DET HANDLER OM RØDT

Takk for utfordringen om å lage et rødt innlegg, BirtH! Du kjenner meg så godt at du sikkert ikke var i tvil om hvilken farge du skulle utfordre meg på. Ikke er jeg politisk rød og kun lightversjonen av en rødstrømpe. Endelig får jeg muligheten til å snakke fag også! Jeg innrømmer det gjerne, rødt er favorittfargen!

Kanskje var det dette bildet du tenkte på da du utfordret meg, eller var det den røde hvilestolen fra Brunstad du tenkte på? Det kunne neppe være personligheten (he-he). Bildet over er en litografi av vesterålskunstneren Gunn Vottestad fra Øksnes. I det fjerne ser vi Nyksund. Kunstverket heter Varm natt. Det henger på hedersplass over to-seteren.

Rødt er en av de tre primærfargene rødt, gult og blått. Den stimulerer og gir varme og energi, vilje, mot og styrke. Komplimentærfargen til rødt er grønt. Den røde fargen får oss til å dirre, den gjør noe med oss og får oss til å føle oss energiske, men samtidig lidenskapelige. Rødt er kjærlighetens farge, men også åndens, kirkens, blodets og martyriets farge. Rødt signaliserer at det er fare på ferde. Kjører du på rødt lys, kan det få fatale følger.

Rødfargen finner vi i enden av regnbuen. Rødt er en dramatisk farge og for mye rødt, kan lede til stress, sinne og aggresjon. Det hender rett som det er at vi "ser rødt", blir illsindt og rød i fjeset. Rødt kan virke så sterkt på en at det leder til brutalitet og vold. Rødt er revolusjonens farge og alle har nok hørt om Den Røde Plass i Moskva. Vi hedrer også kongelige og andre prominenser ved å legge ut den røde løperen. Selv sto jeg ved den røde løperen og så Kong Olav og daværende Kronprins Harald passere. Det var under NM på ski i Gjøvik 1990. Her i Norge er rødt arbeiderbevegelsens farge og 1. mai er en av de røde dagene på kalenderen.

Personer som liker rødt, har som regel begge beina plantet godt på jorda. De er utadvendte, selvsikre og impulsive og kaller ofte en spade for en spade. De er kraftig og bastant i ordbruken og står for sine meninger (joda, jeg kjenner meg igjen i dette, BirtH!)

Denne vasen liker jeg kjempegodt. Jeg syntes den var dyr, men så ble jeg sponset med halvparten av en tante, og da måtte jeg bare ha den. Vasen er kjøpt på Bø Bok og Papirhandel (.....mangel?) hos Sture. Vakre valmuer pryder vasen, og bak den ser vi et maleri av Svolværkunstneren Odd Helmersen.
Da jeg trengte en radio og fant denne røde, var jeg ikke i tvil. Den måtte bli min, og jeg er SÅ fornøyd med den på alle måter. Den har til og med inntak for AUX kabel, så jeg kan plugge inn både Macen, mobilen og ipoden og få skikkelig "trøkk". Den ligner kanskje aller mest fronten på en bil. Men tro meg, radioen er kjempekul! Og "hullet" i kjøkkeninnredningen er som skreddersydd for denne flotte innretningen av en radio.
En rød Shelton TV-kanne er jeg selvsagt lykkelig eier av. Den minner meg om at jeg akkurat har traktet kaffe. Jeg går derfor akkurat nå for å helle den over på kannen. Ei skive julebrød med ost vil smake godt til. Det minner meg om at rødt også er julas farge. I slutten av november blir deler av interiøret byttet ut med rødt, gardiner, puter, lys og annet tilbehør. Gleder meg til det!
Om halvannen uke skal jeg ut og reise med min gode venninne Rita. Vi skal blant annet besøke alle quiltebutikker i Stavanger/Sandnes området og i og rundt Oslo og Bærum. Andre hobbybutikker og garnbutikker kan også vente seg besøk. Men denne kofferten blir nok for liten. Den egner seg bedre til helgeturer til Harstaaaaa.
Røde briller er mitt varemerke. Har et par sorte også, men disse liker jeg best. Ikke noe "sjit" altså. Alain Mikkli, kjøpt på SYNSAM i Harstad fem minutter før stengetid på nyttårsaften, og "formuen" ble redusert med noen grunker. He-he.....
I sommer gikk jeg til anskaffelse av denne flotte kreasjonen fra PAUSE. Men der er et problem: Kjolen er for trang! Fastlege Monika har imidlertid så å si gitt meg kniven på strupen og beordret diett og trim, så der er et ørlite håp om at jeg kan skli elegant inn i den sommeren 2010. Rødt stimulerer kan hende til fysisk aktivitet, jeg har visst en rød treningsjakke og en allværsjakke anno 1991 til bruk på kaldere dager.

