Nattens dronning har akkurat kommet hjem fra partai (party). Min kjære kollega Astrid fyller nemlig 50 år om få dager, og hun ble behørig feiret i kveld. Ei skikkelig gårdbrukerkjerring måtte få en gave som minte henne om hvor hun hører hjemme - på GÅRD! Nå er hun den lykkelige eier av en ku-veske. "Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg, hver en dag jeg til mitt brød, drikker melka di så søt."
Astrid bar står det her. Bar = naken!!
500 kroner koster alle tjenester, bare så dere vet det!!!
Og hvem er mor og hvem er datter? Datteren er imidlertid en kjempeflink organisator. Takk for en kjempeflott fest!
Nei, nå er det nok, nå vil jeg tilbake til plastkassen med lokk og hjul under. Nå vil jeg tilbake til kvisten. Når det er sånn at gjestene inntar sofaen, og jeg bare blir slengt i gulvet, så vil jeg ikke mere. Sånn er det bare!
Hva er det du syter sånn for, lille Musegutt? Her har jeg sittet helt alene siden 22. desember og ingen har snakket med meg. Jeg har hatt ryggen til TV-apparatet som har dundret og gitt lyd fra seg fra tidlig morgen til laaangt på natt. Og jeg har nemlig hørt at vi må sitte her helt til 13. januar, for da kommer sola tilbake, først da, på tjuendedagen, får vi komme tilbake til kvisten. Det er så kjeeeedelig!!
"For i dag skal ingen fryse, eller hoste og nyse", står det i STRØMPESTRIKKESTROFE-SANGEN. Mobiler skal heller ikke fryse, for batteriet har ikke godt av det. Selv hoster og nyser jeg så det holder, og det er dagen før jeg skal synge i kirken (Nyttårsaften kl. 1600). Før jeg kommer så langt strikkes det på flere strikketøy, ja, ett om gangen selvsagt. 
Mønsteret på pulsvantene sto i Familiens juleideblad. Jeg valgte å strikke dem i hvitt og svart. Det midterste mønsteret er irriterende fint. Jeg liker ikke at jeg må følge med hele tiden så det blir riktig. 
Jeg får ikke lov til å fortelle at jeg fikk MYE blomster til jul, for da høres du så "gammel" ut, sier Rita, min kjære venninne som har bursdag i dag. Hun ville at jeg skulle komme på bursdagsbesøk, men glatte veier og en konsert hindret meg i det. I går dristet jeg meg til BLÅBYEN, på min faste romjulstur med Marion. Det var den femtisyvende (57) Blåbyturen (og absolutt siste!!) i 2009. En blå by må ha blå julegate, og bildet har jeg stjålet på nettet fordi jeg ble fri for batteri i kameraet mitt.
Disse to bildene har jeg "stjålet". Fotografen er min gode venn og slektning Robert (med samme etternavn) som har vært ute med fotoapparatet i BLÅTIMEN. Undertittelen på bloggen min er hentet fra det flotte diktet av Rolf Jakobsen. Det nederste bildet er tatt i Hovden, helt nord i bygda. Vil for øvrig bare nevne sånn i forbifarten at det lukter ribbe i huset.
Julekvelden sto bordet tidlig dekket. Av alt det rare jeg finner på i siste liten, fant jeg også på å lage en enkel dekorasjon. Jeg er av den årgangen som tar vare på ting, så med et par roser og litt grønt + det som ligger gjemt i en gammel kakeboks, blir det en fin dekorasjon til å ha på bordet. Jeg er den lykkelige eier av juleserviset til Villeroy & Boch, Festive Memories, men det gikk dessverre ut av produksjon før jeg fikk alle delene.
Hjemmelaget karamellpudding står alltid på menyen i jula. I min oppskrift er det både melk og fløte, og i denne store porsjonen tager man 18 egg. Pytt sann!
Mens snøen laver ned på Østlandet, har vi her i nord så lite snø at vi knapt kan kalle det "hvit jul". Det fine været vi har hatt i høst varer og varer og himmelen er så vakker over Lofotveggen.
Det er en fin skikk å tenne lys på gravene julaften. Begge mine foreldre har gått bort og har fått sin grav på Duken kirkegård, som min oldefar Martin Bjugn (han var fra Bjugn i Sør-Trøndelag) en gang avga grunn til. Jeg kom tilbake til Vesterålen i 2005 og er glad jeg fikk være nær dem de siste årene de levde.
Flytting mellom landsdelene fører til at man får utvidet sitt nettverk med venner som man ønsker ta vare på. Jeg henger brev og kort i en snor fra taket, det er både dekorativt og fint, og minner meg om at jeg har mange som tenker på meg (og jeg tenker på dem...).
Som det håndarbeidsmennesket jeg påstår at jeg er, vet jeg ikke helt om jeg tør fortelle historien om denne duken. Men den har bodd i Harstad, i Bodø, i Bærum og nå i Bø. Jeg var på et oljemøte i Stavanger i 1987, og så denne duken i et vindu. Jeg kunne slett ikke gå forbi, men stimet inn og kjøpte materialpakken. Allerede samme jul begynte jeg å brodere og kom ganske laaaangt. Så ble den liggende og liggende og liggende. Nå... det er vel ikke helt riktig, for den har da blitt tatt frem til hver jul i årene som fulgte. Også i år har den havnet i stua, og nå finner jeg ikke garnet. Jeg vet i hvilket av de 17 rommene jeg skal lete, men hadde jeg tatt bilde i det rommet, så hadde alle lesere av bloggen forstått hvorfor jeg ikke finner det. Hilde Hummelvoll er velkommen når som helst til litt kaoskontroll...
Jeg er kommet SÅÅÅÅ langt på den andre siden. Nåla står på plass midt i fjeset på Nissefar, men hvor i huleste er garnet???
