FLINK PIKE

Sist fredag var jeg på kino og så feelgood-dokumentaren "Flink Pike". Jeg hadde store forventninger til filmen, fordi jeg hadde lest litt om den og hørt / lest en del om begrepet "flink pike". Hva er å være flink? På hvilken måte synliggjøres det at man er flink? Dette handler om mer enn skolekarakterer. Hvorfor har "flink pike-syndromet" dukket opp? Er "flink pike" synonymt med å være overarbeidet, tryne, møte veggen og bli deprimert? Hvorfor har "flink pike" blitt enda en hersketeknikk blant menn i arbeidslivet? Hvilke forventninger har en til seg selv og andre? Handler flinkhet bare om intelligens, eller er det nok å være flink til bare å lage mat?
Filmen stiller mange spørsmål og kommer med noen svar.  Vi følger filmregissøren Solveig Melkeraaen og hennes nærmeste gjennom prosessen frisk, syk, frisk, tilbakefall og frisk. Den er sterk, naken og rørende og har satt i gang en interessant tankeprosess. "Flink pike" er en film ALLE bør se, og den går på kinoer rundt om i landet nå. Du kommer til å gråte, men du kommer også til å le.

 I vinter viste jeg fragmenter av et teppe jeg hadde begynt på. Målet var å bruke opp noen rester som var sortert etter farge i 6 liters brødposer. Dette handlet om SMÅ stoffbiter som noen gjerne kaster. Jeg hadde bestemt meg for å bruke dem til noe, og dro derfor til den lokale bokhandelen og kjøpte en kasselapprull (en sånn som de har i kassen på Rimi). Jeg delte den opp i strimler på vel en meter, og begynte å sy fra midten og ut til hver side. Selvsagt sydde jeg alle strimlene samtidig slik at jeg slapp å sprette opp og stryke for hver strimmel. Poenget mitt var å bruke hvert stoff kun en gang, men det holdt ikke helt. Jeg måtte holde tunga rett i munnen både mens jeg sydde og da jeg skulle renskjære. Det måtte være en halv inch sømrom utenfor strimmelkanten. Regnbuens farger var i hodet mitt da jeg skulle montere teppet, men siden jeg hadde med farger som ikke finnes i regnbuen, ble det ikke helt etter "loven". Siden lappene er sydd skjevt med vilje, ville jeg at quiltingen også skulle være skjev. Til dette brukte jeg flerfarget tråd med hovedfarge grønt. Jeg er egentlig ganske fornøyd med resultatet og at teppet ikke har kostet skjorta.

 Dette er de største føttene i Eventyrkommunen. De tilhører Mannen fra havet, vår kjære skulptur. De illustrerer at jeg nå har funnet fram sokkene etter fem måneder "på bærføtn" i skoene. Det må være ny rekord til meg å være. Det har blitt kaldere i nord, og i morges var det melis på toppene, men KUN I NORDBYGDA altså. Jeg måtte ut en tur, og da var det å kjøre F O R S I K T I G på sommerdekk dit jeg skulle. Egentlig liker jeg best å flate ut i godstolen på mandager, med "God morgen Norge", kaffe og strikketøy. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i mandager, i likhet med Pusur og Bob Geldof (I don't like Mondays).

HÅP

Torsdag, fredag.. straks helg! Jeg vil ha en diger tulipanbukett. Søndag kommer sola tilbake, håper jeg. Den skinner allerede i bunnen av tulipanen..

PÅ HELL

Høsten er på hell, og lenge så det ut til at det ikke kom roser på rosentreet jeg plantet i fjor. Men så - plutselig en dag - var det tre flotte knopper i toppen av treet. Det er håp!

Mange har kastet sommerblomstene allerede. Jeg har ikke råd til det riktig enda. Så lenge det er flotte farger, god temperatur rundt 10 plussgrader og snøfritt, så liver blomstene opp en stakkar som ikke har hatt sommer på kroppen i 2012.

I fjor plantet jeg over 20 prydbusker i hagen. Det er ikke det at her ikke er prydbusker og trær fra før, men jeg ønsker å gjøre hagen til min. Mammas hage var et syn for øyet, især utenfor gjerdet, men på den siden har jeg enda ikke "tatt tak". Det er ikke sikkert jeg gjør det heller. "Rauva til værs" halve døgnet er ikke min greie.

