FLINK PIKE

Sist fredag var jeg på kino og så feelgood-dokumentaren "Flink Pike". Jeg hadde store forventninger til filmen, fordi jeg hadde lest litt om den og hørt / lest en del om begrepet "flink pike". Hva er å være flink? På hvilken måte synliggjøres det at man er flink? Dette handler om mer enn skolekarakterer. Hvorfor har "flink pike-syndromet" dukket opp? Er "flink pike" synonymt med å være overarbeidet, tryne, møte veggen og bli deprimert? Hvorfor har "flink pike" blitt enda en hersketeknikk blant menn i arbeidslivet? Hvilke forventninger har en til seg selv og andre? Handler flinkhet bare om intelligens, eller er det nok å være flink til bare å lage mat?
Filmen stiller mange spørsmål og kommer med noen svar.  Vi følger filmregissøren Solveig Melkeraaen og hennes nærmeste gjennom prosessen frisk, syk, frisk, tilbakefall og frisk. Den er sterk, naken og rørende og har satt i gang en interessant tankeprosess. "Flink pike" er en film ALLE bør se, og den går på kinoer rundt om i landet nå. Du kommer til å gråte, men du kommer også til å le.

 I vinter viste jeg fragmenter av et teppe jeg hadde begynt på. Målet var å bruke opp noen rester som var sortert etter farge i 6 liters brødposer. Dette handlet om SMÅ stoffbiter som noen gjerne kaster. Jeg hadde bestemt meg for å bruke dem til noe, og dro derfor til den lokale bokhandelen og kjøpte en kasselapprull (en sånn som de har i kassen på Rimi). Jeg delte den opp i strimler på vel en meter, og begynte å sy fra midten og ut til hver side. Selvsagt sydde jeg alle strimlene samtidig slik at jeg slapp å sprette opp og stryke for hver strimmel. Poenget mitt var å bruke hvert stoff kun en gang, men det holdt ikke helt. Jeg måtte holde tunga rett i munnen både mens jeg sydde og da jeg skulle renskjære. Det måtte være en halv inch sømrom utenfor strimmelkanten. Regnbuens farger var i hodet mitt da jeg skulle montere teppet, men siden jeg hadde med farger som ikke finnes i regnbuen, ble det ikke helt etter "loven". Siden lappene er sydd skjevt med vilje, ville jeg at quiltingen også skulle være skjev. Til dette brukte jeg flerfarget tråd med hovedfarge grønt. Jeg er egentlig ganske fornøyd med resultatet og at teppet ikke har kostet skjorta.

 Dette er de største føttene i Eventyrkommunen. De tilhører Mannen fra havet, vår kjære skulptur. De illustrerer at jeg nå har funnet fram sokkene etter fem måneder "på bærføtn" i skoene. Det må være ny rekord til meg å være. Det har blitt kaldere i nord, og i morges var det melis på toppene, men KUN I NORDBYGDA altså. Jeg måtte ut en tur, og da var det å kjøre F O R S I K T I G på sommerdekk dit jeg skulle. Egentlig liker jeg best å flate ut i godstolen på mandager, med "God morgen Norge", kaffe og strikketøy. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i mandager, i likhet med Pusur og Bob Geldof (I don't like Mondays).