BLÅTIMEN

 Jeg synger meg en blå, blå salme, når dagen svinger hatten til farvel,
og ror med sakte åretak mot strender, dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot,
mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.

 Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter som aldri unte ro,
men ga min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forstod.
Nå synger jeg min salme.

 Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Nå synger vi vår salme.

 Med disse vakre ord av Erik Byes "Blå salme", tonesatt av Henning Sommerro, og med de aller ferskeste bildene fra mitt fotoapparat, tatt søndag 4. januar 2015 i blåtimen midt på dagen, ønsker jeg alle lesere av bloggen et riktig godt nyttår! Måtte drømmer gå i oppfyllelse og veier bli staket ut! Måtte alle rette ryggen, stå opp for seg selv, gå for det man tror på og ikke se seg tilbake. Våg å være!

MOBILETUI OG STERK STORM

Da har jeg sydd mine første mobiletui. Jada, jeg vet at jeg ikke liker katter, jeg er livredd dem, men disse var helt ufarlige.

Jeg har sydd så mange som fem!

Imens har snøen lavet ned og dekket over snøklokkene som står i full blomst. En kjekk kar med traktor holder veien åpen ved garasjen, mens den voksne sønnen sørger for at vi kommer oss ut av huset på en ganske normal måte. 

Det er ikke normal snø, men fuktige laken som laver ned...

I dag har den såkar føket rundt og laget problemer i trafikken. I går veltet en skolebuss!

HAN KOM HELT INN

Han kom helt inn, vinteren, da han først kom, men så lot han vente på seg helt til midten av februar. I natt kom han!

Det har lavet ned med snø av det fuktige slaget i et helt døgn.

Utsikten er borte mot sør og mot Lofotveggen.

Mot vest ser det bedre ut.

Bilene er nedsnødd, for ikke å si innesnødd, så jeg kjørte meg fast på egen gårdsplass (nå har Kjell vært der med traktoren sin)...

Her er det ingen nåde, noen må ut og måke....

og imens foreviges et par nye pennal som har ligget på vent en stund.

RAVGALT INDTIL KUNST

Nordlenningen er kjent for å ha et frodig språk. Spesielt kommer dette til uttrykk når det gjelder været. Selv er jeg oppdratt til å moderere språkbruken noe, men jeg må innrømme at også jeg har et "hav" av uttrykk å ta av for å beskrive været. Jeg er nå møkklei av dette "mainsjitvere" med regn og snø og storm om hverandre. Jeg skryter av snøklokker i hagen, og nå er der snøklokker over alt, men likevel så melder både far og sønn Gislefoss og alle de andre værekspertene nye stormer så å si daglig. Jeg kan imidlertid meddele at akkurat nå skinner sola rett inn stuevinduene her. Det er faktisk også vindstille. Jeg har en halv time på meg for å få trykket ned en salat og et glass granateplejuice, og så skal jeg ut og øve til søndagens opptreden med KORalen.

NOK ER NOK

Nå er det nok! HAN går kvit! Nå orker jeg ikke mer uvær. I forrige uke var det full storm med orkan i kastene. Jeg var oppe flere ganger i løpet av natten for å telle trær i hagen. I morgen er det på'an igjen. HAN har meldt styrke 24 utenfor her. Gidder vi det? Ett er sikkert, jeg skal ikke utomhus før mandag. Kaffe, te, vin, kaffe, te, vin....

BLÅBYTUR

Sånn blir resultatet når man bare stikker lommekameraet ut av bilvinduet og knipser i fart. Jeg har jo noe så fantastisk som en funksjon på Mac'en som heter "rett opp", og det hjalp! Dette er gamle Jennestad handelssted som jeg passerer på min vei til Blåbyen. Vi har vinterferie i tre dager, og jeg fikk unna noen ærender og rakk et koselig kafebesøk med Birgit og noen runder i butikker med minstebarnet (19) på nesten 190 cm. Dette huset rommer nå kunstutstillinger og om sommeren får man kjøpt vafler og kaffe her.

I huset på bryggen er det en gammel butikk. Der inne er det mye artig å se på som vekker minner fra tidlig barndom. Noen stilbrudd er der også!!

Natt til onsdag hadde vi full storm med orkan i kastene. Jeg var oppe et par ganger og telte trær i hagen. Ingen gikk tapt. Sånn så det ut da jeg kjørte på jobb dagen etter. Stormen hadde heldigvis løyet noe.

