onsdag 24. juni 2015

ÅPNING AV FRILUFTSGALLERIET SKULPTURLANDSKAP NORDLAND


"Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord".

I dag var dagen som vi i Bø i lang tid har gledet oss til. Vi ventet offisielt besøk fra Det norske Kongehuset. Selveste Hennes Majestet Dronning Sonja var ventet til bygda. Beskjeden fra øverste hold i kommunen var at dagen skulle feires som om det var 17. mai, med flagg som vaiet og med innbyggerne i sin beste stas. Ettersom Nordlandsbunaden er kåret til landets fineste, var det ikke tvil om hva mange av oss skulle bære denne dagen, og vi ble tatt i mot i småbåthavna av en bukett fine jenter, alle i bundad, og alle hadde en eller annen oppgave denne 24. juni 2015, som vil bli en merkedag i kommunens historie.
 Når man venter kongelig besøk, er det mye som skal på plass, og sikkerhet er noe av det viktigste. Politimesteren i regionen skal alltid være i HM Dronningens følge i offisielle anledninger, og ellers var det både sivile og uniformerte sikkerhetsvakter rundt om.
 Ettersom Vinjesjøveien ble stengt for alminnelig trafikk, stilte blant annet denne mannen, Geir Viggo, opp for å frakte folk til og fra arenaen, men de aller fleste gikk til fots, og aldri har det vel vært SÅ mange mennesker som har valfartet ned og opp Vinjesjøveien som i dag.
 Her har vi herr og fru Kristoffersen, Inge og Kristiina, Kristiina i finsk nasjonaldrakt. Inges og døtrene Eva og Annas oppdrettsbedrift, Egil Kristoffersen, hadde sponset laks til fingermaten som vi senere fikk servert, sammen med Goviking Mat som bidro med fenalår av villsau.
 Sigrunn og Roy var også til stede og kastet sin glans over arrangementet.
 Rådmannen, Åsa Elvik, strålte som en sol. Hun hadde god kontroll over arrangementet, som alltid, flinke Åsa. Jeg er skikkelig stolt av at det er du som er
rådmann i bygda vår.
 Også ordføreren vår, uredde Sture Pedersen, gledet seg stort over å ha fått til dette arrangementet, åpningen av Friluftsgalleriet, som viser bilder av samtlige skulpturer i Skulpturlandskap Nordland. Vi er også stolte over å ha Mannen fra havet i vår kommune, og vi tillater oss å si at den er en av de fineste skulpturene av alle!
 Torgun er et dugnadsmenneske av rang. Hun smurte mat i hele går, og i dag hadde hun "skjenkebevilling" og serverte alkoholfrie drikkevarer til de som ville ha. Hun har for øvrig MIN bunad, da hun har valgt å gi bort sin egen (av samme grunn som at jeg ikke bærer min selv!).
 Det var mange spente mennesker blant publikum, mange med flagg, mange i bunad.
 Endelig kom Kongeskipet seilende inn til Vinjesjøen. Jeg må innrømme at jeg ventet på det store deler av natten, for det måtte seile forbi stuevinduene mine, men det hadde ankret opp for natten i Jørgenfjorden, en vakker fjordarm i kommunen vår.
 Det kongelige følget besto av flere enn HM Dronningen, og her kommer de første til lands.
 Viljar, en fantastisk elleveåring fra Straume skole, gledet seg veldig til å møte Dronningen. Han hadde fått det ærefulle oppdraget å dele ut blomster til henne.
 Ordføreren, fylkesordføreren, fylkesmannen og politimesteren ventet spent på den røde løperen.
 Det gjorde også Viljar Pettersen og de to andre representantene for femteklassingene i Bø. Viljar hadde glimt i øyet og bukket dypt for HM Dronningen, som den skikkelige gentleman han er.
 Mange hadde stilt seg opp på moloen for å få et første glimt av Kongeskipet, HM Dronningen og hennes følge.
 Endelig kom hun, og rådmannen, for tiden også havnesjef, var den som tok henne varmt imot.
 Hennes Majestet ble møtt med hurrarop og vinket tilbake.