Til jobbintervju bør man imidlertid ikke kle seg i rødt fordi man da lett kan bli sett på som en konkurrent. Du kan fort virke litt for selvsikker i rødt. Chris de Burgh synger imidlertid veldig vakkert om "Lady in red". Edvard Munch brukte også rødt for å fremheve sine sterke kvinner. Madonna har en rød glorie over seg.
Inntil kjolen igjen blir passelig, får jeg kose meg med rødt tilbehør. Disse skoene skiftet eier på en skobutikk i Drøbak i sommer. Geox er et flott skomerke. Rødt smykke, rødt skjerf og røde støvletter finnes også her i huset. Når jeg tenker meg om, har jeg mye rødt i skapet.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg liker å lage mat. Den eldste kokeboken ble berget unna brannen fordi den befant seg i første etasje. Den er fra Haugesund Husmorskole, ja, jeg har ikke gått der, men boken kjøpte jeg da jeg var ung jente og bodde i Bergen. Gourmet for begynnere har jeg nettopp kjøpt. Jeg har nok avansert litt i matveien, på godt og vondt.
Her er et kjøkkenhåndkle fra Green Gate, ei strikket kopptue i Paris fra Garnstudio og ei flaske RØD vin fra Vinmonopolet. Trenger jeg å si mer? Det blir rødvin til kvelden. Helt bombesikkert!
I kjøkkenskuffene har jeg mange nyanskaffelser. Slikkepotten var feriegave fra Marion. Jordbærdupeditten er en megastor pinsett som skal brukes til å rense jordbær og osthøvelen er en norsk oppfinnelse fra det nylig nedlagte firmaet Bjørklund.
Dagens frokost ble for anledningen pyntet med røde tomater. Pilledåsen foran inneholder Levaxin for stoffskiftet og en rosa sak for blodtrykket. Greier jeg ikke å legge om kostholdet og trimme mer, kommer der nok en pille til - for Diabetes II. Kukoppen inneholder te uten sukker. Jeg drikker alltid av den i helgene! Den er vasket og klar til morgendagens frokost + 16 x 16 sudoku i VG Helg.
Her er det jeg bedriver tiden med når jeg ikke gjør noe annet. Jeg syr lukkekanter! Dere aner ikke hvor mye jeg mangler lukkekanter på. Lukkekanter er avslutningskanten på tepper, duker og andre ting.
Til slutt vil jeg gjerne vise frem teppet som skal henge over den røde stolen som jeg har vist tidligere. Det har verken fått vatt, bakstykke eller lukkekant. Det sies at man skal bruke rødt som dramatiske fargeklatter i interiøret for å gi et hyggelig løft til en nøytral flate. Rødt sengetøy stimulerer til seksuell aktivitet. Ooops!

I sangen Regnvejrsdag i november er tredje vers slik:

Jeg vil male dagen rød med den siste roses glød

jeg vil plukke kantareller løvetand og brændenælder

leve i det nu, der gælder jeg vil male dagen rød.

Senere skal jeg vise frem de flotte gardinene med rødt i, men det blir ikke før i slutten av måneden. Jeg drøyer "sommeren" så lenge jeg kan, for nå er det virkelig fint her.

Utfordringen går til Januarsola, Monicas, Lappetussa, Grethes flittige hender og Muffinmamma, og jeg vil at dere skal skrive om GRØNT.

15000 BESØK

15000 BESØK på bloggen min. Du store verden! Det må jo feires. Men champisen er drukket opp, og kake har jeg heller ikke. Et glass iskald melk er tingen! Gratulerer med dagen, ..kjerring!

