La Quenta i vår favør...

Hos Rompeola var vi ikke, men vi var mange andre steder der de hadde god mat. Rosada skal jo være en delikatesse, men ærlig talt - nærmere kommer man ikke "steikfesk". Det var bare melkesausen som manglet. Vi spiste to ganger på La Plata. De andre restaurantene hadde så vanskelig navn at jeg ikke kommer til å prøve på å huske dem en gang. Men jammen fant jeg ikke en irsk pub som åpnet kl. 19.59!! Vi var der ikke, men hadde jeg vært alene i Spania, så hadde jeg garantert vært der!
Jeg elsker å fotografere blomster, og ønsker meg en annen linse til kameraet. Synes jeg får ganske bra resultater men den vanlige linsen, men likevel... Her er den vakre bogenvillaen igjen.
Papegøyeplantene var stort sett avblomstret, men denne vakre fant vi i Nerja.
Alpefiolene er vi vant til å se kun som potteplanter, men du verden hvor flotte de er i Spaniens land.
Jeg vet nok ikke hva denne blomsten heter. Kanskje det er en gul variant av alpefiolen?? Er det noen som vet...
Alt er ikke fryd og gammen i Spania heller. Her er det faktisk noen som bor. Barn, voksne og dyr tumlet rundt disse små boligene. Men BIL skal dem ha!!
Denne bilen var ikke deres, men "vår". Den hører til huset vi bodde i. Kjekt med bil når man bor i høyden! Vera er en habil sjåfør - også i Spanien. Og nå kommer det ikke flere bilder fra Spania i denne omgangen.

UNO CERVEZA, POR FAVOR

STEINKJERRINGA har vært i Spania - i Malaga - i Benajarafe, pytt pytt. I går kveld landet Steinkjerrringa på norsk jord etter en hel uke på Costa del Sol - Solkysten, brun og fager og fylt av nye inntrykk. Svineinfluensaen kom ikke der, skjønt voldsomme advarsler på VGs forside dagen før vi reiste. Varmt var det, den varmeste dagen var det 36 grader.

Vi besøkte to kirker. Denne glassmosaikken fant vi i Torres del Mar.

Strendene i Nerja er delt inn i mindre strender med klipper mellom. Her var det godt å ta seg en dukkert. Steinkjerringa kan ikke svømme, så hun måtte kjøpe seg "svømmepølse". Kjerringer laget av stein synker nemlig når hun kommer i vann, og da hjelper det med en svømmepølse. Skjønt kjerringa sank ved et par anledninger, men uten å få panikk denne gangen. Nå er det sikkert noen som lurer på hvorfor Steinkjerringa ikke kan svømme. Hun har aldri lært det! De hadde ikke basseng da hun vokste opp, og i havet var det altfor kaldt, må vite....

Kjerringene lå ikke på stranden og slanget seg hele tiden. Det ble også tid til litt shopping. I denne butikken i Nerja hadde de kun hvite klær. Hvitt kan Steinkjerringa like..

Og så måtte man leske ganen med Uno Cerveza, mens svetten rant og brillene fikk hvile..

Denne skjønne planten heter Bogenvilla. Kan hende det kommer flere bilder av den etter hvert.

Og her er det at Steinkjerringa prøver seg på ryggsvømming, mens de gode hjelperne passer på at hun ikke synker...

Steinkjerringa fikk dilla på Berenjena con Miel. Det er rett og slett aubergine med en spesiell honning. Dette glasset fikk Steinkjerringa kjøpe på en fin restaurant, så nå blir det Tapas-mat hjemme i Kleivan og innflytterfest, kanskje. Gled dere, damer!!

Det hendte ikke så sjelden at det ble Vino Blanco til Tapasen. Det kan det bli i Kleivan også.

Steinkjerringa er ikke spesielt glad i Cerveza, men når gradestokken bikker over tjue grader, så kan det være godt å leske seg med alle slags dråper. Det Steinkjerringa ikke kan være foruten, er som alle vet, strikketøyet. Det ble til noen mobiletui og noen luer. Nå er Steinkjerringa landet i Bærum, og her er det lappebutikker, opptil flere... Steinkjerringa trenger ikke verken stoffer eller garn, men hvem vet om hun ikke nå må kjøpe seg en bag for å få alt med hjem igjen..

JORDEN RULLER UTEN STANS

Den dag du gav oss er til ende og mørket faller på ditt bud.

Du lot oss dagens krefter kjenne, gi nå oss nattens fred o Gud!

