17. mai og litt til

Fredag tok jeg tidlig kveld. Jeg var så spent på hvor mye som var gjort med huset. Det er så å si ferdig innvendig - oppe i 2. etasje - og nå var det gjort klar til vasking. Kun ett vindu er skiftet i 1. etasje. Om en uke eller to kan vi flytte inn, og nomadetilværelsen er over for denne gangen. Jeg gjorde meg klar til å feire Grand Prix med ett flagg i hver hånd. Aldri har jeg vært SÅ våken en fredagskveld, som jeg var denne kvelden. Bunadskjorten min brant opp, så jeg hadde ingen skjorte å stryke. Dessuten - bunaden har nok krympet i skapet?!? Før jeg kom så langt, og da jeg var ferdig med befaringen, opplevde jeg en ny brann i mitt nære nabolag. Dette er en smie. Smed Johan jobbet der da jeg var barn. Det var morsomt å se når han jobbet. Smia var verneverdig, ca. 150 år gammel, og nå er den ikke mer. Det er synd at slike kulturhistoriske skatter går tapt.

Jeg satt som nevnt klar med mine to flagg og heiet på Alexander. Ikke visste jeg at Sture i Musikkforeningen hadde en plan hvis Norge vant. Så jeg satt bare der med mine to flagg og mitt broderi.

Så kom dagen som store og små hadde ventet på. Jeg hadde kun en oppgave denne dagen, å dirigere barna gjennom "Kor Arti' potpouiet" med 17. mai-sanger. Våre rumenske sykepleiere (mine elever som lærer norsk) fikk oppleve sin første 17. mai i strålende sol. Musikkforeningen overrasket med å spille vinnermelodien fra MGP. De har en dirigent som sitter oppe om natten og arrangerer nye melodier. Ka då??? Om ettermiddagen ble det deilig middag på restaurant - og bordet var pyntet med hvitveis og flagg.

Bø musikkforening

Ringstad Sjøhus