I JULEMESSEMODUS

 Nå er det visst på tide at jeg viser noe av det jeg har laget til helgens julemesse på museet. Jeg har jo hatt noen begrensninger i forhold til en betent arm/skulder, men det er mye man kan få til med høyre arm og fot bare viljen er sterk nok. 

 Jeg har en del stoffer som det er vanskelig å skjære i, dette sauestoffet blant annet. Det kjøpte jeg for mange år siden på Lille Stasjon i Lier. Den nyåpnede butikken "KORTREIST" med kortreist mat fra Vesterålen (Bø) inspirerte meg til å lage disse to toalettmappene med litt størrelse på. Monika, som eier butikken, og som sammen med mannen Torgeir driver med villsau, geiter og høner som fritidssyssel mest, har allerede fått den minste pungen. Det blir nok flere av dette slaget, for jeg har mer sauestoff på lager, bææææææ!

 Disse to i kongeblått ble til her om dagen. Jeg ble jo så inspirert her i sommer da selveste Hennes Majestet Dronningen handlet pennaler som jeg hadde sydd. "Kongelig hoffleverandør" er litt av en tittel å smykke seg med. Det kan jo hende hun fyker forbi enda en gang. Hun gjester stadig vekk vår kommune.

 Gutter trenger også noe å ha noe i. Traktorstoffet har ligget en stund, men nå er det borte...

 Rett som det er finner jeg strimler eller nierblokker som plutselig blir til noe. Jeg liker ikke å ha for mye rester liggende (det gjelder også - kremt - garn!)

 Her er et par punger i litt mindre format. Disse er ment for dupeditter eller ledninger til iPod, iPad, iPhone. Det går selvsagt an å bruke dem til sminke, men det er jo ikke alle som liker å dolle seg så veldig.

 Denne ble riktig søt. Det går som en lek å sy sminkepunger etter at jeg fant på å vrangsy dem. Foret ligger da løst inni pungen, men du verden så mye mer lettvint det er å sy den. Svisj - så er den ferdig - og glidelåsen sys selvsagt på før jeg syr den sammen i sidene og vrenger.

 Her er også en kjekk størrelse. Jeg liker blått, det må jeg innrømme. Den er sydd etter "quilt as you go-metoden".

 Etter at jeg markedsførte reisemappene på Facebook, fikk jeg en del bestillinger. Disse tre er allerede solgt. Det er mye arbeid på dem, og lurt å sy flere i en smell. Lukkekanten er sydd til for hånd på retten.

Her er en løper noen skal få til jul. Den ble ganske fin, og den passer godt hos henne som skal få den.

 Denne rekken med kjørehansker er jeg ganske stolt av. Her er det utholdenhet i hver eneste maske, for jeg liker ikke å lage så mange med samme mønster. Her er imidlertid også noe latskap. Det var veldig kjekt å felle av et stykke over tommelhullet. Vips - ferdig!

Under er det jeg har på pinnene nå. Jeg fikk en sprøyte i armen sist torsdag, og beskjed om ikke å strikke på et par døgn. Det holdt, men det holdt hardt!

I dag sa fastlegen noe hyggelig (jeg var der i dag også, ja). Jeg fikk første timen etter nyttår "for da får jeg en fin start på det nye året", sa han. Det var jo pent sagt..

0400, JO TAKK, BARE BRA

Klokka er 0400. Det er midt på natten. Regnet hamrer mot rutene, og det er mørkt og svart. Stille var det også helt til plogen kjørte forbi. Jeg har stått opp lenge før verden har våknet helt, og i reneste Dagobertstil har jeg laget meg mat. Jeg får ikke sove, ja, jeg har ikke sovet ett eneste sekund. Det er som om panikken tar meg når dette skjer natt etter natt. Det har nemlig skjedd et par ganger at jeg har mistet søvnen helt. De gangene har det vært så mye oppi hodet at det har forstyrret tankene, og det har vært umulig å legge dem fra seg. Det er ikke alt man forteller til hele verden, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre nå i disse sene nattetimene, eller tidlige morgentimene. Ting har roet seg, men du verden, jeg kunne ha fylt en trilogi. Dog er jeg ikke så utspekulert at jeg velger å tjene penger på egen eller andres elendighet, så jeg velger å la det være. Vi har hatt forfattere før i denne familien, så hvorfor ikke jeg? Min kusine Sissel fikk dessverre et kort liv.

