DE 4 ROSER

Dette er nordnorsk idyll på sitt aller beste. Det er grytidlig torsdag morgen og jeg eier bil nr. 1 i det som etter hvert skal bli en fergekø. På denne siden heter det Flesnes. På den andre siden heter det Refsnes, og jeg lærer aldri hva som er hva, eller hvor som er hvor. Jeg har lært at ferga går halve timer fra "vår" side og hele timer fra den andre siden. Jeg har etter hvert lært at det lønner seg å være ute i god tid. Derfor tar jeg alltid fergeveien når jeg skal "dit" og kjører rundt når jeg skal hjem. Der er så mange butikker som frister og så mange venner å besøke i den byen jeg skal til, og som jeg aldri har lyst til å forlate. Jeg har nok lagt igjen noen av røttene i den byen. -Spred eder, sa jeg til røttene mine, og de så gjorde.

Flesnes heter det på vår side. Nå har jeg tatt bilde av skiltet, så nå kan det hende at jeg kommer til å huske det.

Den unge mannen var med, for han skulle på sesjon. Han ble målt til 184 cm, så han er ikke minst lenger, men størst, noe de 13 og 16 år eldre brødrene slett ikke liker. Selv fryder han seg ved at han ble størst av alle, og ca. like stor som morfar.

Jeg har obligatorisk fremmøte på De 4 roser hver gang jeg er i denne byen. Jeg drar ikke hjem før jeg har fått av meg "kaffe-latte-sprengen". Vi får til og med mønster i latten. Alt det gode på fatet er seranoskinke, mozarellaost, tomater, basilikum, oliven, hjemmebakt brød og smør. Deilig! Jeg går selvsagt ikke alene på De 4 roser. Her kommer en VELDIG god venninne, og hun skippet så gjerne treningen for å lunsje med meg.