SPRØ, SPRØERE, SPRØEST

Vi har klart det igjen! Dugnadsånden er fortsatt til stede i Eventyrkommunen Bø. Utenfor Bøhallen, bygget på dugnad, og klubbhuset, bygget på dugnad, slo vi til igjen i morges kl. 0630. Anledningen var at bøfjerdingen Børre Albrigtsen går av som flyver i SAS. To ganger kretset SAS-maskinen over Bø, mens ca. 75 morgenfriske morgenfugler dannet BØ liggende på kunstgresset. Både ordfører og rådmann var til stede, et team fra NRK og Radio Bø, selvsagt. Vi hadde kontakt med Børre over en sender, og han sa at han hadde reist verden rundt, men ingen steder er det så fint som i BØ!!!
Sølvi hadde også morran med seg, på tross av at hun ikke begynner å klippe hår før kl. 10. Kommunen gjorde hastevedtak i går om at det måtte bli godt vær, og ikke en sky er å se, så vi ble nok bønnhørt denne gangen. Etter dette må alt være mulig.
Jeg ble utstyrt med en orange regnjakke. Det er litt morgendugg i gresset, men pytt, pytt, så lenge man har humøret med seg så gjør det ikke noe om man blir litt våt.
Og her kommer flyet fra SAS. Papagena-ekspressen kalte vi morgenflyet fra Tromsø, men det var den gangen Papagena nattklubb stengte like før Oslo-flyets avgang. Nå er Papagena historie, og det er kanskje like greit. Jeg kan jo allerede nå innrømme at jeg HAR vært der!
Her kommer "pressen" med ordføreren i spissen. Lytt på radio, se på TV!

EVENTYRKOMMUNEN

Hvem som er sprøest her ute i havgapet, ja, det vet ikke jeg, men det er nokså sprøtt å få meg til å stå opp kl. 0600 om morgenen fordi jeg er så pr.kåt at jeg må ut når NRK Fjernsynet er i bygda. Nå er saken den at en kar som gikk i klassen under meg på realskolen allerede er pensjonist og har sin siste tur fra Tromsø til Oslo i morgen tidlig som flyver i SAS. Det har fått hele kommunen til å gå av skaftet, for Børre har nemlig fått lov til å vise passasjerene hjemkommunen ved å fly lavt inn gjennom fjordene her. Og ordfører Sture har bedt om godt vær, for å sette det litt på spissen. Her er det som står å lese på Bø kommunes hjemmesider:

Hastevedtak fra ordfører i Bø

Noen ganger er det viktig å fatte vedtak i viktige saker utenom de vanlige valgte organer. Ordfører Sture Pedersen har denne gang valgt å bruke sin delegasjon etter Kommunelovens § 9, pkt. 5b, 3. ledd. Dette gjør jeg kun i særlig viktige saker, sier ordfører.

Ordfører Sture Pedersen er opptatt av at viktige beslutninger ikke stopper opp pga. for lang tid mellom politiske møter.
"Enkelte ganger må ting skje fort, og kan ikke vente" sier ordfører før han haster videre til annet gjøremål.
Les vedtaket her

Avtroppende rådmann Arne Kvensjø er glad for at han på slutten av sin rådmannsperiode fikk anledning til å være med på dette vedtaket. "klart fremtidsrettet" sier Kvensjø

Også påtroppende rådmann Merethe Skille er fornøyd med vedtaket. "Dette bekrefter mitt inntrykk av at jeg kom til en kommune som ser fremover, og griper de muligheter som kommer" sier Skille.

SAS er selvfølgelig svært fornøyd med saksbehandling i Bø kommune, og fremhever ordførers raske initiativ og handlekraft

FESTITUR

- Sa jeg det ikke? Det tegnet til å bli en flott kveld. Her er Spjøten sent fredag kveld. Frem med malepenslene, dere, for dette kan bli et flott maleri. Jeg har, som nevnt i forrige innlegg, vært på konsert i Hovden. Brasiliansk bossa-nova sto på programmet, ispedd svenske viser og noe svensk folkemusikk.
Solnedgangen så slik ut mellom kl. 2100 og 2200 i kveld. Den første konserten var kl. 2200 i kveld og den andre ved midnatt. Den siste konserten ble holdt i Malnes kirke.
Lars Klevstrand KAN synge Evert Taube. Kjempeflink var han!
Marit Sandvik sang bossa nova og fikk det til å svinge skikkelig.
Her er interiøret fra Malnes kirke, og det er like før midnattskonserten med Sturm und Drang og Lars, Øystein og Marit.

FESTITUR

E på tur på konsert. Sturm und Drang er på turne og har konsert i Hovden kl. 22 i kveld og i Malnes kirke ved midnatt. Tenker det er greit å få med seg begge deler. Denne gangen er Lars Klevstrand med. De skal spille bossa nova musikk. Oi, det blir bra!
Harstadjenta Marit Sandvik er også med. Takk til Svein Spjelkavik som ga meg et lite puff og til Liss som ringte og ville ha meg med. Jeg vil nok få tatt en del flotte bilder av solnedgangen i kveld. Det tegner til fint vær i helgen.