Så hvorfor får jeg ikke sove? Jeg får rett og slett ikke til å ligge, det er det som er forklaringen. Jeg har betennelse i venstre skulder! Det er vondt! Jeg venter på time hos fysioterapeut, og jeg får visst lov til å vente. På siden går det ikke an å ligge (jada, jeg har prøvd å bygge opp armen med puter). Det går heller ikke an å ligge på ryggen, for da gjør det vondt i HELE armen, og jeg greier ikke å rette den ut. Så har jeg prøvd å ligge på magen, men det går heller ikke særlig lenge. Legen har skrevet ut et par esker Voltaren, som om det hjelper.

Når jeg er ferdigklaget her på bloggen, skal jeg sette meg i den elektriske stol og trykke på knappen så jeg flater helt ut. Dyna fikk nemlig være med ut i stua, så jeg regner med at jeg slokner der etter hvert (og når jeg har fått dette ut). Som om det ikke er nok med den skulderbetennelsen, så kan jeg også berette at jeg i fire dager har sittet med nesen i en klut. En bihulebetennelse har plantet seg i overetasjen, så nå er det riktig festlig å være meg. Alt dette skal liksom gå over av seg selv, men tid er det eneste jeg har nok av, så det er bare å være tålmodig og håpe på at det er det det gjør, går over!

Nå er det faktisk så synd i meg at jeg har tillatt meg å hente symaskinen opp i stua. I går ble fem reisemapper, et par løpere og noen flotte adventsduker til. Jeg har mange planer ettersom jeg fylte opp stofflageret i forrige uke. Det er ikke det at jeg har sluppet opp for fine stoffer, men jeg har så lett for å falle for fristelsen når jeg ser nye, fine farger og mønster. Tre nye garnnøster har også blitt med hjem. En "What does the fox say -lue er på pinnene. "Du må ikke strikke!", sier du vel nå. Jo, det må jeg. Strikking er ren terapi, strikking er balsam for sjelen, om så bare EN omgang i timen. Jeg kan ikke sitte med hendene i fanget. Det har jeg aldri gjort, og jeg er så garvet i faget at jeg strikker mønster i tunneller. Mange gensere har blitt til på strekningen Bodø - Bø, med nitten tunneller og ei ferge. Jeg hadde noen år uten sjåfør, 11 faktisk, da jeg måtte kjøre selv.

Nå skal jeg strikke en omgang før jeg slokker lyset og prøver å sove. Kanskje jeg rekker et par timer på øyet før mannen er her og setter på morrakaffen. Han er tidlig på'an den karen.

- Posted using BlogPress from my iPad

TRONDHJEM, TRONDHJEM, AT Æ REIST IFRA DÆ..

 Trondhjem, Trondhjem, at æ reist i fra dæ, at æ kuinne finn på nokka slikt, når æ tenke på ka godt du ga mæ, e det som om æ har lest et dikt.. Ja, for æ har vært i Trondheim i helga. Det er trivelig å komme til steder der en selv har bodd. Selv om mye er forandret, trafikkmønsteret blant annet, er gatene der de var. Jeg KAN gatene i Trondheim. Jeg vet hvor jeg skal gå, og jeg vet hvor jeg finner Quiltegården. Jeg fant den to ganger! Jeg fant også en annen quiltebutikk, en mindre en.. Jeg fant også Søstrene Grene, men det var i Levanger. Her er noe av det som ble med hjem.. Jeg var i hovedsak på jakt etter stash, men reisestoffer trengte jeg også. Noen av disse stoffene egner seg til reisemapper.

 Siv hadde ikke mer igjen av stoffet med Eifeltårnet, så jeg kjøpte alle bitene som var. Ellers er jeg mye godt sluttet med å kjøpe 30 cm. Det er så irriterende de gangene jeg trenger litt mer.. Her er også en bunke for litt av hvert..

 Målet med turen var denne karen her. Vi reiste sammen til Trondheim høsten 1973, han for å studere på elektrolinjen på NTH, jeg for å jobbe på Institutt for transmisjonsteknikk ved samme sted. Han ble igjen. Jeg flyttet til Bergen etter et år. Denne helgen fylte han 60 år, og jeg kom som en overraskelse til jubileet.

 Han visste ikke hvor han skulle feires eller hvordan. Han visste ikke hvem som kom, ei heller hvorfor kona hadde ordnet åtte senger. Han hadde ikke fått bestemme noe!

