AND WATCHING FOR PIGS ON THE WING

Fru Fjong har lyst på en utenlandstur i løpet av våren, og da må koffertlappene være klare. Skal jeg til Irland, tar jeg den sorte (for den har noter på andre siden), skal jeg et annet sted, kan jeg jo ta den med hatter. De masseproduseres nå, bare så det er sagt.
"..and watching for pigs on the wing" synger Pink Floyd. Jeg har et grisestoff, og nå er det brukt nesten helt opp. Kustoff har jeg også, og seks vesker etter samme modell har blitt helt ferdig. Den ene ble gitt bort den 2. januar, men nå har jeg altså fem til (5 + 1 = 6). Jeg gjorde en grusom oppdagelse. Jeg har VELDIG LITE grått stoff på lager. Hvordan kan jeg ha unngått å kjøpe grått?
Jeg måtte bare ta veskene med ut i dag slik at dere får se at fire snøfiller forvillet seg hit i løpet av natten. Jeg er spent på om de er her i morgen? Til den ene vesken valgte jeg sorte og hvite stoffer.
Kuveskene fikk mer kustoff og snirkler og begge er nøyaktig like både inni og utenpå.
Dette er det inntil videre siste bildet av en vakker solnedgang, for nå meldes det at stormen ASK velter inn over land ☁☂ i løpet av tirsdag. Alle løse gjenstander må tjores fast eller bæres inn i hus. Jeg gruer... Er jeg en løs gjenstand?
Lørdag morgen var jeg på beina mens det enda var mørkt og før verden våknet helt. En slektning av meg eier denne hytta, så nå kan de ikke føle seg trygge, jeg vet hvor den er! Sett endelig på kaffen☕!
Det har blitt mandag "hit et steg og dit et steg, vandrer jeg lett på skoleveg..", men først må jeg vel være "trett å gå til ro..♬"

BÆ, BÆ LILLE LAM

Eventyrkommunen har som mål å skaffe 10 000 sauer til bygda. Museum Nord skal ha en utstilling til sommeren "AV SAMME ULLA". I den anledning priser jeg sauen i både søm og strikk. 3 UFOer er ferdig, votter til mobilen likeså.

Og til middag er det kyllingsalat basert på det som befinner seg i kjøleskapet, som kidneybønner, fetaost, cherrytomater, soltørkede tomater, papaya, annanas + kylling, pasta og isbergsalat. Godt, mettende og næringsrikt!

UT Å VEKKE SOLA

"UT Å VEKKE SOLA" synger Henning Kvitnes, og det er akkurat det vi gjør i disse dager her i Nord-Norge. Det øverste bildet har jeg lånt hos min tremenning, Jack Roger Lihaug. Han er en fabelaktig fotograf og legger ut dagens bilde fra EVENTYRKOMMUNEN hver eneste dag. Den 13. januar var sola tilbake, og da så det ut som på det øverste bildet.
Men det hender at undertegnede er ute med kamera en tidlig morgen, dessverre altfor tidlig for å kunne se sola, men lyset er det ikke noe å si på.
Lofotveggen er litt langt unna, men vakkert er det uansett.
I Føre er det heller ikke verst på ettermiddagstid. Når jeg kjører hjem fra jobb, er det som å kjøre i et maleri.
Jeg passerer Gimstad Gård og får Gaukværøya på min høyre side.
Dette bildet er tatt i fjæra nedenfor huset mitt. Jeg er nedenfor Fjellhammer Trevarefabrikk, som min slekt på morsiden var eiere av.
Jammen kaster jeg skygge i den uværsslitte veggen.
Det er tid for å henge skreien som skal bli til deilig boknafisk. Sola er i ferd med å gå ned.

Sola henger over Gimsøystraumen. Gimsøy er i Lofoten. Det er litt ruskete på havet i dag.

Takket være en og annen "sprekk" i Lofotveggen, fikk vi se et lite glimt av sola enda en gang før den gikk ned og farget himmelen i all verdens farger.

