JEG HATER MANDAGER

"Jeg hater mandager", sier Pusur, og hvem gjør ikke det? Mandag 23. februar er allerede et faktum. Jeg er fornøyd med helgen og har utrettet en hel del. Jeg har i tillegg til de vanlige helge-gjøremålene, kafe - grøt - sykehjem - klesvask - rydding, også konstatert at det er liv i makkfloga, at det tidvis drypper fra taket, og at veiene er bare. At Marit og Tore har inntatt feriehuset, er et sikkert vårtegn. Dog kan vi nok regne med et par-tre vintere til før snøklokkene titter opp. Men nå er det mandag, og alle mandager starter med de gode forsetter. Jeg har ikke helfigurspeil her jeg nå bor, og det skal jeg antakelig bare være glad for, skjønt jeg tror faktisk ikke det er så ille likevel:

FIRST FIG

My candle burns at both ends;
It will not last the night;
But ah, my foes, an oh,
my friends;
It gives a lovely light!

Edna St. Vincent Millary (1897-1950)

I morgen starter 4 snekkere atter en gang med husbygging. Det minner meg om en sang jeg en gang forandret på til en kommunerevy i festspillbyen ( -Først graver vi graver og nedlegger rør og dekker dem pent og forsiktig, så graver vi opp der vi gravet før, for vannrør er like så viktig ...) Rive, ozonbehandle, bygge, rive, ozonbehandle, bygge, bygge, bygge, bygge!

STEMNINGSRAPPORT FRA SKOLEGÅRDEN

Bare en bitteliten stemningsrapport fra aktivitetsdagen i skolegården vår. Det må være et av landets fineste uteområder. Vi har skoleby, skoleelv, lavvo, gapahuk, aktivitetsløype og akebakke. Er det noe vi ikke har, ønsker vi oss det, og så får vi det! Sånn er det her! Vi fikk til og med istapper i trærne! Vaktmesteren satte vannspruten til værs, og det ble til vakre krystaller som solen skinte på. "Istappéne på takéne faller ned i hodéne på daméne så hatténe fallera." Si det fort, du!

Vi har hatt et praktfullt vintervær de siste dagene. Har hatt!! Enda en gang skulle jeg hjem fra Blåbyen med sørpeføre på den ene siden av tunnelen og speilholke på den andre. Snøen er atter borte, og veiene er bare igjen. - E de rart mainn blir snørrat?

Det har ellers vært en dag fylt med musikk. Først konsert med gospelkoret og Steven Ackles, deretter Grand Prix. Dagen blir nok avsluttet ved symaskinen. Nine-patch er tingen akkurat i dag.

Adlys Eventyrsalong

Hele varelageret til den fantastiske stoffbutikken Adly Bergan i Harstad skal bli til kostymer og rekvisita for barne- og ungdomsteater. I begynnelsen av januar ble varelageret hentet til Teaterklubb '81 på Dverberg i Andøy kommune. Ca. 3 mil med tekstiler + glidelåser, tråd, mønster, silkeblomster, bånd og annet sytilbehør skal komme til heder og verdighet gjennom teaterarbeid og kunst og håndverk i regionen vår.

Sist søndag ble det holdt stoffaksjon i Dverberg samfunnshus. Det ble solgt støtteaksjer for den ringe sum av 200 kroner pr. aksje. Vi kjørte noen mil denne dagen for å sikre oss en av godbitene, og aksje nr. 4 er nå min!! Så er jeg også kjent med at aksje nr. 1 er tiltenkt Wenche Foss. Teaterklubb '81 underholdt med skuespill og sang. Ola Bremnes hadde også funnet veien til Dverberg denne flotte søndagen. Han æret søstrene med en nyskrevet sang, og betrodde oss at sangen kanskje skulle komme med på neste plate.

Forretningen Adly Bergan i Harstad sentrum var en opplevelse for oss som er "hekta på tøy". Jeg var fast kunde i forretningen de årene jeg bodde i Harstad, senere besøkte jeg butikken flere ganger og ble alltid godt mottatt av søstrene Adly og Hanna Bergan. Søstrene hadde leilighet i forretningsgården, og siste gangen jeg var der, ble jeg invitert opp i leiligheten og på takterassen, der de hadde en nydelig hage. Ikke bare butikken, men også leiligheten var som et museum å regne. De hadde gjennom et helt liv samlet minner av mange slag som Adly Bergan delte raust av. Hun fortalte om årene som syerske ved store teatere i hovedstaden og om den gule kjolen hun hadde sydd til "Den glade enke". I 2007 døde Adly Bergan, men Hanna lever fortsatt. Godt er det å vite at stoffene og tilbehøret skal leve videre her i Vesterålen gjennom ADLYS EVENTYRSALONG som åpner sommeren 2009.

VALENTINSDAGEN

På selveste Valentinsdagen den 14. februar våknet jeg til DET vakre vinterværet. Joda, jeg liker ikke snøen når den ikke ligger i ro. Det var det som var så fint med å bo på Østlandet, snøen lå i ro der Vårherre hadde lagt den. Her i nord fyker snøen rundt "øyrstolan", men av og til ligger den helt i ro, som i går og i dag. Og da er det fint, dere. Jeg greide å fange solnedgangen med fotoapparatet. Soloppgangen i dag fikk jeg ikke med meg. Jeg sov!! Nå skal jeg imidlertid ut i sola og gå en lang skravletur med Anne-Turid.

Jeg ga bort 4 koselige hjerter på Valentinsdagen til damer som gjorde en ekstra innsats denne dagen, Marion og Torill som hadde kafeen vår åpen slik at bøfjerdinger fikk seg en god kopp kaffe og noe til, og jeg fikk solgt "luen med snurr i toppen", og Marianne og Norunn som var på jobb på sykehjemmet og passer på at min far har det bra og får det stellet han trenger. Ikke visste jeg at noe så lite kunne glede så mye.

