HEIMHUSAN

 Dagen i dag e en dag æ har gleda mæ te. Sia æ e litt over middels interessert i interiør, hadde æ store forveintninge te nybutikken hennes Lotte. Ho Lotte og mannen e ækte tebakestrømmera (sånn som mæ), og etter mange år i hovedstaden (og Dublin) har de nu pakka sneppeska og fløtta heim, heim te Bø, kjøpt sæ hus og overtar malebutikken etter Lotte sin pappa og starta en kjempekul interiørbutikk som har fått navnet heimhusan. Nybutikken åpna i dag klokka ti, og klokka va kje meir einn sju over ti då æ va der med ei rød rose, litt sjokolade, fotoapparatet og bankkortet. Æ hadd nemlig hørt på bygda at ho hadde tatt inn en vare som va meint for mæ. Men æ vesst jo ikkje ka det va.

 Æ va kje aleina. Ho Lotte hadde pynta butikken med ballonga og blomster, og der strømma stadig vekk inn folk. I døråpninga fikk vi et glass sprudlevann, og mora, ho Inger, sto der stivpynta og fin og va te god hjelp på åpningsdagen.

 Han far sjøl, han Pål Børge, luska ennu rundt i malebutikken, men æ har latt mæ fortell at han ska legg inn åran og overlat roret te ho Lotte og han Robert.

 Mykje blomster strømma på. Æ hadd sett for mæ at ho mått ha nåkka stæsj utafor døra, og det hadd ho.

 Æ fainn fort ut kaffør en vare som va meint te mæ. Æ trengt kje å tenk mæ om heiller, for her sto ho, dama mi, og nærmest ropa på mæ. HO DER KRISTINA, skribenten i YDERST va også der med fotoapparat. Det va forresten ho som fortælt om dein varen som va meint te mæ. Ho har vorr på besøk en gang, så ho har nok skjønt ka æ lika. De fikk sæ en god latter då æ tok te puta og sa: -Dein ska æ ha! Æ så kje på prisen en gang, ikkje då men seinar!!

 Det va litt a kvært æ kuinn tenk mæ i deinnan artige butikken, og det grønne i det glasset øverst te venstre e URTESAKSE. Det va tre blad på dein. Smart! Æ ser kje bort ifra at nån blir å få ei sånn i julegave, for det vart fleir enn ei med mæ heim!

 Lysløkte og servietta, glass og vasa og lys va plassert flere plassa, alt etter ka slags farge ho ville fremhev. Det gikk mykje i blått, grått, brunt og hvitt. Æ trengte en sekstiårsgave, og æ fainn det!

 Ho Inger og ho Lotte va mektig stolt av butikken, forståelig nok, og det gikk etter på glassan med sprudlevann. Æ førr min del fikk to glass.

 I et hjørne av butikken oppdaga æ damestæsj, smykka og ting te badet. Ho hadde te og med tatt inn næggellakk i en masse fine farge, "46 shades of red", lilla, blått. Årets farge, blågrønn hadd ho ikke (surmunn).

 Næggellakken sto plassert i dertil hørende skrin eller på rad og rekke i et gammelt skap som ho har arva etter tippoldefaren. De hadde mala skapet svart utvendig.

 Under næggellakken va det handduka i duse, fine farge. Æ fikk faktisk løst på nye, men så fainn æ ut at æ må slit litt te på de æ har. Det heinn av og te at fornuften slår inn.

 Ho Lotte hadd tatt i betraktning at det snart e påske. Det passa jo godt med en gul O, hvis main ikkje vil slå tell med et knallgult kubbelys.

 De svarte og kvite putn oppi hjørnet e siste skrik, har æ lest. Det va meir i den stilen rundt omkreng.

 Te og med en ørlappstol hadde ho fått plass te sammen med nåkka stæsj i sølvfarge.

 Men her, ser dåkker, her e prekken over i'en for ei strekkedame som mæ. Her e nemlig kaffekrus med flættemønster. Æ ska ha sånne, det e bra sekkert. Æ må vel berre løp og kjøp før de blir borte. Rita, ønska kje du dæ sånne te jul?

 Eiller kanskje en "LIGG UNNA, DET E MIN KOPP! Ser du kje at dein e MIN!

 Ka med ei ny pute te 17. mai? Æ kain kje sei at den passa heilt inn heime hos mæ, men æ syns ho va kjempefin.

 Her e verdens største leselampe for golv. Råstilig. Den kan æ egentlig ha....

 Te og med golvet va kult. Æ mått kjeinn om det va laga av tre, men det va det ikkje. Stilig! Men ettersom æ va der med fotoapparatet, så mått æ jo ta et bilde av malingsboksan hannes Pål Børge. De står på geledd i anledning at det e 30 år sia han åpna malebutikk i Bø. Løkke te, Lotte og Robert! Æ heia på dåkker! Vi e glad for at ungdomman kjem heim og ser verdien i å sats på landsbygda.