GINAHUSET

I to døgn har vi bodd i GINAHUSET. Det er et over 100 år gammelt feriehus som vi har leid mens huset vårt blir restaurert etter brannen for en måned siden. En måneds tilværelse hos en kjekk onkel er over, og det lille vi har, er pakket ut av plastvesker og inn i skap. Det ble ikke akkurat fullt. Jeg har tatt bolig rundt et digert spisebord, der vi har rigget oss til med to bærbare, en symaskin, en bunke papirer, en boks trådsneller, et strikketøy, en termos med kaffe, noen nye Anna-Ka-mønstere, en kurv med strikkepinner, et par-tre bøker, en lærerkalender, en mobiltelefon og en halvspist banan. Har jeg ikke det jeg trenger? Litt rart er det at Benedicte Adrian og hennes familie har sittet og spist ved dette bordet og ligget i sengene på loftet. Det fikk meg til å tenke på Gullhår og de tre bjørnene uten sammenligning for øvrig. Det er litt kaldt i huset. Solen varmer ikke lenger. Den henger meget lavt om dagen, og det er like før den forlater oss. Jeg fikk likevel noen fine bilder av huset og utsikten da jeg listet meg ut med kamera i dag morges.