Jeg tror faktisk duken kommer til å få konkurranse med strikketøyet, for i pakken fra Lydia i Bodø fant jeg en mobilvarmer + mønster. Strikkegarn har jeg - og jeg vet hvor det er....
"Velsigna du dag over fjordan, velsigna du lys over land,
Men se her, da. Jeg har fått ny settekasse. Nå har jeg 202 fingerbøll fra hele verden. Det er en artig ting å samle på.
Mammas håndbroderte juleduk er kommet på plass. Denne duken broderte hun til min farmor da jeg var lita. Jeg fikk duken etter at mine besteforeldre var borte.
Bakstetrauet er også arv etter farmor. I år får nissene bo i det. Det ser ut som om de har lagt seg godt til rette, så rett de gjør, slitne som de er etter alt strevet til jul.
Lysestaken til venstre fikk jeg av Sebastian, en flott gutt som jeg hadde fra første klasse i Bærum. Sofaen som smånissene sitter i, fikk jeg av min yngste sønn da han var liten. Han kjøpte den helt alene, syntes at smånissene måtte få en sofa å sitte i.
Disse to, gamlemor og gamlefar, er også kommet fra Trondheim, og de er slitne etter mange år i pappesker og utallige flyttinger fra sør til nord til sør og til nord igjen. Men de holder koken. Gamlemor venter på grøten (gips i et skjell), mens gamlefar bærer ved (som fedre skal - der det er noen....)!!
Nå selges julekuler med kirker og her er Bø kirke, den jeg ble døpt, konfirmert (og gift :( ) i. 
Disse kakene er ikke noe å skryte av. De ser ikke ut, men de er gode på smak. Det er småkaker med sukker og kanel i svingene, nesten skillingsboller i småkakeform. 
I tilfelle jeg skulle drukne i vaskebøtta, god jul til dere alle. Merry Christmas to everybody!
Her ser du glidelåsstativet, Sigrun. Jeg har ikke hengt opp glidelåsene jeg kjøpte på Stoff og Stil! Dette stativet kjøpte jeg på et opphørssalg for den ringe sum av 500 kroner. En glidelås av de lengste koster rundt 75 kroner, så det var litt av en handel i min favør. Alle syvenninner misunner meg stativet, andre ristet på hodet og trodde at nå hadde det sannelig rabla for tøtta. Jeg har allerede solgt to lange glidelåser. De som kjøpte var glad de slapp å kjøre til Sortland (Blåbyen).
Her er kransen jeg skrøt av i forrige innlegg. Nå har den kommet på veggen i yttergangen/vindfanget/entreen. Den har fått selskap av mine splitter nye Vagabond støvletter som står på en skohylle fra Black Design, spesialbestilt på Hverdagsliv.
Nærbilde av kransen viser at den er pyntet med pakkemerkelapper, og får jeg noen fine, bytter jeg ut de mindre fine og kjedelige. Jeg har hatt denne kransen i noen år og synes den er morsom.
Selv om kjøkkenet har vært arena siden jeg var ferdig med tentamensretting, har jeg ikke ligget på latsida når det gjelder strikking. Man må jo sette seg ned litt mellom slagene (med kaker...he-he...). Da er det blogging og Facebook som gjelder + kaffe og strikkepinner. Man må vite å kose seg også når det er JULEFERIE.. Her har jeg strikket tre håndklær, kvadratiske, som passer inni skapet under vasken. Jeg har strikket en kant bestående av tre riller under/over og tre masker på sidene. Ellers har jeg strikket ruter som er 5 rett og 5 vrang i 5 omganger og motsatt de neste 5 omgangene.
Jeg fortalte en venninne at jeg strikket kluter (kopptuer, sier vi her). - Kan ikke jeg ønske meg det, sa hun. Det kan hun selvsagt. Jeg har strikket rett ene veien og 1 rett/1 vrang tilbake. Det blir et fint mønster.
"Vi skal pynte huset med mose, bris og blad. Vi skal lage staker og sette dem på rad..♫♬. Se der ja: Steinkjerringa har kjøpt seg nye kjøkkengardiner, og det ble fint, ja! Det ser ut som de er stitchet, og det er de kanskje, men jeg har altså kjøpt dem ferdig på Poulsson. Den julestjerna er helt malplassert, men jeg har fått den fordi jeg av og til er ute og synger...
Jeg gjør fortsatt lite håndarbeid, har strikket noen håndklær og et par kluter som jeg skal vise etter hvert, og så har jeg laget kort. MANGE kort! Jeg har skrevet 138 brev hittil, mye av det er takkekort etter min fars bortgang, men mange julekort også. Jeg har laget kort i mange år, men før hadde jeg ikke så mye utstyr til formålet, men nå.....
Risbollene er ferdige! Jeg lager dem etter oppskriften på pakken med delfiafett. Jeg bruker altså sjokolade i dem, ikke kakao.
Av og til leser jeg interiørblader og der finner jeg ideer av mange slag. Jeg har bare en eneste duk som passer til skjenken i gangen. Duken er lilla med mønster i sølv (engler). I et sølvaktig fat har jeg lagt julekuler i sølv, og en engel er puttet oppi. Det ble fint. En annen ide er å feste julemerkelapper på en krans. Den ideen snappet jeg opp hos Finn Schøll.
Nissekona er på plass utenfor døren, men egentlig skulle jeg bare fortelle at jeg nå har fått utelys og ringeklokke på plass, så nå er det bare å ta seg en tur. Det er varmt og godt inne i huset, for varmepumpe er også på plass.
Vi brenner tre lys hver eneste kveld. De begynner å få ufasong, så jeg må antakelig til med en kniv. Men nå må jeg spurte, juleball på ungdomsskolen i kveld!
