2013, HERE I COME..

 Etter å ha hoppet over jula 2012 ved å være syk og sengeliggende,  går jeg nå inn i det nye året med åpent sinn og håper det vil bringe mye glede. Jeg har frisknet noe til og har gått årets aller første tur i nabolaget med kamera på slep. Desember går inn i historien som den vakreste desembermåneden jeg har opplevd noen gang. Selv onkel Leif, straks 90 år, sier han ikke kan huske at det har vært så klart og fint vær på denne tiden av året her i Nordland.

 Fjorårets siste dag, og årets første dag var like vakker. Om ti dager, den 13. januar, ser vi sola gjennom dette "hullet" i Lofotveggen, gjennom Gimsøystraumen.

 Siden jeg har en heftig linse 18-270 mm, kan jeg hente Lofotveggen helt hit, men den er nok lengre unna enn bildene viser.

 Jeg er egentlig litt stolt av utsikten her, og jeg har sagt det før, jeg har følelesen av å bo i midt i et maleri,

 for uansett hvor jeg snur meg, så treffer fargene meg midt i hjerterota,

 og fyller himmelen med alle nyanser av gult, rødt og blått.

Er det ikke fint her?

I dag, 3. januar, har vi spist årets første skreimåltid, rene sovemedisinen, god natt!

OG TAKK FOR DET GAMLE

GODT

NYTT

FRISKT

SPENNENDE

KREATIVT 

2013

Klem, Gudrun

VELKOMMEN INN

Velkommen inn har jeg lyst til å si, men her er huset rammet av "pestelens", noe som førte til at husfruen havnet på sofaen på julaften og i senga på 1. juledag. 

Huset ble vasket og pyntet både inni og utenpå, men så sa det stopp. Lærere blir syke i ferier, var det ei dame som sa.

 Denne flotte duken har Trine Tolvsby Bakke (Lappemakeriet) designet. Mønsteret sto i Quiltemagasinet for flere år siden. Den var artig å sy. Prikken over i'en er grisene som jeg kjøpte på Bærums Verk.

Denne kransen er også flere år gammel og typisk meg, jo mer pirk, dess bedre. Det var litt av en tålmodighetsprøve å sy alle de lappene. Den har foreløpig fått plass på notestativet, bare.

 Dagen er borte og natta er stor,

men i mørketidslandet skal høres et ord,

om sol som skal snu så det bærer mot dag, 

om folk som skal samles til helg og til lag. 

På veien mot Betlehem bærer Maria

et lys, et lys, et lys imot mørketida.

 Trygve Hoff

Jeg ønsker alle lesere av bloggen ei fortsatt strålende jul.

KJÆRE FOLK

Kjære folk, jeg sitter og ser på Nyhetskanalen, kanalen der man får nyhetene inn med teskje. Han snya i sør! Stakkar... SÅNNE overraskelser i form av snø og uvær har VI hver vinter, med veier som fyker igjen, med fokk og rokk og mildvær annenhver dag, med liten og full og sterk og mektig sterk storm og orkan og sydvestkuling og pessregn. Jeg har ikke sett noen med TV-kamera her av den grunn. Det holder lenge for meg å se snøen på TV, så bare behold den i sør. Jeg er strålende fornøyd med grønn plen i desember, for så vidt også med mørketid så lenge det er stjerneklart, nordlys og vindstille. Det er det nå. "Gata" vår mellom to svinger i Kleivan på Steine er like bar som den var i oktober...

På tide å sette igang Kenvudden..

God førjulstid, folkens!

KUNSTEN Å FÅ EN IDE

Kunsten at få en idé

Kunsten er ikke at få en idé

Enhver kan med lethed få to –

Kunsten er den mellom to eller flere

Ganske almindelige hverdagsideer

At se hvilken én, der er god.

(Kumbel)

LANG DESEMBERHELG

Denne helgen var jeg effektiv. Jeg var i bevegelse stort sett hele tiden, men jeg har slett ikke begynt å trimme.

Jeg sydde "God bakst kleder".

Jeg (vi) hang opp julegardiner i stua og kjøkkenet.

Jeg hang opp adventskalenderen, og noen av datoene fikk pakke på seg. 

