HAGEN MED SI GRØNE HUVA, FOSTRAR MANG EIN RAUDLEID SON

Linjene i overskrifta er fra Aasmund Olavsson Vinjes dikt "Tyttebæret", som jeg lærte på folkeskolen. Jeg er spent på om jeg får modne bær i år. Blåbæra har tørket inn, rips og solbær er ikke modne, og tyttebæra er ikke i nærheten av å begynne å bli rød.

Bildet over og under ble tatt på Fagerstrand på Nesodden siste dagen i juni. Dette er siste dagen i august!

Kanskje på tide å innse at det er i Nord-Norge jeg bor!

I går var det 19 grader her. I dag regner det i bøtter og spann. Det er gudsjelov fredag. Om noen timer tar jeg helg, gjett om jeg tar helg! 

SPILLERNY BUTIKK

I kveld, da vi kom heim fra planleggingsdag på jobb, lå denne posen på portstolpen med hilsen fra RIMI. Rimi åpner nemlig ny butikk her i Bø i morratidlig klokka ni.

Vi var jo spent på om det lå "nokka godt" i posen, sjokoladesultne som vi er, men - her var det potetmos i pose, maskinoppvaskmiddel i pose, tannkrem på tube, Frielekaffe i pose og tomatpure på boks + fire reklameposer med shampo og balsam.

Veldig snilt og overraskende.

Lykke til med nybutikken, Sølvi og Jan, Inger og Pål og alle de andre smørblide som jobber i butikken! I'll be there!

BACK IN BUSINESS

Først av alt må jeg få takke for alle de flotte kommentarene på de to forrige innleggene. Jeg er skjønner at mange setter pris på å få være med på småturer i de vakre omgivelsene jeg er så heldig å bo i. Endelig ser jeg det også selv! Jeg har ikke vært så aktiv på bloggen som jeg skulle ønske den siste tiden. Vi har forberedt skolestart for 44 flotte åttendeklassinger. Det var egentlig greit å begynne på jobb igjen etter tidenes verste sommer med hensyn til vær. De siste dagene har værgudene vist seg fra en annen side, og selv om det er kaldt om natten og morgenen, så har det vært tilløp til sol innimellom sånn utpå dagen.

Det er frodig og fint utenfor ungdomsskolen nå. Vår flinke vaktmester planter og styrer, så vi har både busker og blomster.

Grønn base var forrige onsdag klargjort til å ta imot 44 nye elever. Alle har sin arbeidsplass i dette rommet, og i tillegg har vi to undervisningsrom, grupperom, arbeidsrom for lærerne, garderobe og to toaletter i basen. 

I sommer ble kommunevåpen og skilt hengt opp på framsiden av skolen.

Av idehistorikeren Guttorm Fløistad lærte jeg at ungdom bør ha noe å holde i, gjerne noe å bite i, hvis du virkelig skal få dem til å lytte. Gudrun sine ferske skillingsboller gjør susen! Trine hjalp til å bake ut!

Det er ikke lett å få ungdom til å plassere skoene sine pent, men hos oss tar alle av seg utesko i inngangspartiet. Her har den nye klassen satt alle sko på geledd den første skoledagen, og det FØR noen hadde sagt noe. O, sier jeg bare: - Måtte det vare!

SVOLVÆR I MITT HJERTE

Svolvær har en spesiell plass i hjertet. Jeg var der hver eneste sommer som barn, rett og slett fordi jeg ble sendt dit med hurtigruta på ferie til tante Else og onkel Harald. Den eneste måten å komme seg til Svolvær den gangen, var med lokalbåten eller hurtigruta. Det gikk ikke an å kjøre dit, veien kom ikke før på midten av sekstitallet inkl. ferge fra Melbu til Fiskebøl. Etter at Lofast kom, tar det oss to og en halv time, så er vi i Svolvær sentrum i Vågan kommune.

Jeg fikk ikke lov til å reise alene til Svolvær, min mormor var vanligvis reisefølge, men så ble jeg gjerne igjen, for tante Else fikk ikke barn før jeg var seks år, og da var det kjekt å låne meg. 

Svolværgeita er Svolværs kjennemerke nr. 1. Mine tidligste minner fra Svolvær er kuleisen på meieriet, besøkene hos Rødsand bokhandel, jeg fikk bøker, glansbilder og legoklosser. Ingen her i Bø hadde lego, så det var godbiter å ha med hjem. 

Og så fikk jeg BRUS!

Brus var ikke hverdagskost hjemme hos oss, men jeg fikk en flaske rødbrus til St. Hans, og da slo jeg en spiker gjennom korken slik at brusen varte hele kvelden. 

Langs kaien var det før bilverksteder og fiskeutstyrsforretninger. Ved kai lå der fiskebåter på rad og rekke. Nå er det moderne leilighetsbygg med restauranter og souvenirbutikker i 1. etasje og flotte lystbåter ved kai.

På Anker brygge finner vi et flott turistanlegg, og Rica hotell ligger fint til uti havet vis a vis der hurtigruta legger til.

Som attenåring visste jeg ikke helt hva jeg skulle ta til med, så da søkte jeg - og fikk - jobb på likningskontoret her i byen. Jeg ble i to år, og da hadde jeg fått nok av sure klienter som skulle klage på skatten eller ha utskrevet frikort.

Noen år senere var jeg tilbake - på besøk - og merkelig nok så var ingen ting forandret der inne. De ansatte var stort sett de samme, og alt sto plassert der det hadde stått da jeg forlot.