AINA GU'NÅ MÆ

Sist lørdag var jeg på Andenes. Anledningen var kortreff med Andenes Mannskor som arrangør. Vi reiste med buss - tidlig om morgenen hjemmefra - og sent om natten tilbake. Konserten var i Andenes kirke med 8 deltakende kor.
Vi ankom Andenes litt før kl. 1400, og på små steder heter det som i vitsen: - Vi har stængt!! Jeg fant imidlertid Husfliden, og vindusshopping ble det i det minste. De hadde til og med stoffer til lappeteknikk, men hva nytter det... Det hjalp ikke mye at 200 sangere besøkte bygda. Gatene var folketomme, og ainnesværingene hadde gått hjem til lørdagsgrøten.
Men Andenes har fått seg gågate, står å lese i Bladet Vesterålen, populært kalt Flisa (fordi den er så tynn). Tja, kan hende det, men midt i gata sto denne gravemaskinen til pynt. Det var ikke akkurat pent.
Vi fant imidlertid et bakeri med hyggelig atmosfære og flott logo. Problemet var bare det at vi nettopp hadde spist lunsj, så vi var stappmett.
Søndag var det Allehelgensdag, og alle pårørende som har mistet noen av sine, ble invitert til kirke. Pappa døde i juli, og jeg var der og tente et lys. Dette året har mange eldre i kommunen gått bort, men også noen som ikke var fullt så gamle. Det ble en nydelig dag og en vakker kveld.

Jeg skal ikke klage på utsikten der jeg bor. Det er et vakkert skue.
På håndarbeidsfronten går det tregt. Jeg syr lukkekanter fortsatt, men stitcher litt (Elsker.. elsker ikke.. elsker løperen) og strikker lester og votter.

TING TAR TID

Jeg kjøpte meg nye lysestaker til salongbordet her om dagen. De var altfor dyre, men av og til lar jeg med vilje være å tenke. De sto der og bare ventet på at jeg skulle ta i dem. Det er dansk design, LENE BJERRE DESIGN, og på etiketten sto følgende: "Vi gør Dem opmærksom på, at dette produkt er håndlavet med omhu og kreativitet". Mange hænder har arbejdet på at gøre dette produkt specielt. Heklebrikken har jeg funnet i sakene etter mamma, blomstervasen er fra Finn Schjøll, og den vakre skåla kjøpte jeg på loppemarked i Blåbyen for den nette sum av 20 kroner. De hvite rosene er kjøpt på ICA - alle nevnt, ingen glemt.

Hva i alle dager er det som ligger på krakken? LUKKEKANTER er det sannelig. Jeg har brukt halve kvelden på å skjære og stryke lukkekanter til alle ting som ligger nesten ferdig på spisebordet. Dette blir spennende. Jeg får nok sydd dem til på maskin, men håndsømmen, hva med den? Huff, huff...
Jeg ligger ikke på latsida når det gjelder strikking heller. 3 sitteunderlag godgjør seg med vann og grønnsåpe på 60 grader i vaskemaskinen. De røde vottene skal også toves, og før jeg har avsluttet grålestene, er jeg i gang med et par lester i et svensk garn som ligger der og irriterer! Jeg er ellers i elendig form om dagen: Orker ikke, gidder ikke, ska'kke, må'kke, bø'kke, få'kke, alle er så treige, allting går for fort... Har fått DIABETES II og driver og måler blodsukker og noterer og sammenligner og legger om og rydder vekk og kaster. Sukk!

KRYSTALLKLARE DAGER

Både macbooken og jeg har vært ute av drift noen dager, men nå har jeg surfet rundt på andres blogger, og sånn helt plutselig innså jeg at det var på tide med et nytt innlegg. Jeg har sydd noen poser til ting og tang. Egentlig tenkte jeg at de kunne brukes til å frakte smykker i når man er ute og reiser. Slike ting har en tendens til enten å flyte rundt i kofferten eller å floke seg. Jeg har enorme mengder med blått stoff, gudene vet hvorfor, for jeg har allerede sydd et par tepper i blånyanser.

I bakgrunnen ser dere et flott skatoll - eller en dragkiste - og den har tilhørt min oldefar, Martin Bjugn. Alle som heter Bjugn til etternavn er etterkommere etter ham, og han var, som navnet forteller, fra Bjugn i Sør-Trøndelag. Han kom til Bø i Vesterålen på slutten av 1800-tallet, traff Larsine og giftet seg med henne. De to fikk 13 barn sammen, og min farfar var den eldste i søskenflokken. Både oldefar, farfar og pappa ble rundt 90 år gamle, så det må være gode gener i denne familien.
Forrige helg fikk jeg hyggelig besøk langveis fra. Ebba (ebba´s smykkedesign) besøkte sin barndoms bygd - OG MEG - og det ble livat i huset både før og etter rødvinen. Jeg fikk et nydelig smykke, grønt og med to hjerter foran. Du er SÅ flink, Ebba!!

