OPPDRAG FULLFØRT

 Da er oppdraget jeg fikk i sommer, endelig fullført. Jeg har strikket ett par tøfler i rødt og sort og fire par i grått og sort. Jeg må innrømme at jeg slett ikke har sittet i godstolen og strikket, men i bilen tur/retur Finnmark og tur/retur Oslo. Noen mil er dermed tilbakelagt, med garn og pinner i umiddelbar nærhet. Strikkeveska som jeg har fått hos Quiltefia rommet det jeg trengte, mens reservelager med garn befant seg i baksetet på bilen. Jeg har alltid nok garn med på tur, og rekker det ikke, vet jeg alltids av noen garnbutikker langs leia. I år ble bare 8 nye nøster med hjem, og nå er det kjøpestopp ut året i hvert fall. Jeg skulle likevel ha nok garn til å fylle lange høstmorgener og -kvelder med strikking foran TV og andre steder.

 Disse tøflene har jeg aldri sett mønster på, men en venninne har strikket noe lignende, og over vristen har jeg min egen lille vri av en selbustjerne. Den samme stjerna er også på kjørehanskene som jeg nå har strikket et lustusen av, og derfor befinner mønsteret seg i hodet og ikke på papir. Jeg har alltid sagt til mine elever at det du har i hodet, det har du med deg over alt, så derfor lønner det seg å lære seg ting utenat. Jada, jeg strikker også i tunneler, det er 19 av dem mellom Bø og Fauske, og snart er det 20, for de skyter og graver i selveste Kråkmotinden i Hamarøy. Jeg er ikke så helt sikker på at jeg liker det. Ved Kråkmotinden (E 6 går over Kråkmofjellet) ble selveste Markens Grøde (Knut Hamsun) til. Derfor liker jeg det antakelig ikke.

Kråkmotinden er et vakkert og glattskurt fjell som ligner en hanekam, men nå kommer det altså en fem km lang tunnel gjennom fjellet.