STOFFAUK OG ANNA AUK

"Da klokka klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, og glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på ei snor, og ingen av oss sa ett ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen to og to." Ja, da er vi i gang igjen med nytt skoleår, nye elever og blanke ark. Denne gangen er Steinkjerringa satt til å gjøre ting hun ikke kan! Det føles ihvertfall slik. Men kabalen skal gå opp, så da må også steinkjerringer gjøre som sjefen sier, dog noe motvillig. Første skoledag er unnagjort, men uten elever, for god planlegging må til. Det var så tungt å stå opp i morges at steinkjerringa sloknet som et lys i den røde stolen da hun kom hjem, og middag ble det ikke før etter mørkets frembrudd. Kvelden har for øvrig vært brukt til å pakke ut og se over godbitene steinkjerringa fikk med seg fra hovedstaden og områdene rundt. Det skal sies at det finnes noen godbiter som ikke er foreviget. Disse skal forbli en hemmelighet inntil videre. På det første bildet er kalenderen - ny og ubrukt - men av kategorien "må ha".
Innimellom blir det noen runder på en lue i Alpaca-garn fra Garnstudio. Steinkjerringa legger opp 85 masker med dobbelt garn på pinner nr 4 og minker med 10 masker på hvert glatte felt etter at 6 vrangriller a 4 riller er strikket. Hun begynner med 8 omganger glattstrikk og deretter 4 omganger vrang og 4 omganger rett osv. til luen er ferdig. Den har VELDIG god passform og Steinkjerringa har strikket mange..
Sju luer er allerede ferdig, og den åttende er på gang.
Det var Kathrine selv som var på Kathrines Quiltestue sist torsdag. Jeg synes det er kjempetrivelig å besøke deg i butikken. Nå er det over ti år siden vi møttes for første gang i Bodø. Det er så hyggelig å bli møtt med et "Neimen, er det deg?" Kathrine er ekspert på å finne akkurat det jeg vil ha. Jeg klarer det utmerket selv også, det er ikke det, men det er godt å få litt veiledning.
Jeg var også på Lappemakeriet som har fått ny og større butikk på Bærums Verk. Anne Kjersti var det som tok imot meg i døra, og jeg fant litt av hvert hos henne også.
Noen inspirerende hefter, bøker og mønstere må man ha med seg hjem. Åååå, hvor jeg gleder meg til å bestemme meg for hva jeg skal begynne på. Det er mye artigere å begynne enn å fullføre. Er det noen andre som har det slik??
Tro endelig ikke at jeg ikke finner flere inspirasjonskilder når jeg er ute på egen hånd i hovedstaden. På Panduro blir jeg ikke gjenkjent, ei heller på Norway Design, men stikker jeg nesen inn hos Steffens, så er det Siv som møter meg med et hyggelig "takk for sist og nå er det lenge siden.."
Disse to mønstrene kjøpte jeg hos Kathrine. Jeg har alle stoffene som skal til og garn til å brodere med har jeg arvet, så jeg trenger ALDRI MER å kjøpe det.
Derimot trenger jeg snorer og tråd, og Lise var så elskverdig at hun inviterte meg med til Stoff og stil i Drammen. For en gangs skyld brukte jeg vettet, og dette er alt jeg rasket med meg derfra.

Det er servert!

Disse to skjønne damene har jeg kjent hele livet - ja, helt siden de ble født! Bente og Bodil er søstre, og de er like skjønne inni som utenpå. Her ser det ut som om de haiker, men de venter på en viktig gjest. I hånden har Bente et brett, på brettet en duk, på duken et glass, i glasset hvitvin, i hvitvinen tre bringebær. For en velkomst jeg fikk! Dette kunne Steinkjerringa også like.
En eneste gang i livet har jeg plukket et modent eple fra et tre. Det skjedde i en hage i Hardanger under en befaring i en rettssak i Gulating lagmannsrett. Der var jeg noe så viktig som protokollfører, dvs. at jeg reiste rundt med lagdommerne fra Måløy i nord til Egersund i sør og holdt rettssaker. Det var da jeg var ung og lovende.... Saken gjaldt veirett over eiendommen, Jeg fortalte bonden at jeg kom fra Nord-Norge og aldri hadde sett et epletre i mitt liv. Vi begynte å prate og da viste det seg at hans kones famile stammet fra samme sted som meg, og ikke nok med det. Kona var kusina til min fars fetter!! Verden er noen ganger veldig liten.
Denne stolen er nok merket av tidens tann, men du verden, den inviterer til pledd og god bok! Stolen fant jeg i Karis hage.
Vi vandret langs Akerselva forrige søndag, og jeg er stadig vekk på jakt etter gode motiver.
Og så er det kun få dager igjen til jul. Det minner meg om at det er på tide å begynne å sy juleting i tilfelle det dukker opp en julemesse eller tre. Best å være føre var... Her er jeg på Julehuset i Drøbak.
Og i Drøbak bor Ebba, og hun har utstilling på et av Galleriene der. Ebba er smykkedesigner. Hun er kjempeflink og VELDIG kreativ. Du finner link til henne til venstre på siden min.
Jeg trenger vel ikke å fortelle at jeg var på alle quiltebutikker. Nå er det jammen artig å komme både til Lappemakeriet, til Kathrines Quiltestue og til Steffens. Jeg er nemlig "kjendis" på de stedene. I neste innlegg skal jeg vise hva jeg har kjøpt.