Jeg har 6 digre Blankmispelbusker som min far i sin tid plantet. De har blitt veldig høye på tross at jeg allerede har vært der med hekksaksa. Finest er disse om høsten når de står der med røde blader i mange nyanser - og svarte bær.

I dag har det egentlig vært en rar og spesiell dag. Jeg har sunget med organisten på sykehjemmet. På tur hjem opplevde jeg en vakker solnedgang på tross av overskyet vær. 

Så kom jeg hjem til ferdig middag "fesk og potedes e vårres mat, sånn har det vorre, et og vær glad" med bacon og gulrøtter og mandelpoteter fra potetlandet hannes onkel Leif (89 år!). 

Deretter dro jeg på kino - gratis film - den om alzheimerrammede og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen og hans kjære Laila Lanes, som er journalist i NRK. 

Filmen ble vist i anledning verdensdagen i psykiatri som i år fokuserer på åpenhet.

Selv har jeg opplevd å være pårørende til en med alzheimer - min far - som døde sommeren 2009. Årene med alvorlig sykdom så tett innpå livet satte varige spor og var veldig lærerike og også givende. 

Filmen anbefales på det sterkeste!

Og nå har vi tent utelyset! Mørketida er vel rett rundt hjørnet...

RIPS

 

Sylting og saftig er stikkord!

11 glass rispsgele ferdig!

KANSKJE Æ SKU HEKLE MÆ EI KAKE?

Kanskje æ sku hekle mæ ei kake?

Eller - kanskje æ rett og slett sku strekk mæ ei kransekake?

Kanskje æ sku ta mæ en sjokolade? Nei, det ska æ jo ikkje ha - lenger - så da går æ heller ner og syr..

Æ kain jo gå ut i hagen og sjå på tulipanan - eller kanskje æ sku kryp te køys. Klokka e bære fem over halv fire om natta, men sola skin, Lofotveggen e klar og havet e blekkstille, så kanskje æ bære sku sett her og nyt stillheten..

BYRÅFJOTTOKRATI

Ka ska æ blogg om i dag? Æ har kje tatt nån nye bilda, men her ser dåkker farga på huset mett og de fine figuran som æ har kjøpt i Nerja i Spania. I går lært æ et nytt ord, BYRÅFJOTTOKRATI, hos en kollega som kom med kommentar på ei offentlig høring!! 

Det e nesten vindstille, det har kje snya meir, det e glatt på veian. 

Kanskje æ sku fortell ka æ har gjort i dag?

I DAG HAR Æ

* hadd to tima sløyd

* hadd en utviklingssamtale

* kalt inn til 12 fleire utviklingssamtala

* laga vaktliste til tentamen

* rydda arbeidsbordet på jobb

* planlagt tentamen i norsk sidemål

*vorr lat

* vorr på kafe med Ellinor

* vaska og bretta klea

* skifta på senger

* forberedt montering av fire løpera

* sydd glidelås i 6 sminkepunga

* hjelpa tel med middagen

* bakt brød 

og NU sett æ her med et lite glass rødvin, fordi æ fortjen det!

DET SKAL JEG

Fredag og hvilemodus, men før det skal jeg:

1. Smøre matpakker

2. Dra på jobb

3. Ha 1/2 klasse på sløyden

4. Spise matpakke

5. Handle mat

6. Kjøpe tulipaner

7. Besøke fastlegen

8. Vaske litt (bare litt)

9. Bake et par kaker (eller tre)

10. Lande i en stol

TORSDAGSNEDTELLING

Jeg teller ned! Det er mindre enn en halv brunost igjen av skoleåret. Det er fire torsdager igjen, og det er 22 skoledager igjen til det er FERIE i åtte uker. I denne perioden skal elevene utplasseres i arbeidslivet og det er et par andre ting som forstyrrer tanken. Jeg er SÅ klar for ferie! I morgen har tiende eksamen i matematikk, og jeg skal sitte eksamensvakt store deler av dagen. I morgen har min egen minstemann skriftlig eksamen i spansk (jeg kan kun et par ord på spansk - øl og vin - så jeg kan IKKE hjelpe. Han har kun håp om å få ståkarakter! Måtte han lykkes! Puh...