Jeg hang opp snora fra golv til tak i påvente av julebrev og kort.

Vi hentet noen av nissene på kvisten. De fikk plass i auskaret.

Jeg møtte denne lille prinsessa på kafé. 

Jeg bakte 12 brød, 6 julebrød, kokosmakroner, Mor Monsen og ei storkake og laget to småkakedeiger.

 Jeg var ute og fotograferte mørketidshimmelen.

 

Jeg vred kroppen litt til venstre og fanget inn "Mannen fra havet".

Jeg rettet ikke en eneste av de 88 tekstene som helst skulle ha vært ferdig før jul.

TRIVELIG MINNE

Jula 1998 kom det ei lita førsteklassejente fra Saltvern på døra mi hjemme i Granittveien i Bodø sammen med sin mor. Hun hadde med en gave til frøken. Ikke visste hun - eller jeg - at det skulle bli den verste jula noensinne. Tegninga betyr noe helt spesielt og har vært med på flyttelasset både sørover og nordover igjen.

MERKELAPPER OG MØRKETID

Det er tid for alt, alt på en gang. Her lages og pakkes og kokes og stekes og klippes og limes og broderes og strikkes og sys. 

Jeg har laget minst hundre pakkelapper, 100% gjenbruk, laget av søppel - egentlig. Tråden fant jeg nøstevis av i snekkerboden, så gudene må vite hva det er slags trår. Kloke hoder sier at den har noe med sild å gjøre, eller at det kan være tråden som brukes til å knyte sperregarn. Jeg vet ikke, og det er ikke så nøye heller. 

I morgen 29. november er den dagen sola forsvinner. Mørketiden henger nå som et teppe over landskapet og bringer oss nærmere og nærmere jul. Det er mørkt når vi drar på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Om sju arbeidsdager har vi en pensjonist i huset. Pensjonisten er ikke meg. Hvis jeg skal gå av med AFP ved karakteroppgjøret i januar, må jeg si opp innen førstkommende fredag. Jeg tror ikke jeg gjør det...

Har ei ferieuke igjen....

KRISTIINA

I dag var jeg invitert på vernisage på Galleri Hildreland. Tidligere kollega, Kristiina, opprinnelig fra Helsinki, har endelig tatt mot til seg og har laget en flott utstilling av sine vakre vesterålsbilder.

Dette var blant de første maleriene som ble solgt. Mange ville ha det, men for seint...

Dette maleriet er i privat eie og er ikke med på utstillingen, men jeg juksa litt en gang jeg var på mannens bedrift. Her henger nemlig de fleste maleriene til vanlig.

Fjell og natur er hovedmotivene i de fleste maleriene. Man maler ikke stilleben når man bor i slike omgivelser som vi gjør.

Det var kjærligheten som brakte Kristiina til Norge. Her tok hun lærerutdanning og her har hun slått rot.

Kristiina er en av mine favoritter i livet, og det vet hun.

Nederst ser dere bedriften i Jennskaret der det for det meste dreier seg om LAKS.

SMÅSTEK

Småsteik til middag i dag! I Bergen kaller de det sosekjøtt, og sausen er selvsagt ekte hjemmelaget. Jeg har også laget noen kort.. Jul snart!

I SKRYTEMODUS

Teppet fikk være med til byen ved Vågsfjorden, byen jeg bodde i fra 1981-1989. Jeg skulle kjøpe stoff til ramme, men så har den butikken jeg trenger, stengt et par dager pga. flytting. Jeg fikk vist og fortalt til Rita i det minste.

Nå har vi inntatt en bedre middag på Egon og funnet oss vel til rette på kulturhushotellet, Clarion Collection Hotel Arcticus, her er det pianotangenter på sengeteppet til og med.

Julekortproduksjon

Nå har jeg gjort det, laget julekort. Jeg har kun brukt av papir og stashlageret. Det er utrolig hvor kreativ man blir når man bestemmer seg for ikke å kjøpe noe. Jeg har skrevet ut juletekster med stilige skrifttyper på Mac'en, kopiert vintagebilder på glanset papir og hentet papir, utslitte bøker med gotisk skrift, blonder og bånd og diverse annet stash i skuffer og skap. Tusjene har vært i sving, likeledes akvarellfargeblyantene. Det hele har foregått i sofaen og på salongbordet - og det er system i galskapen. Ca. 50 kort ble det. Hei, hå...