 Vi fikk en deilig aperitif og god vin til nydelig mat.

Vi fikk kaffe, og kaker og kransekake til og med.

Han fikk denne fine vasen som er laget i et samarbeid mellom Magnor Glassverk og Munch-museet pluss 15 langstilkede roser i "kroppsfargen" til Madonna.

 Utpå natta kom det for en dag at han og trondhjemspia hadde lært bort jenkadansen til sine døtre..

KJØREHANSKER

Kjørehansker (fingerless gloves) er en lur ting å ha. Jeg har allerede strikket åtte par, og her er seks av dem. Jeg har brukt Heilo eller Karisma. Åttebladrosa har jeg allerede i fingrene, så jeg trenger ikke mønster.


Så har jeg fortalt før at jeg bruker opp rester. Her er det rester av Paris som ble til et håndkle som jeg skal henge på vaskerommet. Det er heklet i halvstaver. Vi har stilt klokka en time tilbake. Det betyr at det nå er mørkt i firetiden, og mørketiden nærmer seg med stormskritt. Vi har sola en måned til før den forsvinner helt.


- Posted using BlogPress from my iPad

AKKURAT NU

Akkurat nu fikk æ løst på nokka godt i et glass, men æ sett nu her med Imsdal-flaska mi med vann fra springen. Æ blei nu lei av å strekk, så æ trur æ tar KK og boka med mæ og kryp te sengs.


Ungdomman har laga taco te kvelds. I dag har æ vorr skikkelig lat. Æ har kje gjort nåkka anna enn å sett her i den røde stolen og glodd på TV - og så har æ strekka...




- Posted using BlogPress from my iPad

TV-AKSJONEN

I dag er jeg bøssebærer. I dag skal jeg gå for TV-aksjonen fra hus til hus og samle inn penger til demensforskningen. Det er et viktig formål, og et formål jeg selv brenner for. Jeg har vært nærmeste pårørende til en med ALzheimers sykdom, min egen far. Det har jeg skrevet om før her på bloggen. Alle spurte -er det ikke fælt? -er det ikke trist? Det var det selvsagt, men jeg sa tidlig til meg selv at jeg var nødt til å akseptere og gjøre det beste ut av tiden vi hadde igjen. Derfor pakket jeg snippeska og flyttet hjem i april 2005. Det har jeg aldri angret på. Vel fire år fikk vi sammen. I ettertid ser jeg på disse fire årene som en positiv opplevelse. Du verden hvor mye jeg lærte.

- Posted using BlogPress from my iPad

LIGGER IKKE PÅ LATSIDA

På tross av at jeg nå disponerer dagen helt selv, så ligger jeg ikke på latsida, slett ikke. Det første jeg gjorde da jeg kom fra Spania, var å vaske opp ALT tøyet, så nå er sommerklærne rene og pakket bort i fjernarkivet downstairs. Så dukket jeg inn i garnarkivet og fant mange små rester av garnet Smart. Disse ble delt i to, og her er halvparten. De ble til FIRE par lester i størrelse ca. fire år.


Før jeg reiste var jeg i gang med andre resteprosjekt. Jeg kaster ikke en eneste tråd, nemlig, jeg nytter opp alt, om så bare til en stripe aller øverst på vrangborden. Det har jeg lært av min mor, som var en meget påholden dame. Jeg måtte ut og fotografere. I natt fikk vi nemlig rim på bakkken og snø i fjellene helt nord i bygda (jeg bor i sør). Jeg skimter også snø i fjellene i Lofotveggen, så nå er vi i gang. Det sies at hver årstid har sin sjarm, men jeg greier dessverre ikke å se sjarmen med vinteren lenger. Det er definitivt ikke MIN årstid. Plantene i inngangspartiet har i alle fall ikke skjønt at det nå er over for dem ute. De skal få flytte inn i dag.


Her er resultatet av resteprosjektet. Jeg har heldigvis et snev av fargesans, og ser hva som passer til hva. Unger elsker fargerike føtter.


Jeg hadde selvsagt med meg strikketøy til Spania. Jeg sto som regel opp først for å få med meg den nydelige soloppgangen. Da var det kjekt å ha et strikketøy for hånden.


Herrelester er kjedelige greier. Det har til nå blitt bare ett par denne høsten. Egentlig er det et kjekt TV-arbeid, så det er bare å legge opp til et nytt par.



