torsdag 27. mars 2014

HEIMHUSAN

 Dagen i dag e en dag æ har gleda mæ te. Sia æ e litt over middels interessert i interiør, hadde æ store forveintninge te nybutikken hennes Lotte. Ho Lotte og mannen e ækte tebakestrømmera (sånn som mæ), og etter mange år i hovedstaden (og Dublin) har de nu pakka sneppeska og fløtta heim, heim te Bø, kjøpt sæ hus og overtar malebutikken etter Lotte sin pappa og starta en kjempekul interiørbutikk som har fått navnet heimhusan. Nybutikken åpna i dag klokka ti, og klokka va kje meir einn sju over ti då æ va der med ei rød rose, litt sjokolade, fotoapparatet og bankkortet. Æ hadd nemlig hørt på bygda at ho hadde tatt inn en vare som va meint for mæ. Men æ vesst jo ikkje ka det va.
 Æ va kje aleina. Ho Lotte hadde pynta butikken med ballonga og blomster, og der strømma stadig vekk inn folk. I døråpninga fikk vi et glass sprudlevann, og mora, ho Inger, sto der stivpynta og fin og va te god hjelp på åpningsdagen.
 Han far sjøl, han Pål Børge, luska ennu rundt i malebutikken, men æ har latt mæ fortell at han ska legg inn åran og overlat roret te ho Lotte og han Robert.
 Mykje blomster strømma på. Æ hadd sett for mæ at ho mått ha nåkka stæsj utafor døra, og det hadd ho.
 Æ fainn fort ut kaffør en vare som va meint te mæ. Æ trengt kje å tenk mæ om heiller, for her sto ho, dama mi, og nærmest ropa på mæ. HO DER KRISTINA, skribenten i YDERST va også der med fotoapparat. Det va forresten ho som fortælt om dein varen som va meint te mæ. Ho har vorr på besøk en gang, så ho har nok skjønt ka æ lika. De fikk sæ en god latter då æ tok te puta og sa: -Dein ska æ ha! Æ så kje på prisen en gang, ikkje då men seinar!!
 Det va litt a kvært æ kuinn tenk mæ i deinnan artige butikken, og det grønne i det glasset øverst te venstre e URTESAKSE. Det va tre blad på dein. Smart! Æ ser kje bort ifra at nån blir å få ei sånn i julegave, for det vart fleir enn ei med mæ heim!
 Lysløkte og servietta, glass og vasa og lys va plassert flere plassa, alt etter ka slags farge ho ville fremhev. Det gikk mykje i blått, grått, brunt og hvitt. Æ trengte en sekstiårsgave, og æ fainn det!
 Ho Inger og ho Lotte va mektig stolt av butikken, forståelig nok, og det gikk etter på glassan med sprudlevann. Æ førr min del fikk to glass.
 I et hjørne av butikken oppdaga æ damestæsj, smykka og ting te badet. Ho hadde te og med tatt inn næggellakk i en masse fine farge, "46 shades of red", lilla, blått. Årets farge, blågrønn hadd ho ikke (surmunn).
 Næggellakken sto plassert i dertil hørende skrin eller på rad og rekke i et gammelt skap som ho har arva etter tippoldefaren. De hadde mala skapet svart utvendig.
 Under næggellakken va det handduka i duse, fine farge. Æ fikk faktisk løst på nye, men så fainn æ ut at æ må slit litt te på de æ har. Det heinn av og te at fornuften slår inn.
 Ho Lotte hadd tatt i betraktning at det snart e påske. Det passa jo godt med en gul O, hvis main ikkje vil slå tell med et knallgult kubbelys.
 De svarte og kvite putn oppi hjørnet e siste skrik, har æ lest. Det va meir i den stilen rundt omkreng.
 Te og med en ørlappstol hadde ho fått plass te sammen med nåkka stæsj i sølvfarge.
 Men her, ser dåkker, her e prekken over i'en for ei strekkedame som mæ. Her e nemlig kaffekrus med flættemønster. Æ ska ha sånne, det e bra sekkert. Æ må vel berre løp og kjøp før de blir borte. Rita, ønska kje du dæ sånne te jul?
 Eiller kanskje en "LIGG UNNA, DET E MIN KOPP! Ser du kje at dein e MIN!
 Ka med ei ny pute te 17. mai? Æ kain kje sei at den passa heilt inn heime hos mæ, men æ syns ho va kjempefin.
 Her e verdens største leselampe for golv. Råstilig. Den kan æ egentlig ha....
 Te og med golvet va kult. Æ mått kjeinn om det va laga av tre, men det va det ikkje. Stilig! Men ettersom æ va der med fotoapparatet, så mått æ jo ta et bilde av malingsboksan hannes Pål Børge. De står på geledd i anledning at det e 30 år sia han åpna malebutikk i Bø. Løkke te, Lotte og Robert! Æ heia på dåkker! Vi e glad for at ungdomman kjem heim og ser verdien i å sats på landsbygda.

mandag 24. mars 2014

SMNKEPUNGER OG SÅNT


Nå har jeg sydd noen sminkepunger i ulike størrelser igjen. Det er fortsatt rester fra Leannes House det går i, men nå er det nesten tomt. Den lille pungen er til å legge valuta i når vi er ute og reiser en sjelden gang. Ellers dreier det seg om lukkekanter her i huset. Kjedelige greier!

torsdag 13. mars 2014

SMOOTHIE PÅ RESTEFESTEN




I kveld har jeg unnet meg en god smoothie, og jeg har landet i sofaen med strikketøyet etter å ha vært på et kulturarrangement i forbindelse med at det er Bispevisitas i bygda.


