"Kua mi, jeg takker deg, deilig melk du gir til meg, hver en dag jeg til mitt brød, drikker melka di så søt".
Min favorittdrikke i tillegg til rødvin, er HELMELK. Den skal ikke være lett, ikke ekstra lett, ikke sur, og i hvert fall ikke skummet. Den skal være HEL! Jeg drikker selvsagt alle sorter melk, men jeg FORETREKKER helmelk, aller helst FLØTE, hadde jeg nær sagt, men så galt er det heldigvis ikke. Min farmor og farfar hadde et småbruk i tillegg til farfars fiskebåt. Der vanket det siladråpe til kvelds, men det ville ikke det bortskjemte barnebarnet ha. Hun kunne til nød være med når kyrne skulle hentes og melkes, hun kunne også være med å fire melkespannet ned i brønnen, men siladråpen og rømmekolla og heimsmøret kunne de bare ha! Grøt likte jeg imidlertid svært godt. Alltid vanket det fløyelsgrøt til kvelds. Jeg var ikke der så veldig ofte, det var en mils vei mellom oss, men jeg har mange rare minner fra besøkene der. Blant annet husker jeg at barnebarna konkurrerte om å få flest sviskesteiner i vannglasset. Min farmor, med nøyaktig samme for- og etternavn som meg, døde da jeg var 13 år, mens farfar levde til jeg var vel 30. Gården er fortsatt i familien, og jeg tror jeg kan dra dit hvis jeg har lyst.
Min favorittdrikke i tillegg til rødvin, er HELMELK. Den skal ikke være lett, ikke ekstra lett, ikke sur, og i hvert fall ikke skummet. Den skal være HEL! Jeg drikker selvsagt alle sorter melk, men jeg FORETREKKER helmelk, aller helst FLØTE, hadde jeg nær sagt, men så galt er det heldigvis ikke. Min farmor og farfar hadde et småbruk i tillegg til farfars fiskebåt. Der vanket det siladråpe til kvelds, men det ville ikke det bortskjemte barnebarnet ha. Hun kunne til nød være med når kyrne skulle hentes og melkes, hun kunne også være med å fire melkespannet ned i brønnen, men siladråpen og rømmekolla og heimsmøret kunne de bare ha! Grøt likte jeg imidlertid svært godt. Alltid vanket det fløyelsgrøt til kvelds. Jeg var ikke der så veldig ofte, det var en mils vei mellom oss, men jeg har mange rare minner fra besøkene der. Blant annet husker jeg at barnebarna konkurrerte om å få flest sviskesteiner i vannglasset. Min farmor, med nøyaktig samme for- og etternavn som meg, døde da jeg var 13 år, mens farfar levde til jeg var vel 30. Gården er fortsatt i familien, og jeg tror jeg kan dra dit hvis jeg har lyst.
Denne ku-veska er laget til ære for kua og melka. Jeg har plukket mønster herfra og derfra og tegnet noe selv. Inni veska er det selvsagt ku-stoff. Noen har kanskje sett denne veska tidligere. Jeg hadde den med meg både på årsmøtet og på nordisk quiltetreff i Sandvika for noen år siden. Den er egentlig sydd av bare rester, og uten mål og mening. Til slutt sydde jeg på alle ku-knappene jeg hadde - og quiltepins er der også... Den er allerede velbrukt, derfor trengte den å hvile seg litt i boden. Nå har jeg funnet den fram igjen - og i dag fikk den være med på strikkekafe.
Selv om jeg ikke drikker melk, er jeg en stor ku-entusiast. Den veska er kjempefin!
SvarSlettKu-u-ul veske, møøø!
SvarSlettDen som hadde flest steiner fra sviskegrøt i vannglasset, hjemme hos oss , måtte vaske koppene. Pappa elsket sviskegrøt, så ofte måtte han ta oppvasken disse søndagene!
Det med sviskersteiner husker jeg også! Det var TV kom å tok fantasien fra oss ...
SvarSlettVeska di var så flott at ho burde får være med på alt mulig.
Jeg var best til å hente kalvene når det gjalt kufjøset! Men, hos min farmor var det geiter og der var jeg den beste til å melke av barnebarna. Å løpe i Lofotfjell og hente dem inn til kvelds er et av de fineste sommerminner jeg har fra den gang da!