Huset, som i årenes løp har vært hvitt, gult, lyseblått, brunt og rødt, er nå forvandlet til en hvit perle igjen. Her er baksiden - og Lofotveggen i det fjerne. Vi rakk ikke å male rundt alle vinduene, men nå har det endelig sluttet å regne, så kanskje det blir....
Så flott og krystallklart kan det være her, men det er ikke regelen, det er unntaket! Endelig fikk vi noen stille og flotte dager og netter.Men vinteren nærmer seg med stormskritt. Åsandtinden har fått et fint melisdryss, men det er i nordbygda (!!). Jeg bor i sørbygda - he-he...

FORSKJELLIG

Dette innlegget blir like rotete som det er inni hodet mitt for tiden. Jeg har hatt altfor mange jern i ilden i det siste, har ikke en gang blogget! Når jeg kommer hjem fra jobb, er jeg ofte så sliten at jeg tar bolig i den røde stolen og blir der, pakker meg selv inn i et lappeteppe, finner boka jeg leser i og slokner! Det skjedde i dag. Jeg sov til halv syv! Joda, vi har hatt middag - etterpå. Men se hva jeg har klart! Jeg har sydd ferdig tre penal eller bløte sybokser eller toalettvesker med hester på. En hestejente jeg kjenner skal få den ene til jul.
Og her har jeg sannelig fått ferdig ikke bare en, men fem duker med epler i kurv. Denne passer til keramikkserviset mitt. Det har jeg kjøpt hos en keramiker nord for Brumunddal et sted. Hun er flink!
Før snøen kom snek jeg meg ut mellom elingene og tok dette bildet av friske, fine, sure rips. Jeg plukket inn noe, og resten har trosten fått. De har hatt høsttakkefest i bærbuskene mine.
Æres den som æres bør: Det var min far som fant upubliserte Hamsun-tekster i et dødsbo. Her er han sammen med professor Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø. Sistnevnte og jeg holdt foredrag sist lørdag. Det gikk faktisk bra å hoppe etter Wirkola. Han snakket om Hamsuns kvinnehistorier i litteraturen, samt hans patriotisme til Nordland. Jeg snakket om forfatterens opphold her i Bø. Jeg har nå holdt mitt tredje foredrag om Hamsun, det blir ett til, kun ett!!!

FOREDRAG

Tenk på meg i dag, da, for jeg skal ut og holde foredrag om Knut Hamsuns unge liv og hans to år i Bø i Vesterålen som lærer og lensmannsdreng (1877-1879). Disse to årene betegnes som svært viktige i forfatterens liv og forfatterskap. Det var herfra han tok det store steget inn i verdenslitteraturen. Professor Nils Magne Knutsen fra Universitetet i Tromsø skal også i ilden, og jeg skal liksom "hoppe etter Wirkola". Klokka 14 i dag på Museet!

Her er Knut Hamsun 15 år, og han er handelsbetjent hos handelsmann Walsøe på Tranøy i Hamarøy. Her forelsket han seg i handelsmannens datter, Laura.

Og når det hele er over, skal jeg hjem og bake kaker til minstemann som blir atten i morgen, og jeg skal garantert SY!!!

VW TOURAN

Jeg er ikke særlig impulsiv, bare så det er sagt. Men nå har jeg gjort det!!

Vi fikk plutselig en frostnatt, og med nesten to mil arbeidsvei, forsto jeg fort at tiden var inne for å skaffe til veie nye vinterdekk. Jeg "stiltret meg på høye hæler" til Blåbyen etter arbeidstid i går for å kjøpe fire nye dekk med pigg! Det ble litt ventetid og det var en liten feil med forstillingen som måtte fikses. I mellomtiden holdt en ivrig bilselger meg med selskap, så da dekkene hadde kommet på, sto jeg der med nøklene til en flunkende ny VW Touran TDI Highland, kjørt 719 km.
Jeg får stadig vekk spørsmålet "ka du ska med så stor bil, du som e aleina?" (altså: fri for mann!!). Ja, si det... Kanskje jeg tar meg en Harstad-tur i høstferien? Kanskje det?

