STYGGFINT

Av og til er en ting så stygg at den er på grensen til å være fin. Jeg eier noe som faller inn i den kategorien, og disse tingene tar jeg vare på som om de var av det rødeste gull. Jeg samler på dem, med andre ord, men kanskje aller mest på minnene knyttet til. Jeg er litt rar når det gjelder akkurat det. Jeg kler ikke på meg hva som helst, der går grensen, men jeg kan godt finne på å bruke penger på noe som krasjer totalt med det jeg eier fra før, som denne vesken...


Den kjøpte jeg da jeg bodde i Bærum, ikke på en spesialforretning for vesker, men på en butikk som selger klær. Den er jo et funn for en lappedame som meg, men FIN (?), det er vel å ta for hardt i.

Så er det denne vasen, den fant jeg inni et skap i matboden. Jeg kan ikke minnes å ha sett den i bruk verken i barndomshjemmet eller hos min mormor, så den må være arv etter tidligere generasjoner. Det får jeg nok aldri svar på, men stygg er den, og alldeles på grensen til å være stilig :)


Så er det bydama som griner mot sola - alltid - når det er sol, og sol er det - hele døgnet er det SOL, og det er vakkert, selv jeg tar meg godt ut når det er sol! Jeg e l s k e r å være på bytur, og på torsdag fylte jeg bilen med kjoledamer og så dro vi til Vågsfjordens perle, åljebyen i nord, Harstad, byen på Norges største øy, Hinnøya. (Det skader ikke med noen geografikunnskaper..). Kjoledamene vil kanskje ikke på trykk, men alle fire, Kristiina, Ellinor, Sigrunn og jeg, fant oss nye kjoler som kan brukes både til hverdag og til fest, og MIN er særdeles festlig, kongeblå som den er. Kjolen på bildet har jeg kjøpt for halv pris på Da Bella i Oslo. Det er en Pause Kafe kjole anno sommeren 2008, en lekker sak, synes jeg, og uten "hold inn og tyt ut".


Harstad er en av favorittene blant byer. Det er omlandet som gjør den vakker, for det er så kort vei mellom fjord og fjell, og så alle de vennene som bor der, og minnene fra åtte flotte år på åttitallet. Et fint hus står også i den byen, huset jeg var med på å bygge, men så skjedde det "stygge" ting, og store forandringer preget livet videre. Det er ikke alltid forandring fryder, men noen ganger er det allright...

Kaffe latte på De 4 roser smaker fortreffelig! Bordene er stygge og slitt, men hjertet i koppen er fint! Kjoledamene er enige om at det var en fin tur, været var fint, stemningen var god og replikkene satt løst, vann til sjåføren (meg), vin til de andre...


- Posted using BlogPress from my iPad