LIGGER IKKE PÅ LATSIDA

På tross av at jeg nå disponerer dagen helt selv, så ligger jeg ikke på latsida, slett ikke. Det første jeg gjorde da jeg kom fra Spania, var å vaske opp ALT tøyet, så nå er sommerklærne rene og pakket bort i fjernarkivet downstairs. Så dukket jeg inn i garnarkivet og fant mange små rester av garnet Smart. Disse ble delt i to, og her er halvparten. De ble til FIRE par lester i størrelse ca. fire år.


Før jeg reiste var jeg i gang med andre resteprosjekt. Jeg kaster ikke en eneste tråd, nemlig, jeg nytter opp alt, om så bare til en stripe aller øverst på vrangborden. Det har jeg lært av min mor, som var en meget påholden dame. Jeg måtte ut og fotografere. I natt fikk vi nemlig rim på bakkken og snø i fjellene helt nord i bygda (jeg bor i sør). Jeg skimter også snø i fjellene i Lofotveggen, så nå er vi i gang. Det sies at hver årstid har sin sjarm, men jeg greier dessverre ikke å se sjarmen med vinteren lenger. Det er definitivt ikke MIN årstid. Plantene i inngangspartiet har i alle fall ikke skjønt at det nå er over for dem ute. De skal få flytte inn i dag.


Her er resultatet av resteprosjektet. Jeg har heldigvis et snev av fargesans, og ser hva som passer til hva. Unger elsker fargerike føtter.


Jeg hadde selvsagt med meg strikketøy til Spania. Jeg sto som regel opp først for å få med meg den nydelige soloppgangen. Da var det kjekt å ha et strikketøy for hånden.


Herrelester er kjedelige greier. Det har til nå blitt bare ett par denne høsten. Egentlig er det et kjekt TV-arbeid, så det er bare å legge opp til et nytt par.



- Posted using BlogPress from my iPad