Det er tid for alt, alt på en gang. Her lages og pakkes og kokes og stekes og klippes og limes og broderes og strikkes og sys.
Jeg har laget minst hundre pakkelapper, 100% gjenbruk, laget av søppel - egentlig. Tråden fant jeg nøstevis av i snekkerboden, så gudene må vite hva det er slags trår. Kloke hoder sier at den har noe med sild å gjøre, eller at det kan være tråden som brukes til å knyte sperregarn. Jeg vet ikke, og det er ikke så nøye heller.
I morgen 29. november er den dagen sola forsvinner. Mørketiden henger nå som et teppe over landskapet og bringer oss nærmere og nærmere jul. Det er mørkt når vi drar på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Om sju arbeidsdager har vi en pensjonist i huset. Pensjonisten er ikke meg. Hvis jeg skal gå av med AFP ved karakteroppgjøret i januar, må jeg si opp innen førstkommende fredag. Jeg tror ikke jeg gjør det...
Har ei ferieuke igjen....