Takk at din kirke aldri sover! Mens jorden ruller uten stans,

ditt folk i vekselsang deg lover for nattens ro og dagens glans.

Se, over land og hav og øyer en dag går fram i ubrutt ring,

og folkene på rad seg bøyer i takk for alltid nye ting.

Den sol som vinker oss til hvile, nå vigsler andres arbeidsdag,

og slik den stund for stund skal smile til nye land og folkeslag.

Vær lovet, Gud! Ditt herrevelde skal dekke hver en plett på jord,

og vidt og fritt det skal få gjelde at du, og bare du, er stor!

I dag har vi fulgt min kjære pappa til graven. Det ble en fin stund i kirken, der Johnny Bakken sang "Kärlekens tid" av Benny Andersson og "Deg å få skode er sæla å nå". Den siste salmen er basert på en irsk folketone og oversatt fra en irsk tekst fra 700-tallet. Det siste kapittel er skrevet, mange fine ord er sagt, og et nytt kapittel begynner. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg kanskje måtte avlyse turen til Spania. Pappa ville nok at jeg skulle reise, og i morgen tidlig setter jeg meg i bilen og kjører til Evenes. Jeg har ikke klart å glede meg til denne turen, men jeg tenker at det er det samme om jeg sørger her - eller i Malaga.

FORBI

FORBI

Forunderlig

som kvelden ringer

høyhet fram i alt og alle...

Selv kråkene

får gyldne vinger

når de flyr i solefallet..

Hans Børli

SORGEN OG GLEDEN DE VANDRER TIL HOPE

Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke kommer på rad.

Medgang så ofte på motgang vil rope, solskinn og skyer de følges og ad.

Jorderiks gull er prektig muld.

Himlen er ene av salighet full.

Alle ting har en foranderlig lykke, alle kan finne en sorg i sin barm.

Ofte er bryst under dyrebart smykke tynget av sorger og hemmelig harm.

Alle har sitt, stort eller litt,

himlen alene for sorgen er kvitt.

Velde og visdom og timelig ære, styrke og ungdom i blomstrende vår

høyt over andre sit hode kan bære, faller dog sammen i alderdoms år.

Alle ting må engang forgå,

himmelens salighet, den skal bestå.

Deiligste roser på tornebusk gløder, skjønneste blomster har tærende gift.

Titt under rosenkinn hjertene bløder over at skjebnen så selsomt er skift.

Ulykkers vann bruser mot strand,

himlen alene er salighets land.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye om ikke verden går etter min akt.

Ingen bekymring skal kunne meg bøye, intet skal gjøre mitt hjerte forsagt.

Sorgen skal dø, gledenes frø

blomstre på himlens lykksalige ø.

Angsten skal vendes til varende glede, smerten skal vinne så salig en fred,

armod bli kledd i det rikeste klede, styrke skal komme i svakhetens sted,

sorgen forgå, gleden bestå -

himlen kan ene alt dette formå.

La da min lodd og min lykke kun falle slik som min Gud og min Herre det vil!

La kun misunnelse øse sin galle, la også verden få drive sitt spill!

Tidsvevens bom, løper dog tom,

himlen skal vende det alt sammen om.

Denne vakre salmen er skrevet av Thomas Kingo så tidlig som i 1681. Kronprinsesse Mette Marit valgte den som tittel på sin plate, og det er en av de vakreste salmene som finnes. Melodien er en svensk folketone. Jeg har fått veldig mange blomsterhilsener i forbindelse med pappas bortgang. Tusen takk til alle dere som tenker på meg disse tunge dagene, både kjente og ukjente. Jeg hadde et vennepar fra Bodø på besøk den dagen pappa døde, Guri og Jon. Jeg setter uendelig stor pris på at dere var her - og ble her - selv om det måtte være rart for dere. Jeg takker også barndomsvenninne Torgun og onkel Leif - som var der da jeg trengte dere mest - og som opplevde de siste timene og minuttene sammen med meg.