La Quenta i vår favør...

Hos Rompeola var vi ikke, men vi var mange andre steder der de hadde god mat. Rosada skal jo være en delikatesse, men ærlig talt - nærmere kommer man ikke "steikfesk". Det var bare melkesausen som manglet. Vi spiste to ganger på La Plata. De andre restaurantene hadde så vanskelig navn at jeg ikke kommer til å prøve på å huske dem en gang. Men jammen fant jeg ikke en irsk pub som åpnet kl. 19.59!! Vi var der ikke, men hadde jeg vært alene i Spania, så hadde jeg garantert vært der!
Jeg elsker å fotografere blomster, og ønsker meg en annen linse til kameraet. Synes jeg får ganske bra resultater men den vanlige linsen, men likevel... Her er den vakre bogenvillaen igjen.
Papegøyeplantene var stort sett avblomstret, men denne vakre fant vi i Nerja.
Alpefiolene er vi vant til å se kun som potteplanter, men du verden hvor flotte de er i Spaniens land.
Jeg vet nok ikke hva denne blomsten heter. Kanskje det er en gul variant av alpefiolen?? Er det noen som vet...
Alt er ikke fryd og gammen i Spania heller. Her er det faktisk noen som bor. Barn, voksne og dyr tumlet rundt disse små boligene. Men BIL skal dem ha!!
Denne bilen var ikke deres, men "vår". Den hører til huset vi bodde i. Kjekt med bil når man bor i høyden! Vera er en habil sjåfør - også i Spanien. Og nå kommer det ikke flere bilder fra Spania i denne omgangen.

UNO CERVEZA, POR FAVOR

STEINKJERRINGA har vært i Spania - i Malaga - i Benajarafe, pytt pytt. I går kveld landet Steinkjerrringa på norsk jord etter en hel uke på Costa del Sol - Solkysten, brun og fager og fylt av nye inntrykk. Svineinfluensaen kom ikke der, skjønt voldsomme advarsler på VGs forside dagen før vi reiste. Varmt var det, den varmeste dagen var det 36 grader.

Vi besøkte to kirker. Denne glassmosaikken fant vi i Torres del Mar.

Strendene i Nerja er delt inn i mindre strender med klipper mellom. Her var det godt å ta seg en dukkert. Steinkjerringa kan ikke svømme, så hun måtte kjøpe seg "svømmepølse". Kjerringer laget av stein synker nemlig når hun kommer i vann, og da hjelper det med en svømmepølse. Skjønt kjerringa sank ved et par anledninger, men uten å få panikk denne gangen. Nå er det sikkert noen som lurer på hvorfor Steinkjerringa ikke kan svømme. Hun har aldri lært det! De hadde ikke basseng da hun vokste opp, og i havet var det altfor kaldt, må vite....

Kjerringene lå ikke på stranden og slanget seg hele tiden. Det ble også tid til litt shopping. I denne butikken i Nerja hadde de kun hvite klær. Hvitt kan Steinkjerringa like..

Og så måtte man leske ganen med Uno Cerveza, mens svetten rant og brillene fikk hvile..

Denne skjønne planten heter Bogenvilla. Kan hende det kommer flere bilder av den etter hvert.

Og her er det at Steinkjerringa prøver seg på ryggsvømming, mens de gode hjelperne passer på at hun ikke synker...

Steinkjerringa fikk dilla på Berenjena con Miel. Det er rett og slett aubergine med en spesiell honning. Dette glasset fikk Steinkjerringa kjøpe på en fin restaurant, så nå blir det Tapas-mat hjemme i Kleivan og innflytterfest, kanskje. Gled dere, damer!!

Det hendte ikke så sjelden at det ble Vino Blanco til Tapasen. Det kan det bli i Kleivan også.

Steinkjerringa er ikke spesielt glad i Cerveza, men når gradestokken bikker over tjue grader, så kan det være godt å leske seg med alle slags dråper. Det Steinkjerringa ikke kan være foruten, er som alle vet, strikketøyet. Det ble til noen mobiletui og noen luer. Nå er Steinkjerringa landet i Bærum, og her er det lappebutikker, opptil flere... Steinkjerringa trenger ikke verken stoffer eller garn, men hvem vet om hun ikke nå må kjøpe seg en bag for å få alt med hjem igjen..