"Dere har vel data der du er", sa en av saksbehandlerne, og det hadde vi!

Det er antakelig store penger å tjene på å ta turister med ut til øyene  eller til Trollfjorden. De går i skytteltrafikk, gummibåtene.

På Restaurant Kjøkkenet er det god mat og god service. Jeg har spist meg overdådig mett flere ganger her inne, men denne gangen var døren stengt. 

Da jeg var barn, spiste vi på Kaffistova!

Svolvær kirke er nesten det første man ser når man kommer inn med hurtigruta. Jeg har vært der mange ganger, i konfirmasjon, barnedåp og begravelse. Jeg har også spilt baryton der inne - med Svolvær Musikkforening..

På hjemturen langs Lofast hadde tåka lettet såpass at vi fikk flott utsikt til Vesterålens høyeste fjell, Møysalen. Det går guidede turer dit hver sommer. Jeg skal ikke!!

Og da vi kom til Raftsundet, kom akkurat hurtigruteskipet Midnattsol seilende under broen. Det var prikken over i'en for den delen av reisefølget som aldri hadde vært i Nord-Norge før. 

"Æ hadde bestandig den drømmen da æ va ei lita pie ved en diger fjord, om å få reise med ei hurtigrute dit æ en gang skulle....."

EN DE LIG!

Da en slektning, bosatt i Rogaland, ville ha oss med til Lofoten, var  vi lette å be. Vi var der i først i juni, men Lofoten blir man aldri ferdig med. Vågakallen som er et fjell ved Kabelvår, er et yndet fotomotiv. Jeg har et oljemaleri av fjellet, malt av kunstneren Odd Helmersen.

Målet denne gangen var Henningsvær, og her leide vi rorbu. Midt i bildet ser vi moloen med svære steiner som skjermer mot storhavet. I denne havnen lå ofte MK "Havleik", nr. 5 av Bø, som min bestefar eide, og der også Jorills far og bestefar og min onkel var ombord når de var på vinterfiske etter skrei. 

Det er smalt og trangt enkelte steder i havnen, hvor lystbåter og småbåter rår grunnen på sommerstid.

Vi var skrubbsultne da vi ankom Henningsvær. Vi hadde jo kjørt hjemmefra via Lofast grytidlig denne morgenen for å få mest ut av dagen.

Et par moderne "godtebutikker" for damer var målet etter hvert. Vi var der to ganger!! I begge butikkene var det hyggelige damer som kunne fortelle at de også hadde andre jobber, for turisme var ikke nok å leve av her i fiskeværet.

Den ene hadde lagt til rette for "mannfolkan". Her kunne vi parkere de to vi hadde med!

Mors Hus falt mest i smak hos meg. Her fant jeg litt av hvert jeg kunne ha lyst til å bruke penger på, men jeg brukte vettet og endte opp med et flott serveringsbrett, en løper til salongbordet og en gryteklut i en spesiell hekleteknikk (som jeg fikk lære i butikken).

Her inne får man rett og slett fargekick, jeg kunne kanskje ha kjøpt ALT der inne!

Jeg vet ikke hvem som har sydd disse gryteklutene, men veldig fine og forseggjorte var de (og jeg har mønsteret).

Her er utsikten den andre veien, og utsikten fra rorbua vi leide.

Henningsvær hotell er flott der det ligger inneklemt mellom rorbuer og fiskemottak.

Vi bodde på Fiskekrogen, et sted med en flott restaurant og hyggelig betjening.

Det var et yrende fugleliv på holmene rundt.

Mange av de fastboende bor stort og flott. Dette huset virket helt nytt, rene sørlandsidyllen.. Vakkert!

Tåka vi hadde rømt ifra her hjemme, lå og lurte ute i fjorden. Er det ikke rart, når vi først får noen finværsdager med temperatur opp mot 20 grader, så ligger tåka der ute og ødelegger alle formiddager. 

Den forsvinner heldigvis utpå dagen, men...

Dette inngangspartiet var så flott! Når man nesten ikke har tomt og sette huset sitt på, så går det an å gjøre noe stilig ut av inngangspartiet. 

Vårt hyggelige reisefølge!!

Stas å oppdage en diger palle med tørrfisk bound for Italy!

Grillet tørrfisk, mmm...

IRRITERANES

Snyen kom 14. februar! Sommarn kom 13. august! Tåka kom også!! Æ sprekk snart! Det har vorr en mainnsjitsommar!


- Posted using BlogPress from my iPad

JASMIN

Jasmin må være den vakreste busken som finnes. Jeg vet ikke helt om den trives i Nord-Norge, på tross av at Golfstrømmen gjør det ganske mildt her i traktene. Jeg er imidlertid villig til å prøve, så til neste år setter jeg himmel og jord i bevegelse for å få ta i en sånn. 

Det er ikke sikkert jeg får den til å blomstre som den gjør sør i landet, men jeg er villig til å prøve. 

I dag kunne det vært bursdagen til min far. Han hadde fylt 93 år om han hadde levd. 19 dager før 90-årsdagen var det slutt. 

Vi hadde alltid bløtkake med jordbær på bursdagen hans, og huset rant fullt av folk.

Rundt forrige helg var det 30 gjester (ikke samtidig) til bords her, for det meste feriegjester, og veldig hyggelig var det å treffe slekt og venner man ikke ser så ofte lenger.