13000 BESØK

Jeg oppdaget nettopp at jeg har hatt 13000 besøk på bloggen! Ikke verst! Det må feires med en jordbærkake. Jeg har ikke kake i virkeligheten, men på bilde har jeg kake! Jeg har egg, sukker, potetmel, hvetemel og bakepulver også, og jordbær har jeg i fryseren. Men fløte - det har jeg visst ikke? Huff, da!

JENTA I SPEILET

Jeg fant et utklipp fra en gammel avis i dag. Overskriften var "Dagens dikt" og forfatteren var Liv Antonsen. Det er ganske morsomt, så jeg vil etter hvert dele det, slik at mine bloggvenner kan få seg en god latter på min og noen andres bekostning.

Man har jo så mange ting å være irritert for om dagen. Været er det som irriterer meg mest, skjønt jeg har hatt innetid siden forrige torsdag. Dagene har jeg altså tilbrakt i sofaen eller i den røde stolen eller foran symaskinen, men det er jeg selvsagt ikke irritert for. Jeg er mest irritert på været. Det har regnet i hele september og vi har hatt opptil flere høststormer. I dag var vi lovet formiddagstorden, men jeg har ikke hørt noe, så det måtte være falsk alarm fra værdamen i TV2. Jeg er også irritert fordi jeg ble syk da jeg hadde minst tid til det. Influensaen nådde også min kropp, og jeg har vært helt utslått. Nåja, ta nå ikke altfor hard i. Men siden jeg bor sammen med bare gutter (sønner), så tenkte jeg at jeg kunne tillate meg å være like syk som menn pleier å være når snørra renner. Jeg har ikke klaget så mye til dem, men unnlatt å stå på pinne, og så har jeg heller brukt kreftene på å klage til alle jeg kjenner på Facebook. Der har jeg vært meget aktiv denne uken. Til slutt er jeg irritert for at jeg ikke har plukket et eneste tyttebær i år. Jeg vet jo at den tåler ei frostnatt eller to, men tåler den ukevis med regn?

I dag har jeg imidlertid vært flink. Jeg har IKKE sydd, men jeg skal!! Jeg har tint av en fryser, vasket klær, brettet klær, strøket klær, ryddet i papirer, satt hull og satt i perm, betalt regninger, tatt noen viktige telefoner og sendt like mange sms, vasket opp og ryddet på kjøkkenet, vært ute i hagen og tatt noen bilder (mellom elingene), laget smootie, lest bok og sovet litt. Det får være bra for i dag. Middagen gjør seg selv i dag. Jeg laget ei diger panne med nordnorsk sodd i går og kan mette flere munner med det som ble igjen.

Men så var det diktet:

JENTA I SPEILET

Æ står foran speilet og ka får æ se;

ei halvgammel kjerring kor ailt hænge ned...

Kor blei det av jenta som trudde på alt?

Ho blei vel fordrevet av ailt som gikk galt...

Æ rynke på næsen og geipe en geip,

æ løfte opp brøstan og ønske mæ teip!

Da ser æ i speilet en herlig filur

som flir sæ førdærva av egen figur...

Det e jo den jenta nå'n kilo førr tung!

om kroppen har eldtes av sinn e ho ung

DET TOK JAMMEN HELT AV

Det tok jammen meg helt av da jeg gikk ned i peisestua og hentet opp kassen med UFO'er. Der var det mye rart - firerblokker og nierblokker og halvferdige duker og løpere og pennal og smykkeposer og sminkepunger og stripesett. Listen kan gjøres lengre, men jeg skal stoppe her. Nå har 5 duker med epler i kurv fått lukkekant, og det som gjenstår er å sy den til for hånd. Jeg har funnet frem både nål og tråd og alt har havnet i sofaen. I morgen begynner jeg med håndsøm!