PAPPA ER BORTE

Det er en trist dag her i Bø i Vesterålen. Min kjære pappa døde stille og fredelig i går kveld. Den 10. august kunne han ha blitt 90 år, men det ble han ikke, dessverre. Jeg er enebarn, men har måttet dele ham med mange. Han var en "politimester Bastian" her ute i havet i 40 år. Det siste ordet han sa var NÅ, da jeg fortalte at han skulle bli 90 år snart. Han hadde Alzheimer, og det var rart å følge en språkutvikling i revers. Jeg erfarte at språket gikk tilbake på samme måte som det kommer, fra tekst til enkle setninger til enkelte ord, til kun ett ord. Jeg satt hos ham de siste timene og ble plutselig en erfaring rikere. Bildet under tok jeg da jeg kjørte hjem fra sykehjemmet kl. 2330 i går. Jeg vil dele disse ordene av Kolbein Falkeid:

Etter deg

drikker den tørste månen kjølvannet

når ingenting pløyer forbi for full maskin.

Etter deg

går trappene tungt oppover

selv når de går ned.

Etter deg

er stjernehimmelen et venstrehåndsarbeid,

smilet et spørsmål om å ta seg sammen

og diktet et påskudd.

REGINEDAGAN 2009

For noen timer siden ble Reginedagan 2009 åpnet av ordfører Sture Pedersen. Erik Bugge holdt tale for dagen og Svein Spjelkavik leste prolog med en hyllest til kvinnene som alltid står bak. Innlegget innledes derfor med kultursjefen i Bø kommune, Kine Johnsen, som nå er lykkelig og glad for at vi endelig er i gang. Hun er særdeles dyktig, den unge dama, og får i grunnen til det meste. Under årets Reginedaga er Arthur Arntsen det store trekkplasteret. Han ankommer bygda i slutten av uka og skal underholde på Festkvelden førstkommende lørdag. Reginedagan tjuvstartet egentlig i går kveld med Retro i Bøhallen. Retro er en musikkfestival der gamle band kommer sammen og spiller til underholdning og dans. Fra min egen ungdomstid husker jeg nok aller best Daffy. De har ikke spilt sammen siden tidlig på syttitallet, og det skulle man ikke tro da de sto på scenen. Nå vet jeg at de har brukt noen helger på å øve, men likevel - dette var BRA!!!
Været viste seg fra sin aller beste side da festivalen åpnet i ettermiddag. Mange mennesker hadde funnet veien til Parkvoll og vi ble underholdt av Bø drilltropp, Bø barneleikarring og de unge musikerne Kristian Svensson på piano og Tina Hanssen med gitar og sang. Tina har fått Drømmestipendet, så heldig er hun. Reginedagan har i år fokus på barn og unge, og det er flott at musikkskolen får frem slike flotte talenter.
Jeg nevnte ovenfor at det alltid står en kvinne bak. Kulturløftkomiteen består stort sett av kvinner, og her står tre av dem, Julie Sæther som er sjef på museet, Kine Johnsen som er kultursjef i kommunen og Astrid Ramberg, som er festivalsjef og leder av komiteen. Vi har 4 menn med oss, resten er DAMER!! Reginedagene markeres til minne om forfatteren Regine Normann som kalles "nordlandets forfatterinne". Hun var født her i Bø, og det skulle bare mangle at vi ikke skulle markere det da. Vi har en forretning som er kalt opp etter henne, og nå serveres det matretter på restauranter med Regines navn. Ei lita jente ble født på MIN 50-årsdag. Hun fikk navnet Regine.

"Vi er to små fine damer, som er over hundre år". Disse to flotte jåledamene tok imot oss på Lygarkvelden på Haugsnes tidligere i kveld. Randi og Turid er også medlemmer av Kulturløftkomiteen og i kveld solgte de billetter. Turid har arvet min mors gamle hånveske. Den er nok fra femtitallet en gang...

Men vi måtte jo ha et lite vorspiel før vi dro på Retro i går kveld. Så nå ser dere hvordan det ser ut i min nye stue etter at jeg fikk møbler og kunst på veggene. Over en stol henger det et spillernytt lappeteppe som er under produksjon. I morgen skal jeg kjøpe stoff til kanter og så skal det quiltes og så skal jeg vise det frem. Det passer perfekt til den røde stolen og blir nok deilig å ha over seg når jeg skal lukke øynene etter en lang dag på ungdomsskolen. Utenfor vinduene er der høye stillaser. Det stemmer (!), snekkerne ble ikke ferdige til ferien!

Jeg serverte canapeer med hvitvin til. Det er jo en finere måte å servere brødskiver på, for fint skal det være når det er Reginedager i Bø.