I GÅR - IKKE I DAG

I GÅR morges før klokken var åtte og før verden hadde våknet helt, var det sånn i Farveisa.

Et nydelig vær og et fantastisk lys over Lofotveggen.

og ei sol som har gjemt seg bak Hadseløya.

Møysalen, Vesterålens høyeste fjell (ligger på Hinnøya), var badet i lys.

men I DAG: Maria og jeg skal til Blåbyen med 43 elever på speilholke og med buss. Det er fredag og vi er lovet storm. Ja, ja, sier jeg bare...

LEI AV VINTER

Æ mektig lei av vinter. Æ lika kje å gå på ski lenger.

Æ vil heller gå te fots på badestranda, for der kain main kjenn sain uinner føttern.

og main kain finn en gammel fjøs som e merka av tidens tainn.

Æ lengta ette grønt gras, sol, vår og vinterferie. Neida, æ e kje nåkka misunnelig på aille de der sør som nu har ei vekke fri... Ikkje i det hele tatt...

SOLDAGEN

Første soldagen skulle være 13. januar, men sånn ble det ikke. Lofotveggen var dekket av skyer både den dagen og de neste dagene. Jeg jobber på nordsida av bygda, og der har vi ikke sett sola enda. Fjellene er i veien. I går var jeg på en litt ufrivillig kjøretur til Blåbyen. Jeg drar nemlig ikke alltid dit av lyst, men fordi jeg har ærend. Ærendet denne gangen finnes på siste bilde. I løpet av den vel seks mil lange kjøreturen stakk imidlertid sola fram, jeg stoppet og fikk fanget den med det lille digitale kameraet.





og med ryggen til sola fikk jeg tatt dette bildet:


men så var jeg framme ved målet, det var nesten mørkt og ærendet kunne utføres..

NOK E NOK!

Nok e nok! Det e nok sny nu. Han har snya i ett sia i natt og nu e det betterde nok! Æ har vorr ute og måkka. Æ vart varm, svett, våt og mektig irritert. Han lava ned. Vi e kje vant te dettan i desember. Vi e like spent kvært år om det blir kvit jul, og det e slettes ikkje bestandig at det blir det. Æ trur førsyne mæ han har snya tyve centimeter sia i går. Så nu e det nok!

Men e det nok brød? Æ har bakt ni digre brød, men det e slettes ikkje sekkert at det e nok..

MØRKETID

"Vi to skal gå i motvind imot nattsvart mørketid, men æ e kje redd for mørket når du hold i handa mi", sang Trygve Hoff. Mørketida er faretruende nær.

og det er fortsatt et lite solgløtt, sånn av og til i hvert fall.....

"Huttetu, hvor kaldt det er, det er skjerf og votters vær. Rim i busk og rim i trær, rim i denne visa her"... Vakkert?

MORGENLYS

Jeg skryter ofte av at jeg kjører i et "maleri" på vei til og fra jobb. Nå siger mørketiden nærmere og nærmere, og det er allerede mørkt når jeg kjører hjem. Om ca. 14 dager forsvinner sola for ikke å komme tilbake før 13. januar. Det er ei tung tid vi går inn i. Det er godt at en er et opptatt menneske...

Fjærvollsanden byr ikke på en dukkert akkurat. Der er det nok iskaldt i vannet. Men fine bilder blir det - uansett årstid.

FRA VÅR TIL VINTER TIL VÅR

skulle dette innlegget hete, men så vil ikke Mac'en laste opp flere bilder, så da blir det bare halvparten som kommer med i denne runden. Innleggene mine blir stadig etterlyst, så det må vel bety at de blir lest av noen der ute. Jeg kan trøste alle lesere med at vi har hatt en vakker dag i Vesterålen med en temperatur til å overleve i, med snøklokker og krokus i hagen og gamla sjøl på sofaen i tre timer i ettermiddag. Det kalles å være tirsdagssliten! Tirsdager er det nemlig full rulle med seks undervisningstimer, inspeksjon i matpausen og møte i to timer etterpå. Da ser en sofaen i hver eneste sving de 20 minuttene det tar å kjøre fra jobb og hjem.

Bildene er ikke tatt i dag, men i påsken, som folk der sør misunner oss som bor her nord. I forrige innlegg skrev jeg at jeg var syk i hele påsken, og det er stemmer, men jeg var noen korte turer ute med fotoapparat likevel. Jeg ble jo bedre og bedre og bedre.... i alle fall etter at jeg hadde begynt med penicillin og hostesaft og sånt. Og jeg gjennomførte sangen i kirka 1. påskedag, ikke med stil, men dog,.....Svinøya ser vi her..