Garnet fra Pinnsvin Design som jeg blogget om for litt siden, har blitt til lekre Noro hats. Jeg har strikket tre og den fjerde er under produksjon. Den i midten ba en kollega om å få kjøpe.
De siste to ukene har avtaleboken min vært mer enn full, men her om dagen fikk jeg tid til å mimre sammen med tre realskolevenninner. Vi møtes en gang i året, når Margrethe (til høyre) er hjemme fra Calgary i Canada. Her studerer de bilder og mimrer om dager som var.
Og jeg fikk blomster - vakre liljer og gerbera - en nydelig bukett som nå er i ferd med å visne.
I forrige blogginnlegg var jeg et sted utenfor meg selv. Jeg hadde en SÅ fantastisk opplevelse forrige lørdag som jeg neppe kommer til å glemme. Det var utrolig sterkt! Jeg hadde holdt foredrag på Sortland hotell om Knut Hamsuns tid i min hjemkommune sist på 1800-tallet, en tid som farget hans videre forfatterskap i naturskildringer, folkelivsskildringer og språk. Min far fant et upublisert dikt (Lurtonen) og fragmenter til en roman i et dødsbo på 70-tallet. Dette skrev jeg prosjektoppgave om da jeg studerte. Og nå - mange år etter - har jeg vært ute og snakket om det. Under denne Hamsun-markeringen var det mange flotte gjester som det var hyggelig å hilse på!
Jeg kan heller ikke la være å nevne at høststormene her ute i Vesterålen slett ikke har tenkt å forlate arenaen med det første. Det regner og regner og blåser og blåser. Utenfor huset, som snekkerne endelig forlot denne uka, ser det ikke ut! Vi ryddet i sommerferien, og nå er det like ille igjen - eller verre! I morgen skal hagemøbler inn, blomsterkrukker tømmes og tulipanløker plantes - UANSETT VÆR - og så får det bli familiedugnad på resten. Der står en kappsag rundt hushjørnet som den største sønnen liker å bruke.

DET ÄR VACKRAST NÄR DET SKYMMER

Han boret det intense blikket sitt i mitt, mens han deklamerte dette vakre diktet - Norges aller beste mannlige skuespiller:

Det är vackrast när det skymmer

Det är vackrast när det skymmer.

All den kärlek himlen rymmer

ligger samlad i ett dunkelt ljus

över jorden

över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer.

Herren själv utplånar fjärran stränder.

Allt är nära, allt är långt ifrån.

Allt är givet

människan som lån.

Allt är mitt, och allt skal tagas från mig,

inom kort skall allting tagas från mig.

Träden, molnen, marken där jag går.

Jag ska vandra -

ensam utan spår.

-Pär Lagerkvist -

VALGETS KVALER?

Ja, nå er det jammen partilederdebatt på TV 2, og det er jo morsomt snakk og skikkelig show. Jeg går i skytteltrafikk mellom spisebordet og symaskinen og sofaen og strikketøyet, og synes jeg tilbringer lørdagskvelden på en glimrende måte. Jeg har gjort ferdig et par babysokker og strikker nå på et par lester med mønster i, men det går jo så seiiiint. Nå har jeg bestemt meg for å gjøre alle påbegynte ting ferdig, har visst halvannen vott liggende i et nett. Jeg har begynt på lue nr. 12, og er i ferd med å gå lei, så nå blir det luepause.
6 kuvertbrikker i kaffestoffer er på gang, har sydd alle toppene, og disse skal ikke bli liggende. Har funnet frem både bakstykker og vatt.
Siden sist har jeg fått flere pakker. Dette er Noro Kurejon garn fra Pinnsvin Design i Bergen. Garnet er kjempedyrt, men jeg har hatt lyst på det VELDIG lenge, så nå skal jeg finne på noe nytt. Garnet kommer fra Japan.
Stoffpakker har jeg også fått. Denne pakken er fra Desiré. Jeg har fått flere stoffer enn dette, mange flere...
Og denne løperen skal jeg sy noen av. Stoffene ligger klar på bordet, og jeg gleder meg SÅ. Dersom det regner i morgen, skal jeg sy HELE dagen. Er det opphold skal jeg plukke bær. Så det så!

FULL STORM

I dag nytter det ikke med paraply. Det er et forrykende uvær, og de skjønne værdamene i TV 2 melder FULL STORM. Om få minutter skal jeg på jobb, men det frister lite å gå ut. Mange synes det er fascinerende når store bølger slår innover land. Jeg synes ikke det er særlig festlig, og nå har jeg mest lyst til å krype under dyna og bli der et par timer til. Jeg må nok bare pakke snippeska og komme meg av gårde. Halvannen mil i bil frister heller ikke i dette ufyselige været. Ha en god dag, dere! Jeg skal friste ungdomsskoleelever med engelsk. Thi-hi!

