2009 er på hell og om få timer går vi inn i det nye året som står ubrukt og fylt av nye og kreative muligheter. Hans Majestet Kongen taler i dette øyeblikk, og han er opptatt av å berømme hverdagshelter og de som gjør en innsats for andre mennesker.
Vi som bor i Nord-Norge har hatt en høst og en førjulstid som vi sent vil glemme. Jeg har vært ute og foreviget den eneste snøflekken som finnes i min hage. Himmelen er fortsatt skyfri, og det har den vært i mange uker. Om 13 dager skal vi se sola gjennom Gimsøystraumen helt til venstre på bildet.
Det er ikke noe å si på utsikten fra mitt ringe hjem, som i anledning jula er lyssatt mer enn det pleier å være. Bak huset, oppi Klubben, satt tre ørner og speidet. Ganske ofte seiler ørnene over hustaket og utover fjorden.
Jeg har brukt denne årets siste dag til å sove, slappe av og synge i kirken. "
Det er godt å være stille" var en av sangene, nr. 905 i Salmeboka. Denne gangen fikk det lille koret vårt hjelp av en flott tenor som plutselig bare sto der og ville være med. Tenoren var ingen hvemsomhelst, for det var selveste
dirigenten til St. Hallvard-guttene i Oslo, Hans Martin Molvik. Han er også kantor i Drøbak og Frogn, men har forvillet seg til Bø for å feire nyttår.
Godt nyttår til alle som er innom bloggen min, og en ekstra takk til alle dere som enten følger bloggen eller kommenterer innleggene mine. Jeg setter stor pris på responsen jeg får!
"Det ringer, det ringer til midnatt i tårnet, og klokkene slår: God natt, gamle år!
God dag, nye framtid som lyser mot vår, som lyser mot vår.
Hva du vil oss bringe av sorger og gleder, det vet vi'kke nå, så kom, la oss gå,
for vi to i sammen skal høste og så, skal høste og så."