VI HENGER ALLE I EN TYNN, TYNN TRÅD

"Vi henger alle i en tynn, tynn tråd" synger Dum Dum Boys ♬, og denne setningen skal få stå som tittel på dette innlegget. Det er ikke til å legge skjul på at vår lille familie har hatt håndarbeid som avkobling og tilkobling i generasjoner. Jeg vil utover vinteren vise noen av de flotte håndarbeidene som jeg har tatt vare på, og som jeg berget etter brannen i fjor.

Den første løperen sydde min mormor (1899-1992) på sine gamle dager, og jeg fikk den (og en maken) da jeg var nyetablert på syttitallet. Mormor var sydame i hele sitt yrkesaktive liv, hun sydde kjoler og kåper til folk, og til meg sydde hun etter hvert kreative maskeradedrakter som jeg fant i katalogene hennes. Det var mamma som sydde klærne mine, og jeg hadde ikke mange plagg som var kjøpt i butikken. Derfor var gleden stor da jeg som konfirmant i 1965 skulle få både drakt og kåpe som var ferdigkjøpt!
Det var min mormor som introduserte meg til nål og tråd. Jeg overnattet ofte der, og da hadde vi små hemmeligheter som skulle bli julegave til mamma. Denne løperen har ligget fremme hver eneste jul i mitt barndomshjem. Jeg sydde den før jeg fylte 10 år, og det ble stadig påpekt at trådene skulle ligge rett på baksiden slik at det ble pent. Dessuten kunne min FARMOR (1891-1964) godt finne på å kikke etter om det var ordentlig gjort (jeg har arvet både navnet og mer til etter henne!!).
Den røde løperen har mamma (1923-2007) brodert på tettvevd aida. Den er bare så vakker! Litt av en tålmodighetsprøve. Jeg tror jeg hadde flyttet ut da hun broderte den.
Mamma har brodert den grå løperen også. Morsomt mønster.
Denne røde løperen med kandelabere broderte jeg også hos min mormor, og hun broderte maken. Vi hadde konkurranse om hvem som skulle blir først ferdig, og den konkurransen vant ikke jeg. Jeg syntes det var så kjedelig å brodere med bare to farger. Oppå duken står et flott stettfat i pressglass som jeg fant innerst i et skap, aner ikke hvem sitt det har vært.
Her har jeg blitt mer avansert i fargebruken. Jeg sydde denne blå løperen da jeg var i 20-årsalderen. Greit å ha noe å legge i utstyrskista.
Denne duken er et eksempel på at det var moderne med stitchery allerede på 50-tallet. Mamma har sydd denne og den neste duken. Den ene ga hun til farmor, men jeg fikk den noen år etter at hun døde. Den nederste duken er sydd med plattsøm.

Godbitene har jeg gjemt helt til slutt. Den øverste er en festremse til å ha oppå duken, eller bare som løper på et bord. Den nederste er en kaffeduk i samme mønster som så vidt dekker salongbordet mitt. Bordene var smalere før. Disse to har ikke vært i bruk denne jula, derfor er de litt krøllete. Mamma står bak disse mesterverkene. Jeg utfordrer andre bloggere til å vise frem gamle håndarbeider hvis dere har.

KVELDEN LISTER SEG PÅ TÅ..

Jeg lar helgen passere i revy, mens kvelden lister seg langsomt på tå og lakenskrekken etter jula ser ut til å vedvare til langt uti januar. Denne helgen har jeg både hatt besøk og vært i besøk, jeg har vært ute på glattisen og jeg har trådt på bar mark. Sånn er det å bo i Nord-Norge. En vet aldri hva slags vær det er "om ei stund". Ettersom jeg bedrev mobbing av forfrosne østlendinger i forrige innlegg, må jeg bare beklage om noen følte seg tråkket på tærne. Det nordnorske været blir aldri viet så mye spalteplass som kuldegradene der sør. Men vi er vant til å ha et vekslende vær, og for så vidt også et vekslende humør (sett i forhold til været), og sånn er det bare. Jeg tillot meg å vise et siste bilde av julekakene. Det er ikke tomt i boksene, ingen må tro det, men jeg har funnet ut at jeg skal sette et fat foran min kakesultne sønn av og til, så kanskje de forsvinner sakte, men sikkert. Til i morgen har jeg lagt i en boks for å ta med på jobb. Andres kaker smaker da bedre enn egne.
Jeg ble møtt av tom brødboks i morges og har en viss mistanke om at en 18-åring har vært på ferde i nattens mulm og mørke (Dagobert..). Jeg startet derfor Kenvudden før jeg var skikkelig våken, og resultatet ble noen få groviser (grove rundstykker) og her er oppskriften:

