BLI MED TIL FINNMARK - DEL 2 KARASJOK

 Vekommen til Karasjok! Et nydelig sted, ryddig, rent, velstelt, lunt, frodig og veldig lite typisk Finnmark når det gjelder natur. Jeg hadde mer enn gjerne flyttet dit! Og så hyggelig som alle var! Vi fant fort hotellet, et Ricahotell med fokus på samiske tradisjoner i ett og alt. Vi ble tatt imot av en hyggelig, hjelpsom og ung student, som denne dagen og dagen etter hadde vakt i resepsjonen. Han var som født til oppgaven. Vi fikk rom i underetasjen, og det første som møtte oss var romnummerskiltet som var laget av reinhorn. Teppet på golvet var i samiske farger (blått, gult og rødt), og sengeteppet, gardinene og trekket på informasjonsboka var rødt med helleristninger i svart, veldig gjennomført! På en hvit  panelgardin var det en diger rein som skremte vettet av meg da jeg våknet neste morgen, men det er en annen historie. Vi spurte etter mat, og det kunne vi få i Restaurant Gammen. Der inne var det veldig spesielt (jeg har visst bilder på mobilen). Bordene (laget av vedkubber) var rundt en grue som på bildet under. Der kokte de kaffen! På vedkubben var det ei fjøl med ulike hullstørrelser, ett til tallerkenen og et til forskjellige krus. Alt ble servert i krus, øl, vin, kaffe, cognac, vann. Så fikk vi menyen. Jeg ville ha finnmarksrøye, de andre spiste reinsdyrstek. Fantastisk mat, fantastisk service! En ung studine skal ha all ære for at måltidet ble til en stor opplevelse.

 Dagen etter ville vi se oss om i Karasjok, og disse bildene er fra museet. Her ser vi hvordan en stor lavvo kan være innredet. Herrekofta fra Karasjok er blå med rød besetning.

 Det var morsomt å se hvordan samiske tradisjoner holdes i hevd. Det merket vi både når det gjaldt utstillinger og når det gjaldt byggestil. Det samiske museet var veldig spesielt. Mye er basert på turisme, og det var en god del å bruke penger på hvis man det ville.

 Der var til og med reinsdyr i "hagen". De hadde ikke mye å gjøre seg feit på, og var nok der kun for turismens skyld.

 Så ville mennene våre besøke Knivsmed Strømeng. Det er han som lager den ekte samekniven. Her kunne man handle seg blakk!

Etterpå besøkte vi Karasjok gamle kirke. Utenfor kirken ble vi møtt av en statue med navn på folk fra Karasjok som falt under 2. Verdenskrig. Det gjør inntrykk å se slike statuer, spesielt når man vet at stort sett hele Finnmark ble evakuert under krigen. Så var det altså noen som ikke kom seg unna.

Kirken var en vakker bygning. Det er en korskirke, og alle veggene er like lange. Den er vernet og er en av de eldste trebygningene i Finnmark som ikke ble brent i krigstiden.

Steinen under er et bevis på at tyskerne angrer sine handlinger!! Jeg tenker på min tante som måtte forlate hjemmet sitt i Kjøllefjord like før hun skulle konfirmeres.

Nabo til kirken var denne koselige stua. Idyll!

Så var tiden inne til å besøke Sametinget, en arkitektonisk perle utvendig og innvendig! Sametinget er samenes folkevalgte parlament. 39 representanter velges fra sju valgkretser hvert fjerde år. Det ble åpnet av H.M. Kong Olav V den 9. oktober 1989 i Karasjok. 2. november 2000 åpnet H.M. Kong Harald selve sametingsbygningen. Bygningen har form som en halvsirkel med bibliotek, resepsjon, møterom og ca. 40 kontorer. Sametinget fikk Statens byggeskikkpris i 2001 og har også mottatt andre priser.

Vi kom dessverre for sent til omvisningen og for tidlig til neste omvisning, men det visste en av de ansatte å gjøre noe med, så han kom ut fra lunsjen sin og tilbød seg å vise oss rundt. Her er vi inne i plenumssalen hvor viktige beslutninger som gjelder samene blir tatt. Salen er som et lavvoformet amfi. Bygningen var rikt utsmykket med kunst, og møblene var i moderne design.

Et flott kunstverk prydet plenumssalen. Jeg mener det helter "Luottat".

I etasjen under kan representantene ta pauser i flotte fargerike møbler...

... eller rett og slett bare strekke seg ut i en stol som var finere å se på enn å sitte i..

Veggene var dekorert med samiske ordspråk og regler. Kristin Ytreberg er kunstneren bak disse ordene i luffarsløyd, som det visstnok heter på svensk :)

Biblioteket i sametingsbygningen var digert og flott. Det lå i inngangspartiet. Som sagt, det går fint an å bo i Karasjok, i alle fall om sommeren.

Men så forlot vi dette vakre stedet som bare ga positivt inntrykk! Ikke langt fra Karasjok kom vi til en fjellstue. Jergul Astu. Her kan man arrangere konferanser, fiske, slappe av eller bare nyte kaffe og deilige vafler. Her har de kongelige vært på ferie, og Kronprinsen vår har til og med fått et rom oppkalt etter seg, Haakonsalen.

Her var det flott utsikt utover Tanaelven og det var muligheter for å låne båt og fiskeutstyr.

Gutta boys fikk til og med demonstrert hvordan man padler med en elvebåt, så nå kan de det! Vertinnen som har vokst opp på stedet, kunne mer enn å lage mat.