tirsdag 12. januar 2010

VI HENGER ALLE I EN TYNN, TYNN TRÅD

"Vi henger alle i en tynn, tynn tråd" synger Dum Dum Boys ♬, og denne setningen skal få stå som tittel på dette innlegget. Det er ikke til å legge skjul på at vår lille familie har hatt håndarbeid som avkobling og tilkobling i generasjoner. Jeg vil utover vinteren vise noen av de flotte håndarbeidene som jeg har tatt vare på, og som jeg berget etter brannen i fjor.

Den første løperen sydde min mormor (1899-1992) på sine gamle dager, og jeg fikk den (og en maken) da jeg var nyetablert på syttitallet. Mormor var sydame i hele sitt yrkesaktive liv, hun sydde kjoler og kåper til folk, og til meg sydde hun etter hvert kreative maskeradedrakter som jeg fant i katalogene hennes. Det var mamma som sydde klærne mine, og jeg hadde ikke mange plagg som var kjøpt i butikken. Derfor var gleden stor da jeg som konfirmant i 1965 skulle få både drakt og kåpe som var ferdigkjøpt!
Det var min mormor som introduserte meg til nål og tråd. Jeg overnattet ofte der, og da hadde vi små hemmeligheter som skulle bli julegave til mamma. Denne løperen har ligget fremme hver eneste jul i mitt barndomshjem. Jeg sydde den før jeg fylte 10 år, og det ble stadig påpekt at trådene skulle ligge rett på baksiden slik at det ble pent. Dessuten kunne min FARMOR (1891-1964) godt finne på å kikke etter om det var ordentlig gjort (jeg har arvet både navnet og mer til etter henne!!).
Den røde løperen har mamma (1923-2007) brodert på tettvevd aida. Den er bare så vakker! Litt av en tålmodighetsprøve. Jeg tror jeg hadde flyttet ut da hun broderte den.
Mamma har brodert den grå løperen også. Morsomt mønster.
Denne røde løperen med kandelabere broderte jeg også hos min mormor, og hun broderte maken. Vi hadde konkurranse om hvem som skulle blir først ferdig, og den konkurransen vant ikke jeg. Jeg syntes det var så kjedelig å brodere med bare to farger. Oppå duken står et flott stettfat i pressglass som jeg fant innerst i et skap, aner ikke hvem sitt det har vært.
Her har jeg blitt mer avansert i fargebruken. Jeg sydde denne blå løperen da jeg var i 20-årsalderen. Greit å ha noe å legge i utstyrskista.
Denne duken er et eksempel på at det var moderne med stitchery allerede på 50-tallet. Mamma har sydd denne og den neste duken. Den ene ga hun til farmor, men jeg fikk den noen år etter at hun døde. Den nederste duken er sydd med plattsøm.

Godbitene har jeg gjemt helt til slutt. Den øverste er en festremse til å ha oppå duken, eller bare som løper på et bord. Den nederste er en kaffeduk i samme mønster som så vidt dekker salongbordet mitt. Bordene var smalere før. Disse to har ikke vært i bruk denne jula, derfor er de litt krøllete. Mamma står bak disse mesterverkene. Jeg utfordrer andre bloggere til å vise frem gamle håndarbeider hvis dere har.


12 kommentarer:

  1. Ble litt nostalgisk da jeg kikket på bildene her. Tankene gikk tilbake til min kjære mormor som døde for 15 år siden.... Hun hadde så mange fine hjemmelagede duker/løpere noe ala disse:D
    Kjempekoselig å se at noen tar vare på det "gamle" også :-)
    Fortsatt Godt nytt år til det der oppe i nord..
    Klem fra Veldre

    SvarSlett
  2. heisann.....disse broderte løperne var nydelige...jeg har en mor som broderer, å det er skatter å ta vare på

    SvarSlett
  3. Flotte løpere. Det er nå noe eget med disse som er handbroderte

    SvarSlett
  4. Åhhh så flotte ting. Jeg blir helt nostalgisk. Jeg skal ta utfordringen din og vise fram noen gamle håndarbeider jeg har jeg også.

