mandag 23. mars 2015

SVOLVÆR - LOFOTEN - LOFAST

 Forrige helg var vi i Svolvær. Konsert med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge var trekkplasteret, Sinatramusikk. For å komme til Svolvær må vi ikke lenger ta ferge. Fastlandsforbindelsen Lofast gjør at vi er i Svolvær i løpet av to og en halv time.
 Det bør helst være fint vær når vi kjører på Lofast. Naturen er spektakulær og vakker gjennom Raftsundet, hurtigruteleia, men denne dagen var det overskyet.
 Flotte veier, nye broer og tunneler snor seg gjennom det vakre landskapet. Her er Vesterstraumen.
 I Austnesfjorden lå et femtitalls båter og fisket skrei (gyteklar torsk) denne lørdag formiddagen. Der var båter i ulike størrelser, yrkesfiskere og hobbyfiskere side om side, sikkert.
 Ettersom kulturhuset og hotellet ligger fast i hverandre, kunne vi gå tørrskodd fra det ene til det andre. Dog var det ikke så mye snø i Svolvær som det pleier å være på denne tiden av året.
 I denne bygningen, Råfisklagbygningen, jobbet jeg fra jeg var 18 til jeg var 21 år. Likningskontoret lå på toppen, og der var min aller første arbeidsplass. Her lærte jeg å skrive selvangivelsen og har selvsagt gjort det siden :). Politiet, Sivilforsvaret og Råfisklaget hadde også kontoret her.
 Det er fint å ha "room with a view". Denne gangen vendte utsikten mot byen, og vi gikk glipp av hurtigruteanløpet på sør og nord denne lørdagskvelden. Kafeer og restauranter har satt et nytt preg på byen. Her kan man velge og vrake.
 Svolvær kirke er nesten det første man ser når man legger til kai med hurtigruten. Jeg har vært i denne kirken i mange anledninger, konserter, barnedåp, konfirmasjon og begravelser. Jeg har også spilt der selv med Svolvær Musikkforening. Midt på torget var drosjesentralen i et rundt hus, og fergekaien med ferge til Skutvik i Hamarøy var også her. Nå er alt dette ryddet vekk, og det har blitt en langt penere by.
 Svolværgeita er et yndet fotomotiv, og tullete klatrere har som sport å hoppe fra det ene hornet til det andre.
 Her er Svolvær by sett fra Svinøya. Jeg måtte en tur over dit, for det var turmålet med venninner da jeg bodde i byen. Vi valset ofte utover til moloen med gitarer og sangbøker.
 På Svinøya finner man gallerier, restaurant og rorbuer, både gamle og nye. De røde og hvite rorbuene under er nybygd siden sist jeg var der.
 I det herskapelige huset under bodde politimesteren. Han var pappas sjef, så her har jeg vært sammen med foreldrene mine og fått god servering. Det var artig å se at huset har blitt tatt vare på. Jeg husker skjeve vegger, dører som knirket og flotte, gamle møbler.
 Det er idyll uansett hvilken vei man snur seg her på Svinøya, som disse gamle rorbuene ytterst ute på svabergene.
 Siden det er midt i sesongen, henger fisken på hjell, kjøtt er kjøtt og fisk er mat, og grillet tørrfisk har blitt en delikatesse her nord. Det lukter "peng", sier vi.
 Søndag formiddag gikk veien hjem igjen, og denne dagen var det sol fra skyfri himmel. Jeg vet ikke hva fjellet heter, men hvitt og fint var det, og like mange fiskebåter var det i fjorden, men denne gangen var det fjellet som fikk fokus.
 Møysalen er det høyeste fjellet i Vesterålen. Det ligger på Hinnøya, Norges største øy. Jeg har ikke vært på toppen, og jeg tror heller ikke at jeg skal dit....

tirsdag 17. mars 2015

TEPPER OG SÅNT


Etter å ha sortert alle restene mine i brødposer, fant jeg på at jeg skulle sy et dobbelt sengeteppe. Jeg liker å gå utenom "rammene", og ville bruke opp noen kvadrater som hadde ulik størrelse, så jeg begynte bare å sy rundt og rundt som om det var en vanlig log cabin, mer eller mindre uten mål og mening. Jeg skar rutene til med den linjalen som er 9,5 x 9,5 inch. Underveis fant jeg på å skjære noen av rutene skjevt i ekte "wonky log cabin"-stil. Disse spredte jeg jevnt utover teppet. Der er altså ingen riktig skjeve ved siden av hverandre. Jeg ville ikke at noe skulle stemme, så jeg vred rutene rundt slik at firkanten i midten ikke ble liggende på rekke. Som dere ser har noen av stoffene stort mønster. Dette skaper liv i teppet.

 Noen av de grå og gule stoffene kjøpte jeg inn i sommer med tanke på et slikt teppe. Jeg har nemlig gått svanger med dette prosjektet i lang tid. Men nå er det ferdig, og noen andre skal få ta jobben med å quilte det. Til og med Sacre Ceur er med i teppet.
 I forrige uke fylte en venninne 50 år. Hun er skikkelig bortskjemt, har i alle år fått frokosten servert i sofaen, så da tenkte jeg at hun kunne få et lite slumreteppe til å ha over seg. Jeg hadde en hel boks ferdig kuttede tumblere, så det var bare å smelle dem sammen, sette kant rundt og quilte det. Dessverre rakk jeg ikke å få det ferdig til selskapet to dager før dagen, så hun fikk også en times arbeid i gave (halvannen meter lukkekant gjensto). Sånn kan det også gjøres!

Det er mange forskjellige grønnfarger i dette teppet, fifty shades of green, minst, og mange av stoffene er fra tidlig nittitall, nostalgi, med andre ord.


Jeg syr stadig vekk penal, og her er det noen med gravemaskiner og noen med sjørøvermotiv. Der er sikkert en gutt eller to som har lyst på et Kaptein Sabeltann-penal.


Jeg har også sydd noen flere strikkebager. Jeg ga noen bort til jul, og noen av disse er allerede solgt. Det er en lur ting å ha når man skal ta strikketøyet med på tur.