Det er så mange fine ting som ennå ikke er blitt sagt

om multer blant annet. Multene, fjellets gull, rike på C-vitaminer og benzosyre. I gamle dager trodde sjøfolk at multer hjalp mot skjørbuk. Det hjelper i alle fall på humøret å ha 10 kg multer i huset, og tenker jeg meg riktig godt om, er der sikkert noen bokser igjen fra i fjor.

Vi nordlenninger er godt vant når det gjelder denne delikatessen. Vi har alltid hatt multer på julaften, enten som multekrem eller bare med fløte på. Da jeg jobbet i oljebransjen, stiftet jeg bekjentskap med wiskymarinerte multer og det var jammen godt det også. Jeg liker veldig godt å ha multer inni bløtkaker, og prikken over i'en er å dynke kaken med en skvett cognac blandet med vann. For et par år siden hadde jeg så mye multer i huset at jeg laget likør. Kom og smak, davel...

UTENLANDSTUR

Endelig tør jeg å innrømme det: -Jeg har vært i utlandet i helgen. Jeg fylte bilen med en kjøttunge på 34 og en tante, og så kjørte jeg over Bjørnefjell og suste over grensen til Sverige. Vinterforsyningen med multebær er kommet i hus, så nå blir det multekrem på julaften også i år. Jeg var bare sånn passelig "Harry" denne gangen, men noen godbiter ble med hjem, kakepynt, potetmel og kyllingfilet kjøper man i Sverige! Vi trodde jo at vi skulle spise lunsj "over there", men på Hotell Fjället serverte de ikke mat mellom kl. 15 og 16. Det ble Bjerkvik hotell i stedet. Norsk mat er også god!
Høsten hadde kommet langt i Sverige. Flere steder var trærne nokså gule. Sjøen på bildet er Torneträsk.
I kveldingen måtte jeg en liten tur ut med kamera. Sommeren her nord vil ikke slippe taket, og jeg frydes ved tanken på at høsten utsettes med flere uker. Jeg er et vår- og sommermenneske og skulle nok, som bjørnen, gått i hi i disse dager. Hagen bugner av bær og jeg safter og sylter som om jeg skulle forsyne hele nabolaget. Jeg hører rykter om at tyttebæra er moden. Til fjells, til fjells...

Jeg gikk på realskolen sammen med en jente som bodde i dette huset. Hun bodde hos bestemoren sin de to årene. Jenta hette Beathe, og jeg skulle likt å vite hvor hun befinner seg nå. Huset står nærmest til nedfalls. Ingen har bodd der på mange år. Det ser så innmari koselig ut. Enn om noen kunne ha tatt vare på det!

UVÆR I SIKTE

Det er uvær i sikte, jeg har fyrt i den splitter nye vedovnen, har hjemmelaget krøkebærsaft (medisin iflg. min onkel) i glasset og har det egentlig ikke så verst på tross av at den første høstkulingen kommer inn fra sydvest.

Jeg har en jobb foran meg som jeg gruer for, og i kveld var været således at jeg bestemte meg for å begynne. Etter fire timer vises det ikke at jeg har begynt. I dette huset finnes det nemlig et rom som enhver musemsbestyrer eller antikvar hadde likt seg i. Der er alle bøker, dokumenter, avisutklipp, gamle blad og magasiner, bilder, brev og kopier av sådanne, frimerker og mapper med alskens innhold etter min far sirlig arkivert i et visst system. Etter hvert har også mine bøker havnet i det rommet, i nye hyller fra Bohus og organisert alfabetisk eller etter tema. Kan jeg være arvelig belastet? Jeg har i skrivende stund gått gjennom en tykk mappe og kastet det som ikke er verd å ta vare på. Kan hende jeg finner noen godbiter, jeg er stygt redd for det, ja. Det aktuelle rommet fikk nytt vindu i går. Kun ett vindu gjenstår, og da er alle vinduene skiftet. Det vinduet er i peisestua, som heretter skal være privaten, dvs. arbeidsrommet eller syrommet. Innen jul skal jeg ha fått skikk på syrommet også, og da skal det produseres!!