 Vel ankommet på den røde løperen hilste hun på de tre barna, som bukket og neide høflig tilbake, og så mottok hun blomster.
Etter hvert beveget reisefølget og publikum seg opp til Friluftsgalleriet, men før Hennes Majestet kom så langt, hilste hun på to av de tre hundreåringene som enda lever her i Bø. Den ene hadde en hilsen til HM Kongen. Videoklipp av dette ligger på NRK Nordland sin hjemmeside.
 Nedenfor Friluftsgalleriet er det bygget et amfi og en scene. Først underholdt våre egne musikere, Julie Willumsen og Øystein Lunde Ingvaldsen, med sang, piano og trombone. 
 Så var det taler ved fylkesordføreren, som blant annet sa hun hadde to menn i sitt liv, og den ene var Mannen fra havet. Hun gratulerte Bø kommune med Friluftsgalleriet, og sa at Nordland fylkeskommune aldri hadde vært i tvil om å støtte prosjektet. Hun roste initiativet og var stolt over hva kommunen hadde fått til.
 Ordfører Sture Pedersen holdt en flott tale, og la til at den fineste skulpturen var den vi hadde foran oss, nemlig naturen selv, som skiftet fra dag til dag. Han mente nok at dette området burde brukes til mer enn bare å se på bilder av skulpturer, men også til rekreasjon og ettertanke.
 Her er noen av gjestene som kastet glans over dagen mens de lytter til flott trompet og kornettspill av ingen ringere enn Ole Edvard Antonsen. Han er en riktig bø-venn, og de siste årene har han startet juleturneen sin nettopp her hos oss. Det går rykter om at dette vil skje også i år, og det gleder vi oss veldig til.
 Ole Edvards første kulturelle innslag er for meg ukjent, men til slutt spilte han Nord-Norges egen nasjonalsang, Å eg veit meg eit land (Elias Blix).
 Etter dette fikk Hennes Majestet omvisning i Friluftsgaleriet, mens publikum trakk tilbake til båthavna. Hun besøkte også Mannen fra havet, som hun har besøkt en rekke ganger når hun har vært i private besøk her i Vesterålen.
 Her er en del av utstillingen i Friluftsgalleriet, og vi håper selvsagt at det blir valfart til anlegget både denne sommeren og i år fremover...
 Rektoren ved Universitetet i Nordland, Pål Andreas Pedersen, var en av de inviterte gjestene. Han er bøfjerding og nabo til galleriet når han er hjemme på ferie. Her er han stilig antrukket i mannsbunaden fra Nordland.
 Festen var ikke over, for nå var det tid for servering. Noen flinke damer hadde tatt på seg oppdraget med å smøre fingermat til både Hennes Majestet og publikum. Jeg følte meg nokså stolt da jeg så denne fine buketten med unge servitører, for nesten alle har jeg hatt på skolen :)
 Og disse tre kjenner jeg spesielt godt, nabo Oda og bonusdøtrene Hannah og Cecilie (i Lofotbunad).
 Her står de på geledd før de etter hvert minglet blant publikum med smaksprøver til alle, glade og blide som de alltid er :)
 Drikkevarer ble budt frem flere steder, alkoholfritt, selvsagt, her av Markus, Hege og Trine.
... og av Torgun og Roar og noen til...
 Til å servere Hennes Majestet var disse to damene plukket ut. Her er Kirsten i Lofotbunad og Jasmin i Nordlandsbunad.
Avslutningstalen ble holdt av ordføreren. Hennes Majestet fikk tre gaver med seg hjem, et fotografi av Mannen fra havet, Litløy og Gaukværøy, tatt av Øystein Lunde Ingvaldsen, boka "På tur i Vesterålen", og diktsamlingen "I det blå" av Anne Martha Krey.
Til slutt sang et sammensatt kor av Korforeningen Varden, Bø Gospelkor og Kulturskolen "Har du fyr" av Ola Bremnes.  Så forlot Hennes Majestet sjøveien, der hun kom, men vi vet at vi kan se etter henne i årene fremover, for hun elsker å være her og kommer helt sikkert tilbake.

