Fredag ble en spesielt vakker dag. Jeg fulgte noen til graven og på denne særdeles fine dagen fikk jeg anledning til å besøke Fjordcamp på Kråkberget. Sjøen var speilblankt, noe den sjelden er på våre trakter.
Denne dagen speilet fjell og hus seg i sjøen. En skulle hatt evnen til å svinge malepenselen, viljen er så absolutt til stede.... Midt i bildet ser vi "Boinnan" og "Pikstauren". Det er barnelærdom, gjentatt til kjedsommelige av min far hver gang vi stresset av gårde i siste liten for å nå Kråkberg-ferga. Den sluttet å gå i 1980, var det visst.
Endelig landet jeg i en stol på Bøheimen. Der var damene i særdeles godt humør. Begge er over nitti år, men husker alle versene på Gale-Truls. Jeg kan kun melodien og et par linjer: - Han bodde der oppe ved fjellets fot, den galne, ensomme mann..
Vakkert! Vakkert!
SvarSlett...og godt at de gamle har det godt.