    SvarSlett
  5. Flotte skatter, Gudrun!
    Verdt å ta godt vare på, minner er godsaker for sjølvkjensla (husket plutselig ikke bokmålsordet...)! Klem!

    SvarSlett
  6. Oi,så mange flotte ,broderte ting du har,virkelig noe å ta vare på.Selv har jeg mange duker og annet håndarbeide etter min mor ,svigermor og en tante,ting som jeg er veldig glad i.Noen av dukene etter min mor har jeg vist frem tidligere,men jeg har mange fler igjen.Har brodert litt selv også,og min datter er veldig flink.

    SvarSlett
  7. Ligger litt på etterskudd med lesinga, ser jeg...
    Flotte broderier! Det er moro å ta vare på slike ting- og bruke dem- og se hva generasjonene før oss har gjort(ofte med dårlig lys og lite tid...men tid fant de likevel!)

    Kunne ikke annet enn å le av pingleinnlegget om østlendinger og sådant mere! Her på vestlandet (ved Stadt) har vi hatt den flotteste vinteren i manns minne! Kaldt, passelig med snø, sol og finevær. Flere uker siden regn- og DET er ikke vanlig her!!! Men vannet fryser og folk klager...jeg har imidlertid nok av ullklær, og nok ved, så jeg vil gjerne ha slikt vær helt til påske:-)

    SvarSlett
  8. For noen flotte julebroderier. Artig å ta frem en gang i året. Du var tidlig ute og lærte deg broderikunsten. Tenker dere hadde mange koselige stunder da du lærte dette.
    Hos meg finnes det noen uferdige forsøk fra min barndom. Jeg var ikke så heldig at noen kunne lære meg, men jeg ville så gjerne lære at det hendte jeg ga bort noe til jul som ikke var ferdig brodert. Morsomt å tenke på nå.

    SvarSlett
  9. Hei!! Så fantastiske gamle duker du viser!! Så bra ar du har klart å ta vare på alt!! Du skjønte at jeg hadde vært i Kragerø!! Jeg var jo mye i Brønnøysund og på Ylvingen og ble så fasinert av det området. Men man skal ikke mer enn 20 mil sørover fra Oslo som man også finner små samfunn hvor også det bor noen få sjeler på øyer..... Like usentralt på mange måter. Foreldrene mine bodde i Oslo i mange mange år, men valgte å flytte tilbake på sine gamle dager. Nå har de bodd der i ca 22 år, og blir 91!! Du var i familie med apotekeren? De rehabeliterer der, fordi nabobygningen brant helt ned ifjor. Det er fint med sjøen og havet, jeg hadde det fantastisk i Brønnøysund, og savner virkelig noen av de menneskene jeg traff der..... Ha en fin dag!! AnneK:-)

    SvarSlett
  10. Hei igjen Gudrun!! Weifa er en av hjørnestensbedriftene i Kargerø!! Jeg kjenner ikke så mange i byen, fordi jeg stort sett bare er sommergjest.Litt av et sammentreff du forteller om!! Det er fint å kunne få være ved sjøen, selvom det flommer over av jålete oslo-folk. Jeg går ikke under den kategorien, he, he. Jeg og min ene søster kan takk min salige bestefar for at vi har tak over hodet der nede.... Har du en e-mail addresse som du kan nåes på?? Ofte er det greit å nå folk litt mindre åpent!! Hilsen AnneK:-)

    SvarSlett
  11. Hei Gudrun!Masse flott håndarbeid hos deg.
    morro å ta vare slikt.
    god lørdagskveld! :))

    SvarSlett
  12. Så mange flotte løpere fra ulike tider. Herlig å se dem alle. Ha det bra så lenge :0)

    SvarSlett

Det er alltid hyggelig å få kommentarer på innlegg og bilder!