FRA STOL TIL STOL

Mens noen mennesker vandrer fra hytte til hytte i sommerferien, vandrer jeg fra stol til stol. Jeg så meg rundt for litt siden, og oppdaget at jeg hadde EN aktivitet i hver stol i stua og en i to-seteren. Slik har jeg vandret i tre døgn nå - fra stol til stol. I den ene elektriske stol strikker jeg, vel og merke når den er ledig (!). I den andre elektriske stol bretter jeg klær, i den røde ørelappstolen leser jeg en fantastisk roman "Meg eier ingen" av den svenske forfatteren Åsa Linderborg. Det er en selvbiografisk roman som handler om oppveksten hennes alene sammen med en alkoholisert far. I toseteren sitter jeg med Apple MacBook Pro foran meg, må jo sjekke både mailer og Facebook og blogg sånn innimellom alt det andre jeg gjør. Ved spisebordet står symaskinen fremme. Jeg har sydd et teppe i rødt og hvitt i dag, og det ligger midt på golvet i "system", om noen få sømmer er det ferdig. Jeg har også skåret opp stoffer til AnnaKas toalettveske. Og jeg har tenkt å sy ikke mindre enn åtte stykker i en smell. Vesken på bildet er sydd av Randi Sand som bor i Bodø. Hankene er allerede ferdige. Jeg har jo fått meg vrengepinne - aner ikke hva den heter - så jeg kaller den det. "Easy Loop Turner" står det på posen, made in Japan. Et par stoler til er i bruk. Over en stol henger det to duker som skal vatteres, over en annen toppen til en løper. For sikkerhets skyld har jeg funnet frem ingredienser til en sjokoladekake og 96 skillingsboller og to kasser jordbær har funnet veien til fryseren. Mellom alt dette vandrer jeg fra stol til stol.

GLEDER MEG, JEG...

Snart skal jeg hit - et lite stykke øst for Malaga - til Benajarafe. Jeg skal bade i Middelhavet og bo i en flott enebolig og jeg greier ikke helt å glede meg, for jeg vet ikke om jeg kommer meg avgårde denne gangen.

Men dersom jeg drar, så skal jeg bo i dette flotte huset, og her har jeg vært før - i april i fjor - og det er et deilig sted. Tenk så heldig jeg er som kjenner noen som eier denne perlen. Og jeg skal spise frokost på denne flotte terassen sammen med gode venner og etterpå danse ned til stranden eller til Nerja eller til Granada eller hvor som helst egentlig. Bare jeg kan dra......?

NATTERO OG KNAPPEGLEDE

God morgen, folkens! Hvilken dag det er? Jeg våknet i natt og oppdaget at jeg hadde et "maleri" utenfor soveromsvinduet. Vågen lå blikkstille, trærne rørte ikke på et eneste blad og fuglene kvitret på en samstemt melodi. Jeg ble stående der, og så tenkte jeg at dette må jeg feste til kameraet. Synd at bildet ikke blir ledsaget av lyd. Det var så fint... Det er deilige dager i nord nå. Den ene dagen etter den andre våkner vi opp til strålende sol og mer enn tjue grader. I dag ligger det et tåketeppe langs foten av Lofotveggen. Måtte den holde seg der og ikke komme veltende innover land her.

Jeg fikk noen knapper her om dagen. En dame som bor i Stathelle er på ferie her hver sommer, og for to år siden så hun at jeg hadde sydd et teppe med min mormors knapper (mormor var sydame). Hun ville så gjerne gi meg sine knapper. I fjor glemte hun dem, men i år hadde hun dem med nordover. Jeg måtte slå dem utover et brett og studere dem nøye. Du verden.. hun må ha hatt mange vakre bluser, Rakel.

TIRILTUNGE-TID

TIRILTUNGE-TID

Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia

der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.

Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia

e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.

-Førr her e du og her e vi,

og sommar'n e uendelig,

med julisol på stein og sti

og tiriltunge-tid.

Det stig et samstemt summekor fra tusen blomsterkrone,

en solmett nektarsymfoni der vi kan nynne med.

Og skjønt den mangle skrevne ord og har så sær en tone,

så veit eg ka den handle om: om sommar'n og om det

- at du e her, og du e mi,

og sommar'n e uendelig,

med julisol og svermeri,

og tiriltunge-tid.

Så spar oss førr de kloke ord om alt vi har i vente,

når året kante sine døgn med blomsterbroderi.

Å vandre langs en solvarm sti med armen om ei jente

e forsmak på ei saligheit som aldri spør om tid.

Førr du e her, og du e mi,

og løkka syns uendelig,

når livet blir et frieri

i tiriltunge-tid.

Tekst: Helge Stangnes, tonsatt av Jan Arvid Johansen