4 ss smeltet margarin

5 dl lunken melk

50 g gjær

2 ts salt

7 dl grovbakst

6 dl hvetemel

Ha alt samtidig i bakebollen og kjør deigen til den slipper bollen. Hev den ei stund og bak ut 15 store og gode rundstykker som du hever 45 minutter på platen. Stek ved 225 grader i 12-15 minutter.

Og mens jeg var i gang og hadde bakesakene fremme, så ble tre gode grovbrød til etter hvert. Det er renspikka juks: 1 pose dansk brødblanding og 1 pose kornbrød + 3 dl grovbakst, 2 pakker gjær og 15 dl vann, og det blir nok til å fylle tre STORE former.

Jeg har også rukket årets første Blåbytur, og det var ikke bare bare, og i den grad jeg kom meg helskinnet hjem, så hadde jeg med meg 4 lekre blå stoffer, et musikkstoff og et bamsestoff. Jeg har visst litt av de blå fra før, men pytt, pytt. Jeg har en PLAN, som Egon Olsen sier.
For her ser dere hva som møtte meg da jeg kom ned på veien. SPEILHOLKE!! Og på dette føret skulle jeg kjøre 7 mil hver vei. Etter å ha kjørt en mil, sto en bil OPPI kommunens eneste rundkjøring, og halvannen mil senere hadde en annen bil kjørt i grøfta, og jeg tenkte "korsn ska dettan gå?". I det fjerne så jeg imidlertid et orange lys som blinket, og det var strøbilen. Med den foran meg og med særdeles sakte fart kom jeg meg fram i tide til å nå.....
min tremenning og faste frisør, og her poserer hun velvillig med parykk foran selveste Britt Boutros Gali.
og ny på håret, med rødlilla striper går jeg en av årets travleste uker i møte (karakteroppgjør). Men hvor er krøllene? Slettetang er fasiten!

DET SNØR, DET SNØR, TIDDELIBOM

"Så kaldt det er, tiddelibom, jeg kjenner det her, tiddelibom, jeg fryser så på mine tær, tiddeligbom og huttemegtu" ♬♫. Nånei, det snør ikke, det er blank løgn. Det snødde! Jeg hadde en gjesteopptreden på skolen i går, men før det hadde gått en halvtime ble jeg slått til bakken av "spysjuka", og dermed måtte jeg pakke snippeska og dra hjem uten å ha gjort det "gudsskapte grann". Og dette er hva som møtte meg da jeg kom ut: En nedsnødd Volkswagen Touran! Gudsjelov at vi fikk litt snø, så den ble litt rettferdig fordelt denne vinteren. Nå har vi hørt klagesangen til østlenningene så lenge at vi begynte å bli alvorlig bekymret her nord. Vi åpner Dagbladet og VG, vi ser på NRK og TV 2 og alle andre kanaler, og Facebook og blogger, og vi hører ikke annet enn at folk fryser ihjel, de har ikke ved, de har ikke vann. Si meg en ting, er dere pingler hele gjengen? Har dere ikke hørt om votta og lesta og ullundertøy og skjerf og hue og mamelukka og lugga og stillongsa? Sol har dere også! Hmmmm... Men hør nå bare her: Vi er lovet regn, og etter regn kommer sol. Den 13. januar er den her igjen, og vi kvikner til og er klar for tining av slekt og venner fra sør. Det er billige billetter med SAS og Norwegian nå!