TID

Det er en tid for alt står det i Forkynneren i Bibelen. Akkurat nå er det tid for karakterer i ungdomsskolen. Er det karakterpress på elevene, så er det jammen press for å få satt dem også. Den siste tiden har vi jobbet natt og dag for å bli ferdig med retting, skriftlige vurderinger og karakterer. Klokka fire i dag kunne jeg SETTE STREK og slå av datamaskinen på jobb. Kvelden skal nytes, sofaen er allerede inntatt og strikketøy, bok og pledd er like i nærheten.

JENTA I SPEILET

Jeg fant et utklipp fra en gammel avis i dag. Overskriften var "Dagens dikt" og forfatteren var Liv Antonsen. Det er ganske morsomt, så jeg vil etter hvert dele det, slik at mine bloggvenner kan få seg en god latter på min og noen andres bekostning.

Man har jo så mange ting å være irritert for om dagen. Været er det som irriterer meg mest, skjønt jeg har hatt innetid siden forrige torsdag. Dagene har jeg altså tilbrakt i sofaen eller i den røde stolen eller foran symaskinen, men det er jeg selvsagt ikke irritert for. Jeg er mest irritert på været. Det har regnet i hele september og vi har hatt opptil flere høststormer. I dag var vi lovet formiddagstorden, men jeg har ikke hørt noe, så det måtte være falsk alarm fra værdamen i TV2. Jeg er også irritert fordi jeg ble syk da jeg hadde minst tid til det. Influensaen nådde også min kropp, og jeg har vært helt utslått. Nåja, ta nå ikke altfor hard i. Men siden jeg bor sammen med bare gutter (sønner), så tenkte jeg at jeg kunne tillate meg å være like syk som menn pleier å være når snørra renner. Jeg har ikke klaget så mye til dem, men unnlatt å stå på pinne, og så har jeg heller brukt kreftene på å klage til alle jeg kjenner på Facebook. Der har jeg vært meget aktiv denne uken. Til slutt er jeg irritert for at jeg ikke har plukket et eneste tyttebær i år. Jeg vet jo at den tåler ei frostnatt eller to, men tåler den ukevis med regn?

I dag har jeg imidlertid vært flink. Jeg har IKKE sydd, men jeg skal!! Jeg har tint av en fryser, vasket klær, brettet klær, strøket klær, ryddet i papirer, satt hull og satt i perm, betalt regninger, tatt noen viktige telefoner og sendt like mange sms, vasket opp og ryddet på kjøkkenet, vært ute i hagen og tatt noen bilder (mellom elingene), laget smootie, lest bok og sovet litt. Det får være bra for i dag. Middagen gjør seg selv i dag. Jeg laget ei diger panne med nordnorsk sodd i går og kan mette flere munner med det som ble igjen.

Men så var det diktet:

JENTA I SPEILET

Æ står foran speilet og ka får æ se;

ei halvgammel kjerring kor ailt hænge ned...

Kor blei det av jenta som trudde på alt?

Ho blei vel fordrevet av ailt som gikk galt...

Æ rynke på næsen og geipe en geip,

æ løfte opp brøstan og ønske mæ teip!

Da ser æ i speilet en herlig filur

som flir sæ førdærva av egen figur...

Det e jo den jenta nå'n kilo førr tung!

om kroppen har eldtes av sinn e ho ung

FULL STORM

I dag nytter det ikke med paraply. Det er et forrykende uvær, og de skjønne værdamene i TV 2 melder FULL STORM. Om få minutter skal jeg på jobb, men det frister lite å gå ut. Mange synes det er fascinerende når store bølger slår innover land. Jeg synes ikke det er særlig festlig, og nå har jeg mest lyst til å krype under dyna og bli der et par timer til. Jeg må nok bare pakke snippeska og komme meg av gårde. Halvannen mil i bil frister heller ikke i dette ufyselige været. Ha en god dag, dere! Jeg skal friste ungdomsskoleelever med engelsk. Thi-hi!