- Posted using BlogPress from my iPad

22 ÅR

Til ære for Simen minstemann som fyller 22 år i dag, er det friske roser på bordet. Bløtkake med jordbær og sjokoladekake blir det også. Poden, som jeg har vært alene med siden han var sju, har utviklet seg til å bli litt av en staskar (myrsnipa synes det), og snill er han også. Dette året bor han hjemme og regner matematikk og fysikk for å få realfagkompetanse. Det er trivelig å ha han hjemme igjen.


- Posted using BlogPress from my iPad

VERDENS KULESTE

Denne kule kaffekoppen fikk jeg av verdens kuleste ekstradatter da jeg kom hjem i går kveld. Det bor mer enn kaffe i en så fin kopp, og jeg er utrolig glad for å ha verdens søteste Hannah her annenhver helg!

- Posted using BlogPress from my iPad

ALDRI FOR TIDLIG

Det e aldri for tidlig å tenke på jula. Den her karen sto og ropte på oss inne i et digert varemagasin. Han ville bli med oss hjem til 9 heller enn 30 graders varme. Nå hviler han øverst i kofferten. I morgen vender vi nemlig nesen hjemover. En herlig ferie er straks over!

- Posted using BlogPress from my iPad

SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE

Det er deilig å være i Spania på denne tiden av året. Jeg hadde med en roman på 611 sider som jeg trodde skulle holde ferien ut, men nå er den lest! 611 sider på nynorsk holdt meg i ånde. En nydelig historie vakkert fortalt! Det kan bli for lite garn også, kun tre nøster igjen bare..

MORNING TEA

Æ har kje med mæ symaskinen, men tru mæ, æ har garn så det hoill. Stitchery har æ også, og Evas Garn ligg rett neri gata. Folkens, det e kjempedeilig å vær på husmorferie i Torrevieja.


Gårdagens frokost med heimbaka brød. Nu hiv vi oss rundt og laga dagens, mens Kristiina søv skjønnhetssøvnen sin og Ellinor e ute og jogga. Her ska vi vær i fjorten daga. O herlighet og glede!


- Posted using BlogPress from my iPad

REISEMAPPE

Det holdt hardt, men det holdt! Reisemappa er klar og fylt med pass, reiseforsikringsdokumentasjon, helsekort, "spanskkurs" og pass. Lukkekanten kom på etter midnatt, og typisk meg at det skulle gjøres i siste liten. Det blir som den gangen da jeg sydde fane til Stangneslia barnehage i Harstad natt til 17. mai. Den ble også ferdig.


Så er det også typisk meg å sy fler enn en når jeg først holder på. Jeg hadde både "romastoff" og "parisstoff", en meter av hvert, så nå blir det enda flere reisemapper, men ikke før jeg kommer hjem.


Turen går altså til Spania utpå ettermiddagen. 4 kjoledamer på tur mens mennene steller hjemme! Spanskkunnskapene er ikke gode, jeg har hatt tre vikartimer i spansk og kommer langt med å kunne bestille øl og vin og be om regningen. La quenta, por favor!


Jeg skal ikke reise med tom koffert. Den er allerede full, og nå skal jeg stå opp og pelle ut et par plagg. Garn, strikkepinner, heklekrok og noe å stitche på er dyttet innimellom. Ha det fint mens jeg slikker sol, dere!


- Posted using BlogPress from my iPad

HUN BLE IKKE NITTI

I dag hadde min mor blitt 90 år. Hun døde helt plutselig den 8. november 2007, 84 år gammel. Mon tro om hun hadde likt alle endringene jeg har gjort med huset (barndomshjemmet mitt). Kanskje hun hadde likt at det er blitt lyst og lekkert både inne og ute. Huset er ikke til å kjenne igjen med nye vinduer, ny bordkledning og fullrestaurert innvendig der vegger er borte og dører er stengt igjen. Stolen hun sitter i og kunsten på veggene har jeg beholdt. 

Jeg har nettopp sydd ny løper til salongbordet. Jeg liker det som er enkelt, og broderiet er fra en løper av AnnaKa. 

Her er en iPadmappe som er klar for salg. Hvem vil kjøpe den?

Toalettvesker har jeg fått "teket" på etter at jeg fant min egen vri på glidelåsen. Jeg vrangsyr alt!