søndag 19. april 2015

NORDENS PARIS


I morgen reiser jeg til Nordens Paris. 

mandag 23. mars 2015

SVOLVÆR - LOFOTEN - LOFAST

 Forrige helg var vi i Svolvær. Konsert med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge var trekkplasteret, Sinatramusikk. For å komme til Svolvær må vi ikke lenger ta ferge. Fastlandsforbindelsen Lofast gjør at vi er i Svolvær i løpet av to og en halv time.
 Det bør helst være fint vær når vi kjører på Lofast. Naturen er spektakulær og vakker gjennom Raftsundet, hurtigruteleia, men denne dagen var det overskyet.
 Flotte veier, nye broer og tunneler snor seg gjennom det vakre landskapet. Her er Vesterstraumen.
 I Austnesfjorden lå et femtitalls båter og fisket skrei (gyteklar torsk) denne lørdag formiddagen. Der var båter i ulike størrelser, yrkesfiskere og hobbyfiskere side om side, sikkert.
 Ettersom kulturhuset og hotellet ligger fast i hverandre, kunne vi gå tørrskodd fra det ene til det andre. Dog var det ikke så mye snø i Svolvær som det pleier å være på denne tiden av året.
 I denne bygningen, Råfisklagbygningen, jobbet jeg fra jeg var 18 til jeg var 21 år. Likningskontoret lå på toppen, og der var min aller første arbeidsplass. Her lærte jeg å skrive selvangivelsen og har selvsagt gjort det siden :). Politiet, Sivilforsvaret og Råfisklaget hadde også kontoret her.
 Det er fint å ha "room with a view". Denne gangen vendte utsikten mot byen, og vi gikk glipp av hurtigruteanløpet på sør og nord denne lørdagskvelden. Kafeer og restauranter har satt et nytt preg på byen. Her kan man velge og vrake.
 Svolvær kirke er nesten det første man ser når man legger til kai med hurtigruten. Jeg har vært i denne kirken i mange anledninger, konserter, barnedåp, konfirmasjon og begravelser. Jeg har også spilt der selv med Svolvær Musikkforening. Midt på torget var drosjesentralen i et rundt hus, og fergekaien med ferge til Skutvik i Hamarøy var også her. Nå er alt dette ryddet vekk, og det har blitt en langt penere by.
 Svolværgeita er et yndet fotomotiv, og tullete klatrere har som sport å hoppe fra det ene hornet til det andre.
 Her er Svolvær by sett fra Svinøya. Jeg måtte en tur over dit, for det var turmålet med venninner da jeg bodde i byen. Vi valset ofte utover til moloen med gitarer og sangbøker.
 På Svinøya finner man gallerier, restaurant og rorbuer, både gamle og nye. De røde og hvite rorbuene under er nybygd siden sist jeg var der.
 I det herskapelige huset under bodde politimesteren. Han var pappas sjef, så her har jeg vært sammen med foreldrene mine og fått god servering. Det var artig å se at huset har blitt tatt vare på. Jeg husker skjeve vegger, dører som knirket og flotte, gamle møbler.
 Det er idyll uansett hvilken vei man snur seg her på Svinøya, som disse gamle rorbuene ytterst ute på svabergene.
 Siden det er midt i sesongen, henger fisken på hjell, kjøtt er kjøtt og fisk er mat, og grillet tørrfisk har blitt en delikatesse her nord. Det lukter "peng", sier vi.
 Søndag formiddag gikk veien hjem igjen, og denne dagen var det sol fra skyfri himmel. Jeg vet ikke hva fjellet heter, men hvitt og fint var det, og like mange fiskebåter var det i fjorden, men denne gangen var det fjellet som fikk fokus.
 Møysalen er det høyeste fjellet i Vesterålen. Det ligger på Hinnøya, Norges største øy. Jeg har ikke vært på toppen, og jeg tror heller ikke at jeg skal dit....