søndag 15. mars 2009
DUKKEVOGNA
Denne dukkevogna fikk jeg da jeg var ca. ett år gammel. Den ble levert på døra vår av butikkeier Asbjørn med beskjed om at datteren i huset måtte få seg dukkevogn. Nå hadde det seg slik at datteren ikke lærte seg å gå før hun var halvannet år. Men hun snakket desto mer, så hun ble riktig så glad for dukkevognen, har det blitt fortalt. Nå pryder den Kaffekroken, og barn som kommer dit får lov til å leke med den når eieren er til stede. Den inneholder for øvrig tovede sitteunderlag som Rita og jeg har strikket.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Elegant vogn! Kjekt med ekstra oppbevaringsplass i stua ikke sant :) Og heldige pappa som har fått seg genser, ja det var sannelig på tide etter så mange år med ubekvem dressjakke.
SvarSlettKoselig barndomsminne! Og fin til å ha ting i!
SvarSlettFor en stilig dukkevogn!!!
SvarSlettÅh, så fin den er!
SvarSlettJeg lå selv i en sånn vogn bare større selvfølgelig. Den var marineblå.
Mine foreldre nøyde seg med å låne vogna hos en nabo fordi jeg var attpåklatt, (skrap-kaka i flg pappa) og da kjøpte man ikke ny vogn!
Takk for hilsen i bloggen min om skap som krymper bunader. En gang ringte ei jordmor til meg å lurte på om jeg kunne se på hennes bunad? Joda, jeg spør jo selvfølgelig sånne standarspørsmål og får vite at den er blitt for liten ... Er den mye for liten, spør jeg da?
Ja sukker jordmora, vi kan si det sånn at det er bare sølvet som passer !!!!
Hei,hei.Nydelig vogn,Jeg hadde en som barn som jeg trillet katter i.Du lurte på hva jeg brukte i ørepynt.Det er laget av taguanøtt.
SvarSlett