ENDELIG HELG

Denne teksten lyste mot meg på min trettende Blåbytur i 2009. Jaha, ser man det.. Der sto det hvitt på rødt "-hjemme er det noe nært, og man er godt kjent". HJEMME har for meg vært så mange slags rare steder. Jeg har bodd på hybel, på studenthybel, i studentleilighet, i kommunal bolig, i rekkehus, i selvbygget hus, i to- og tremannsbolig, i lånt og leid hus, i selveierleilighet i blokk og nå skulle jeg egentlig være tilbake til start - i barndomshjemmet - men sånn er ikke verden. Jeg bor istedet ii lånt feriehus fra attenhundretallet og forholder meg til ord som bislag, spiskammers, stragula, vassause, loft, kott, finstue og dagligstue, hjulvisp og veranda, vedkasse og kull og svartovn med ringer på toppen.

Det fins mange ting å irritere seg over hvis man gidder å bruke energien sin på det, som for eksempel å lete etter en nedsnødd VW Touran rundt kl. 0800 hver morgen. Denne bilen går i skytteltrafikk mellom Blåbyen og nabokommunen, og hvis du leser videre, så finner du kanskje ut hvorfor....

Noen steder heter det "Vi har stengt"!!!!! Derfor har jeg enda en ting å irriteres over hvis jeg gidder å bruke energien min på det. Dog hender det at noen har åpent, så i dag har jeg bilen full av fliser og brosjyrer av alle slag. Valgets kval lider jeg nå! Æsj...Mon tro om jeg noensinne får flytte "hjem" igjen? Denne helgen skal jeg være tøff i pyjamas - og jeg SKAL sy!!! Nemlig!

AWARD

Jeg har mottatt denne awarden fra Lappetussa. Hun må være tussete etter lapper, for hun produserer SÅ mye. Det var veldig hyggelig å motta en utmerkelse på selveste morsdagen. Jeg hadde også bursdag i helgen som var og ble hedret med roser og mailer og telefoner og vin, gaver og nyvasket hus. Sånn helt uten videre ble jeg ett år eldre. Føler jeg meg gammel? Neida, jeg har ikke en eneste rynke!!

Men nå må jeg finne noen å hedre. Det må bli Birth for hennes vennskap og Sigrun og Ebba som jeg også følger med på bloggene til.

* Sett inn bildet av awarden i bloggen din og lag link til giveren (meg)
* Gi awarden videre til tre nye bloggere (som forhåpentligvis blir glad for å bli plukket ut)
* Lag link til de tre og gi beskjed i bloggen deres om at du har noe til dem

FESK OG POTEDES

"Fesk og potedes e vårres mat, sånn ha det vorre, et og vær glad, te fesk og potedes hør kje potedes..." skriver Hege Stangnes i visa som Boknakaran synger. Det er deilig å bli invitert på middag midt i uka, og etter en altfor lang arbeidsdag. Kokken var min snart 86 år gamle onkel (han med lørdagsgrøten). Han er pensjonert fisker og båteier og kan fisk opp og ned og i mente. Fesk og potedes og lever og rogn er hverdagskost hos oss og julemiddag andre steder. Jeg legger alt mellom to Korni flatbrød med smør på. Hvis noen ser godt på bildet, så finnes der ikke lever! Her kommer innrømmelsen: Jeg liker det ikke! Jeg synes best om lever på flaske (Møllers tran) eller i glass (Omega 3).

Jeg vokste opp med fisk 5 dager i uka, grøt på lørdager og kjøtt (kjøttkaker, sodd eller fårikål, kanskje) på søndager. Min far var ikke fisker, men min farfar eide "Havleik", storfemma av Bø, som min onkel senere overtok. Det ble mye prat om fisk, og mange turer på kaia når Havleik hadde passert forbi Småskjæran. Jeg ble ofte lei av fisk og forlangte pølse. Da var det å sykle til butikken for å få tak i ei eneste røkt kjøttpølse som ble fisket opp fra et spann merket "Bothners røkte kjøttpølser".

Det hendte at Tormod, faren til en venninne, stoppet i porten og fortalte at de skulle ha fiskeboller i hvit saus "i dag". Da for jeg i ei faderlig fart innover svingene, for det var det beste jeg visste. Jeg spekulerer nå på hva jeg skal finne på i dag. Noe lettvint, kanskje? Er fortsatt mett ifra i går......

EN KAN DRØMME

"Noen ganger er'e allright, noen ganger er'e allright, noen ganger er'e helt allrigth..., in the morning..."
En får lyst til å handle når en som kvinne blir møtt med marsipankake på menns domene. Jeg ba en artigkar om å vise meg fliser, han berettet det var jo fint med gulvbelegg over kjøkkenbenken også. Jepp, jepp..Hadde han lyst til å selge fliser, mon tro?

"Har en drøm om å komme hjem.." Drømmekjøkkenet er fint, men det koster, det koster. Man kan ønske i den ene hånden og spytte i den andre og se hvor det blir mest, sa alltid min mor når noe uoppnåelig sto øverst på ønskelisten. Nå er kjøkkenet tegnet, og jeg er fornøyd. Jeg lider valgets kval...Hjeeeeelp!!

JANUARVOTTER

Fire par votter har fått snor. Er det ikke merkelig? Votter kan bli liggende i kurven fordi de mangler snor! Nå er de ferdige, og det er på tide å begynne på neste prosjekt. Restegarn skal brukes før jeg kjøper nytt. En kan kanskje ikke kalle det rester når en har inntil ett kilo av en sort. Men det minker, det minker....