Jeg strikker fortsatt opp rester av Finull og PT2. Det blir fine, tovede votter til slutt. Gode og varmeblir de også. Siden sist har jeg sydd to tepper av rester. I det ene har jeg lurt inn flere STYGGE stoffer og stoffrester, for i et stort teppe skal det mye til for at et stoff som du i utgangspunktet synes er stygt, ikke passer inn. Teppet blir fint til slutt, bare jeg får herjet litt med det og flyttet rundt på radene.


Det nederste teppet inneholder de siste restene fra Leanne's House og Ruth's Quilt. Det ble faktisk noen sminkepunger også, men de er ikke helt ferdige. Jeg gleder meg til det blir bedre vær, så jeg får ta bilder ute og høyne kvaliteten en smule. Vi er lovet FULL STORM til natten, synes den kjennes full allerede, den er i alle fall ikke helt edru. Liker ikke!!


- Posted using BlogPress from my iPad

søndag 9. mars 2014

7 ÅR OG SKOLEKLAR

Her er jeg, 7 år gammel og klar for å begynne på skolen høsten 1958. Fotografen, Marie Aronsen, ble senere Marie Bjugn fordi hun giftet seg med min onkel. Min mor har "fargelagt" bildet. Kjolen er en ekte amerikakjole. Tante Aslaug, min mors tante, holdt meg med KJØPTE kjoler i barndommen. Ellers var jeg "heimsydd" helt til jeg ble konfirmert. Det hendte det kom kjoletøy med Stavangerfjord fra "junaitn". Vi fikk metervis med fløyel og taft. Jeg har faktisk en av taftkjolene og kjolen på bildet enda..

fredag 7. mars 2014

GENSEREN ER FERDIG




Genseren er endelig ferdig og overlevert bonusbarnebarnet. Han ble så glad, den fine gutten som så veldig ønsket seg ullgenser. Nå står jakken til meg selv for tur. Det er ikke mye igjen på den heller.
Har tatt hull på fredagen - yndlingsdagen - dagen med føttene høyt, fjernkontrollen parat og strikketøyet i hendene. En nydelig bukett tulipaner pryder bordet, og jeg mangler ingen ting :)


- Posted using BlogPress from my iPad

tirsdag 4. mars 2014

HJEM, KJÆRE HJEM

 Vi scanner bilder for tiden, og kom over hjemmet i alle farger det har hatt gjennom seksti år. Det første bildet har jeg tatt i dag. Det er en nydelig vårdag i Bø i Vesterålen. Snøskufla står der til skrekk og advarsel. Vi har brukt den EN gang denne vinteren, som vi egentlig har hoppet over. Jeg har ALDRI opplevd en vinter uten snø tidligere, selv ikke de årene jeg bodde i Bergen. Der kunne det være lite, men aldri HELT snøfritt. Himmelen er i tillegg like blå som snøskufla. Jeg liker harmoni :) Som det går frem av de neste bildene så har huset gjennomgått omfattende restaurering etter at jeg overtok i 2009. Alle vinduene er skiftet og kledningen er ny, bortsett fra vindskibordene i front. De skal skiftes når taket skiftes, derfor er de heller ikke malt.
 Her er huset en deilig sommerdag. Da jeg overtok, var det rødt. På trappa står mine foreldre, som nå er borte. Bildet er antakelig tatt på nittitallet.
 Her ser huset mørkt og trist ut. Det hadde en mørk okergrønn farge. Jeg hadde ALDRI gått med på å beise det i den fargen, men jeg bodde ikke her da, så jeg hadde visst ikke stemmerett. Dette bildet er tatt først på syttitallet.
 På slutten av sekstitallet var huset gult. I denne perioden ble huset bygget på. Tilbygget vises ikke, fordi det går langs nesten hele baksiden og videre utover.
Så skulle huset være blått en periode. Vinduene i 2. etasje er skiftet, men ikke de i første. Jeg kan knapt huske at huset var blått. Det jeg imidlertid husker, er at det opprinnelig var hvitt. Derfor har jeg nå malt det hvitt igjen. Den lille jenta foran huset er meg, ca. 3 år.
"Det sted man er fra er alltid pent, det er fedrelandsfølelsen i det små, hjemmefølelsen.." sier Knut Hamsun. Han sier videre: "Han hadde ikke et øyeblikk forlatt sin naturlige plass på jorden, sin tomt. Han kunne ikke flyttes." 
Ja, sånn er det bare! Jeg blir her...

lørdag 1. mars 2014

Æ E FLENK




Ja, det synes jeg virkelig, for nå har jeg gjort klar tre tepper til quilting. Ett av dem henger under juleteppet. Det er det fineste altså.


Tumblerteppet inneholder mange minner fra levd liv og feriereiser. Noen av stoffene er kjøpt hos Hanne. Det var før hun startet Lappedilla i Bodø, den gangen da "butikken" fantes i pappesker på kjøkkenet og i stua hjemme hos henne. Da var det bare å ta på seg "kalosjan" og spasere bort til henne hvis man manglet en stoffbit eller ti. Det er så rart med det, og jeg vet ikke om det bare er jeg som har det på det viset. Jeg husker nemlig HVOR mange av stoffene er kjøpt, sånn somde to stoffene jeg har tatt nærbilde av. De er faktisk kjøpt i Helsinki, på en butikk som begynte på Z. Lærere ELSKER bokstaver! Bokstavstoffer var det ikke så lett å få tak i da.


Det romantiske stoffet sparte jeg lenge på, uvisst av hvilken grunn. "I'm in the mood for Love" står det der. Jau, jau, et halvt år etter var jeg separert. Det skulle gå elleve år....


Jeg har også et nytt teppe på gang. Her er det tatt tabbe på en jelly roll pluss kvadrater i lyse farger. Størrelsen på blokkene er 6 x 6".


- Posted using BlogPress from my iPad