I JANUAR

I JANUAR

av Rolf Jacobsen

O alt hva du kan i januar

når alle dagene bare rekker deg til knes

og du går døgnet rundt og støter pannen mot stjernene

som på et loft med gamle uniformer.

I januar da verden er full til overmål av levende sne

som møter deg med glade bjeff mot ruten

og legger seg lydig ned foran alle dører ut

som en stor vennlig hund

som kommer med tungen og vil slikke deg skarpt på hendene.

I januar

når alt er stengt og alle veier muret med cenment

og du kan gå ut og lage huller i den med begge ben

og gjøre nesten alt. Gå ut eller være i ro,

rydde en skuff

og finne sky og meget unge billeder der

som du kan brenne - eller vente litt.

Og ta en bok i hånden, blåse litt støv

og bøye bladene tilbake i sin ro

som lette snefall. Brev

med stive skrifter, håndtrykk

over havet der vi kom fra, hit

til landet uten lyd

hvor alt er ens og alle ansikter er flate

som tallskivene på ur, de trekker øyenbrynet opp

når du har tenkt en utålmodig tanke.

Hva kan du mer i januar,

når alle ord er snakket døde

og ligger strødd omkring som krøllete aviser

og alle sår er bundet om med gaze

og alle spor er vasket bort

og du kan gå rundt og høre plankene knirke

og ovnene knurre rolig over sine kjøttbein.

- Sett deg. Legg ut din store kabal

som aldri går opp og spør

hva du kan gjøre for ditt hjerte mere enn det.

By det en mørkere tobakk? Klyve opp på en stige

og heise en drabelig røk som et flagg opp fra din skorsten

til glede for skyene som kommer drivende nu fra Karelen

med underlige forrevne bryst,

for å ruge de nye dager ut

og den lille gule sol du snart får se

på gjerdestolpene i februar.

Men nu i januar - da skal du vente på ditt hjerte.

La stjernene bare klirre ved din seng. Du ser

en panne komme frem, et ansikt i nordlyset.

Bak blygrå gardiner setter hun frem sin lave lampe

ved puten din så hun kan se på deg

om dine trekk er blitt forandret.

Kunsten at få en idé

Kunsten er ikke at få en idé
Enhver kan med lethed få to –
Kunsten er den mellom to eller flere
Ganske almindelige hverdagsideer
At se hvilken én, der er god.
(Kumbel)

ASTRID 50 ÅR

Nattens dronning har akkurat kommet hjem fra partai (party). Min kjære kollega Astrid fyller nemlig 50 år om få dager, og hun ble behørig feiret i kveld. Ei skikkelig gårdbrukerkjerring måtte få en gave som minte henne om hvor hun hører hjemme - på GÅRD! Nå er hun den lykkelige eier av en ku-veske. "Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg, hver en dag jeg til mitt brød, drikker melka di så søt."

"500 kroner, takk"

Astrid bar står det her. Bar = naken!!
500 kroner koster alle tjenester, bare så dere vet det!!!
Og hvem er mor og hvem er datter? Datteren er imidlertid en kjempeflink organisator. Takk for en kjempeflott fest!

JEG HETER JANUAR

Nei, nå er det nok, nå vil jeg tilbake til plastkassen med lokk og hjul under. Nå vil jeg tilbake til kvisten. Når det er sånn at gjestene inntar sofaen, og jeg bare blir slengt i gulvet, så vil jeg ikke mere. Sånn er det bare!
Hva er det du syter sånn for, lille Musegutt? Her har jeg sittet helt alene siden 22. desember og ingen har snakket med meg. Jeg har hatt ryggen til TV-apparatet som har dundret og gitt lyd fra seg fra tidlig morgen til laaangt på natt. Og jeg har nemlig hørt at vi må sitte her helt til 13. januar, for da kommer sola tilbake, først da, på tjuendedagen, får vi komme tilbake til kvisten. Det er så kjeeeedelig!!