NM i SMS

Kvalifisering - BESTE TIDER

Her er vinnerne fra kvalifiseringskonkurransen i hver region, som nå er klare for finalen på Oslo City 10. november:  Region Vinner Tid Oslo/Akershus Nene Luu (23), Oslo 26 sek Nord-Norge  Simen Bjugn Aasan (21), Sortland 29 sek  Vestlandet Frode Ness (26), Førde 24 sek  Midt-Norge Håvard Gloppen (19), Trondheim 27 sek Sør-Norge Jonathan Luu (17), Lillesand 25 sek Østlandet Brilantina Lulaj (20), Brandbu 37 sek  Norgesmester 2011 Helle Nilsen (17), Risøyhamn Direkte kvalifisert

Det er mye rart man konkurrerer i. Den yngste har reist til hovedstaden for å konkurrere i NM, Norgesmesterskapet i SMS.

Han ble født 9 måneder etter NM i 1991, men det var NM på ski, og det var under det mesterskapet HM Kong Olav døde, og Gulfkrigen startet, og det meste gikk galt, været til og med! 

Simens mor, undertegnede, var med i det mesterskapet, ikke som utøver, men på arrangørsiden - i hovedkomiteen!

Vi heier på Simen!

Oslo City, 10. november...

I KJØKKENVINDUET

Jeg vil bare berette at den vinteren som var utenfor dørene den dagen disse bildene ble tatt, nå har forlatt oss. Det pøsregner ute, og plenen er grønn og fin. 

Disse fine krukkene har jeg arvet etter min ste-bestefar, eller "far" som jeg sa. Han var født nyttårsaften i 1898 og opplevde å bli 80 år gammel. Fire dager etter åttiårsdagen, 4. januar 1979, døde han, etter at vi hadde feiret dagen hjemme hos mine foreldre, altså i den stua jeg nå sitter. Vi var hjemme fra Bergen den jula.

Jeg vet ikke hvor gamle disse krukkene er, men skrivemåten tilsier at de må være mer enn hundre år. Han hadde kanskje arvet krukkene selv.

Det ble i grunnen ganske fint med den moderne stitchede gardinkappen over, den med tekster på engelsk, den som jeg har skrytt av i et tidligere innlegg.

Som sagt, det er ikke snø på rutene i dag, men regn, regn og atter regn. Jeg tror jeg må koble av foran symaskinen. Jeg har noen julestoffer som verker etter å bli skåret i biter.

STEMNING

Da får man prøve seg på jobb igjen etter 4 dager under dyna. Det var en hard tørn, dette, og når man har "vinterastma" i tillegg, og hoster så taket revner, så gjør ikke det situasjonen noe bedre.

Jeg har vært vitne til at to av orkideene har sprunget ut med vakre blomster, mens to andre står med knopper. Ute er himmelen så blå, så blå, med en rosa stripe bak Lofotveggen som er ikledt blått og hvitt. Fullmånen skinner rett i ansiktet mitt og jeg fylles med glede over å være så heldig å bo akkurat her.

og det er blå

før eller seinere er det blå

ikke som himmelen, ikke som havet og

heller ikke som navet i

blåklokkenes hjul

det er blå

som vinden under blå broer

blå som den blå timens fløyel og glass

blå som tiden du så sakte legger bak deg

jeg sier: så langt har vi gått

til den andre siden

til den andre siden av blått

det begynner i hvitt

hvitt som det hviteste i øynene dine

hvitt som de hvite løgnene, hvitt

som havets knokler og himmelens tanngard

hvitt som fiskens buk og nattens bakside og

hvitt som dette arket

her kan du skrive dine historier

her kan du legge igjen beskjeder

her kan du sette spor

her kan vi begynne

innerst i hvitt

og det du hører komme sakte mot deg nå

er bare ekkoet av dine egne skritt

Lars Saabye Christensen