"Da klokka klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, og glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på ei snor, og ingen av oss sa ett ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen to og to." Ja, da er vi i gang igjen med nytt skoleår, nye elever og blanke ark. Denne gangen er Steinkjerringa satt til å gjøre ting hun ikke kan! Det føles ihvertfall slik. Men kabalen skal gå opp, så da må også steinkjerringer gjøre som sjefen sier, dog noe motvillig. Første skoledag er unnagjort, men uten elever, for god planlegging må til. Det var så tungt å stå opp i morges at steinkjerringa sloknet som et lys i den røde stolen da hun kom hjem, og middag ble det ikke før etter mørkets frembrudd. Kvelden har for øvrig vært brukt til å pakke ut og se over godbitene steinkjerringa fikk med seg fra hovedstaden og områdene rundt. Det skal sies at det finnes noen godbiter som ikke er foreviget. Disse skal forbli en hemmelighet inntil videre. På det første bildet er kalenderen - ny og ubrukt - men av kategorien "må ha".
Innimellom blir det noen runder på en lue i Alpaca-garn fra Garnstudio. Steinkjerringa legger opp 85 masker med dobbelt garn på pinner nr 4 og minker med 10 masker på hvert glatte felt etter at 6 vrangriller a 4 riller er strikket. Hun begynner med 8 omganger glattstrikk og deretter 4 omganger vrang og 4 omganger rett osv. til luen er ferdig. Den har VELDIG god passform og Steinkjerringa har strikket mange..
Sju luer er allerede ferdig, og den åttende er på gang.
Det var Kathrine selv som var på Kathrines Quiltestue sist torsdag. Jeg synes det er kjempetrivelig å besøke deg i butikken. Nå er det over ti år siden vi møttes for første gang i Bodø. Det er så hyggelig å bli møtt med et "Neimen, er det deg?" Kathrine er ekspert på å finne akkurat det jeg vil ha. Jeg klarer det utmerket selv også, det er ikke det, men det er godt å få litt veiledning.
Jeg var også på Lappemakeriet som har fått ny og større butikk på Bærums Verk. Anne Kjersti var det som tok imot meg i døra, og jeg fant litt av hvert hos henne også.
Noen inspirerende hefter, bøker og mønstere må man ha med seg hjem. Åååå, hvor jeg gleder meg til å bestemme meg for hva jeg skal begynne på. Det er mye artigere å begynne enn å fullføre. Er det noen andre som har det slik??
Tro endelig ikke at jeg ikke finner flere inspirasjonskilder når jeg er ute på egen hånd i hovedstaden. På Panduro blir jeg ikke gjenkjent, ei heller på Norway Design, men stikker jeg nesen inn hos Steffens, så er det Siv som møter meg med et hyggelig "takk for sist og nå er det lenge siden.."
Disse to mønstrene kjøpte jeg hos Kathrine. Jeg har alle stoffene som skal til og garn til å brodere med har jeg arvet, så jeg trenger ALDRI MER å kjøpe det.
Derimot trenger jeg snorer og tråd, og Lise var så elskverdig at hun inviterte meg med til Stoff og stil i Drammen. For en gangs skyld brukte jeg vettet, og dette er alt jeg rasket med meg derfra.
