PÅ HELL

Høsten er på hell, og lenge så det ut til at det ikke kom roser på rosentreet jeg plantet i fjor. Men så - plutselig en dag - var det tre flotte knopper i toppen av treet. Det er håp!

Mange har kastet sommerblomstene allerede. Jeg har ikke råd til det riktig enda. Så lenge det er flotte farger, god temperatur rundt 10 plussgrader og snøfritt, så liver blomstene opp en stakkar som ikke har hatt sommer på kroppen i 2012.

I fjor plantet jeg over 20 prydbusker i hagen. Det er ikke det at her ikke er prydbusker og trær fra før, men jeg ønsker å gjøre hagen til min. Mammas hage var et syn for øyet, især utenfor gjerdet, men på den siden har jeg enda ikke "tatt tak". Det er ikke sikkert jeg gjør det heller. "Rauva til værs" halve døgnet er ikke min greie.

Jeg har 6 digre Blankmispelbusker som min far i sin tid plantet. De har blitt veldig høye på tross at jeg allerede har vært der med hekksaksa. Finest er disse om høsten når de står der med røde blader i mange nyanser - og svarte bær.

I dag har det egentlig vært en rar og spesiell dag. Jeg har sunget med organisten på sykehjemmet. På tur hjem opplevde jeg en vakker solnedgang på tross av overskyet vær. 

Så kom jeg hjem til ferdig middag "fesk og potedes e vårres mat, sånn har det vorre, et og vær glad" med bacon og gulrøtter og mandelpoteter fra potetlandet hannes onkel Leif (89 år!). 

Deretter dro jeg på kino - gratis film - den om alzheimerrammede og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen og hans kjære Laila Lanes, som er journalist i NRK. 

Filmen ble vist i anledning verdensdagen i psykiatri som i år fokuserer på åpenhet.

Selv har jeg opplevd å være pårørende til en med alzheimer - min far - som døde sommeren 2009. Årene med alvorlig sykdom så tett innpå livet satte varige spor og var veldig lærerike og også givende. 

Filmen anbefales på det sterkeste!

Og nå har vi tent utelyset! Mørketida er vel rett rundt hjørnet...