen er et flott fotomotiv. Her var vi på realskoletreff i 1998. Bjørnar, en god venn gjennom et helt liv, hadde stilt dette stedet til disposisjon. Nå er Bjørnar borte for alltid, han lever dessverre ikke lenger.

Det har vært en fantastisk flott dag i nord, vindstille, fargerik og kald.

VI TENNER VÅRE LYKTER

HVIS Æ FIKK VÆRE SOLA DI

Jeg har begynt nedtellingen. Det er nå bare 9 dager igjen. 9 dager med snøfokk, mørke, regn, slaps, speilholke eller hva Vårherre finner på de nærmeste dagene. I morgen er det 8 dager igjen, 8 lange januardager er det til vi ser SOLA i Gimsøystraumen. Sola kommer tilbake!! Jippiiii......
Bildet er tatt av Jack Roger Lihaug: www.lihaug.com


Jeg var ikke mye våken etter festen hos Muffinmamma, men jeg fikk med meg at himmelen var i ferd med å skifte farge, og at vi har fått vinter, dvs. SNØ! Nå er ikke jeg den som akkurat jubler over den snøen som aldri ligger i ro her ute i havgapet. Ikke liker jeg lenger å gå på ski heller.
Det er fortsatt mørketid, og bildet ble tatt 4. januar 2009 kl. 1330.



I dag har jeg vært i Blåbyen. Sønnen skulle tilbake til hybelen, for i morgen er det striskorte og havrelefse for oss begge. Lærerferien og studentferien er over for denne gangen, og det er bare å begynne nedtellingen til vinterferien, påskeferien og sommerferien! Jeg gleder meg selvsalgt til å se 11 flotte seksåringer igjen i morgen tidlig. De er sikkert sprekkferdige av lyst til å fortelle og har neppe tålmodighet nok til å si "god dag" på 12 språk, som vi alltid gjør når vi starter dagen.

Fra Blåbyen, byen som har "blålys" i gatene, fikk jeg med meg et flott, svensk interiørmagasin, og ettersom jeg snart skal igang med planlegging og innkjøp etter brannen, falt øynene mine ned på følgende setning:

"Ja, ja, ja" sa Bamsefar, "gjort er gjort, og spist er spist"

LUCIA

Vi har gått Lucia dagen før dagen, sunget og delt ut Lussekatter som 1. og 2. klasse har bakt.

LUCIAFEIRING, MØRKETID OG SPEILHOLKE

Det slår aldri feil. De siste ukene før jul er det speilholke. Noen steder er det strødd, men så regner det litt, så fryser det på og så regner det igjen. Akkurat i dag er det skyfri himmel, men i mangel på sol, har vi nå en stor og flott månefar på himmelen. Det er fullmåne til og med, og en stor og flott månefar lyser på meg der jeg sitter.

GINAHUSET

Det ble ikke plass til HELE huset på forrige innlegg, men her er det. Det er 10 sengeplasser på loftet, i tilfelle jeg får besøk....

GINAHUSET

I to døgn har vi bodd i GINAHUSET. Det er et over 100 år gammelt feriehus som vi har leid mens huset vårt blir restaurert etter brannen for en måned siden. En måneds tilværelse hos en kjekk onkel er over, og det lille vi har, er pakket ut av plastvesker og inn i skap. Det ble ikke akkurat fullt. Jeg har tatt bolig rundt et digert spisebord, der vi har rigget oss til med to bærbare, en symaskin, en bunke papirer, en boks trådsneller, et strikketøy, en termos med kaffe, noen nye Anna-Ka-mønstere, en kurv med strikkepinner, et par-tre bøker, en lærerkalender, en mobiltelefon og en halvspist banan. Har jeg ikke det jeg trenger? Litt rart er det at Benedicte Adrian og hennes familie har sittet og spist ved dette bordet og ligget i sengene på loftet. Det fikk meg til å tenke på Gullhår og de tre bjørnene uten sammenligning for øvrig. Det er litt kaldt i huset. Solen varmer ikke lenger. Den henger meget lavt om dagen, og det er like før den forlater oss. Jeg fikk likevel noen fine bilder av huset og utsikten da jeg listet meg ut med kamera i dag morges.