JEG KAN IKKE RO, EI HELLER SVØMME

Det kom mange morsomme kommentarer på forrige innlegg. Nå må dere bare følge med, dere som kommenterer, for jeg har begynt å svare dere.

Saken er den at jeg har båt, det er ikke så lenge siden jeg fikk vite at den var min, men nå er det bekreftet. Båten ER min! Oppi båten ligger der et sett årer og en høtt med pappas initialer (og mine). Nå har mennene rundt meg, 4 i tallet, funnet ut at de skal "drukne" båten i nærmeste vann slik at den trutner, for den har nemlig stått i en avdanket fraukjeller i noen år uten at jeg visste at jeg eide båt!!

Det er ikke så viktig å kunne ro når jeg kan gjøre som ODA,

"sitter foran i en pram

(som de har tatt)....

Men LYSET er i nord. Vær velsignet du som ror."

Og nå skal jeg betro dere neste hemmelighet: Jeg kan heller ikke svømme, og da er det nok ikke så lurt at jeg ror. 

Vi fikk ingen svømmeopplæring på skolen. Mine foreldre kunne jo ha "kastet" meg på havet, men det var nok litt for risikabelt, så det gjorde de ikke. 

Venninnene mine derimot, har prøvd. Guuud hvor de har prøvd, og det i selveste Middelhavet.

Et par av dem har vært i ferd med å gi opp, og ved siste runde dag forærte de meg ei "svømmepølse" til å ha under armene slik at jeg flyter. Jeg er nemlig selv av den oppfatning at jeg kommer til å gå til bunns uten den etterhvert så berømte svømmepølsa. Det var vel filosofen Heraklit som sa at "du kan ikke trå ned i den samme elva to ganger, fordi alt flyter".

Han snakker om vann, mens jeg snakker om kropp, og kroppen min flyter ikke!!

Så er det også sagt: Jeg kan ikke ro, ei heller svømme, men du verden hvor mye annet jeg kan!