Og dette er blå himmel. BLÅ HIMMEL!! BLUE SKY!!

Men dette da, hva er det? Jo, det er det vi våknet til forrige helg! Kong Vinter var ikke ferdig med å drysse sitt englestøv over oss, ikke er det aske fra Island heller, men ekte snø. Bildet er tatt ut gjennom soverromsvinduet. Det er ikke akkurat stygt, men... Ja, bildet er jo fint, da.. Og jeg kan berette fugleinteresserte med at sjura har bygget seg et digert reir i ett av de to grantrærne. Hun bygger høyt i år, sjura, og hva betyr så det? "Det er vårdag i skogen, det spretter og gror, og sangen du hører er fuglenes kor. Det er dompap og sisik og meiser og stær, og de traller og synger i alle slags vær. Tralala, tvidelididi....."

KVELDEN LISTER SEG PÅ TÅ..

Jeg lar helgen passere i revy, mens kvelden lister seg langsomt på tå og lakenskrekken etter jula ser ut til å vedvare til langt uti januar. Denne helgen har jeg både hatt besøk og vært i besøk, jeg har vært ute på glattisen og jeg har trådt på bar mark. Sånn er det å bo i Nord-Norge. En vet aldri hva slags vær det er "om ei stund". Ettersom jeg bedrev mobbing av forfrosne østlendinger i forrige innlegg, må jeg bare beklage om noen følte seg tråkket på tærne. Det nordnorske været blir aldri viet så mye spalteplass som kuldegradene der sør. Men vi er vant til å ha et vekslende vær, og for så vidt også et vekslende humør (sett i forhold til været), og sånn er det bare. Jeg tillot meg å vise et siste bilde av julekakene. Det er ikke tomt i boksene, ingen må tro det, men jeg har funnet ut at jeg skal sette et fat foran min kakesultne sønn av og til, så kanskje de forsvinner sakte, men sikkert. Til i morgen har jeg lagt i en boks for å ta med på jobb. Andres kaker smaker da bedre enn egne.
Jeg ble møtt av tom brødboks i morges og har en viss mistanke om at en 18-åring har vært på ferde i nattens mulm og mørke (Dagobert..). Jeg startet derfor Kenvudden før jeg var skikkelig våken, og resultatet ble noen få groviser (grove rundstykker) og her er oppskriften:

4 ss smeltet margarin

5 dl lunken melk

50 g gjær

2 ts salt

7 dl grovbakst

6 dl hvetemel

Ha alt samtidig i bakebollen og kjør deigen til den slipper bollen. Hev den ei stund og bak ut 15 store og gode rundstykker som du hever 45 minutter på platen. Stek ved 225 grader i 12-15 minutter.

Og mens jeg var i gang og hadde bakesakene fremme, så ble tre gode grovbrød til etter hvert. Det er renspikka juks: 1 pose dansk brødblanding og 1 pose kornbrød + 3 dl grovbakst, 2 pakker gjær og 15 dl vann, og det blir nok til å fylle tre STORE former.

Jeg har også rukket årets første Blåbytur, og det var ikke bare bare, og i den grad jeg kom meg helskinnet hjem, så hadde jeg med meg 4 lekre blå stoffer, et musikkstoff og et bamsestoff. Jeg har visst litt av de blå fra før, men pytt, pytt. Jeg har en PLAN, som Egon Olsen sier.
For her ser dere hva som møtte meg da jeg kom ned på veien. SPEILHOLKE!! Og på dette føret skulle jeg kjøre 7 mil hver vei. Etter å ha kjørt en mil, sto en bil OPPI kommunens eneste rundkjøring, og halvannen mil senere hadde en annen bil kjørt i grøfta, og jeg tenkte "korsn ska dettan gå?". I det fjerne så jeg imidlertid et orange lys som blinket, og det var strøbilen. Med den foran meg og med særdeles sakte fart kom jeg meg fram i tide til å nå.....
min tremenning og faste frisør, og her poserer hun velvillig med parykk foran selveste Britt Boutros Gali.
og ny på håret, med rødlilla striper går jeg en av årets travleste uker i møte (karakteroppgjør). Men hvor er krøllene? Slettetang er fasiten!