SMÅPLUKK

Denne helgen har jeg ryddet i garnkurven. Der fant jeg et halvferdig sjal (rosa), halvannen vott, en nesten ferdig sokk med mønster, bakgrunner til fire-fem nålputer og sammenfiltret garn. Sjalet skal jeg bare rekke opp med en eneste gang, for jeg har gjort feil. Sjalet på bildet er riktig heklet av Kirsten, og jeg skulle likt å ha mønsteret, ellers kan det hende at jeg ikke får det til. Hekling er ikke noe jeg har for vane å drive med. Det er søm som er min greie, og strikking selvsagt. Jeg er ikke kjent for å gi meg før jeg får til, så jeg skal nok gi det rosa sjalet en sjanse til. Kanskje det er noen der ute i blogglandia som har mønsteret?
Dette teppet i blått og hvitt har jeg sovet mye under. Det er akkurat passe stort til å ha over seg på kalde høst- og vinterdager. Nå er teppet lagt fint sammen i et skap. Alle stoffene er kjøpt på Kathrines Quiltestue.
Her er et lite utsnitt av rose-sengeteppet mitt. Jeg sydde det for noen år siden og i det ene hjørnet har jeg sydd løkkeskrift - de fire siste linjene i siste verset på Bett Midlers "The Rose" uttrykker håp. Siden jeg er et menneske som priser våren, syntes jeg det passet som avslutning på teppet. Teppet representerer de fleste quiltebutikkene i dette langstrakte landet vårt. Jeg samlet stoffer i et par år. Det er quiltet hos Gla-Lappen på Kjelsås.
Og nå lukter det deilige vafler her. Deilig nyrørt syltetøy av mange slag har vi også. De siste dagene har vært brukt til safting og sylting. Hagen bugner av bær og atskillige liter krøkebær (krekling) og blåbær er skaffet til veie. Tyttebæra er snart moden og da bærer det igjen til fjells.
Den nye kjøkkenmaskinen har fått kjørt seg. Ferske brød står på benken. Jeg føler meg SÅ dyktig. Nå skal jeg rydde i ukeblader og mønster. Det spørs om der er mer energi igjen til i morgen når skoleuka starter med musikk i tiende klasse. HUFF!!

Æ E FØRRBAINNA!

Æ E SÅ EITRANES FØRRBAINNA! JA, FØRR DET E Æ. RASANES ARG! Æ KOKE INNVENDIG! Æ HAR LØST TE Å FÅ ET PAR KARA I TALE. AT DET GÅR AN! TENK Å VÆR SÅ BLÅST I HAUE. TENK Å GJE SÅ TOTALT FANDEN I AT DET E NÅN SOM IST Å BO I DET HERRE FORBLÅSTE AVHOLLE. EI LIVSKRAFTIG BYGD? JAU, MAINNSJIT. JA, DET STEM! DET E SJØLVASTE ORDFØRARN SOM SETT INNAFØRR DØRRA PÅ KAFFEKROKEN. OG NU E DET KROKEN PÅ DØRRA FØRR BÅDE KAFFEKROKEN OG AILLE DE FRIVILLIGE AKTIVITETAN VI HAR HADD INNANFØRR DE DØRRAN DER. OG Æ KAINN SEI DÆ DET, HERR ORDFØRAR, AT DET E IKKJE SÅ FÅ LØRDAGA VI HAR HADD KAFFEN KOKT OG VAFFLAN STEKT TE NETTOPP DÆ. OG NU HAR DÅKKER PINADE KLART Å FINN PÅ NOKKA AINNA I DE LOKALAN SOM VI HAR HADD STREKKEKAFE I, SYNG MED OSS I, KOSEKVELD FOR ONGA I, STREKKEKAFE FOR ONGA I, SELSKAPA I OG IKKJE MINST: LØRDAGSKAFE I. VEIT DÅKKER KA: - NÅR Æ SKA FINN MÆ HUS, EINTEN DET E FOR Å LEI EILLER FOR Å KJØP, SÅ MÅ Æ FAKTISK SJÅ PÅ NÅKKA SOM E LEDIG. Æ KAINN IKKJE BARE FAR Å SJÅ PÅ NOKKA SOM E OPPTATT. MEN DÅKKER FORSTÅSÆPÅERA PÅ KOMMUNEHUSET, DÅKKER MEIN AT DET IKKJE E VEKTIG DET FRIVILLIGE ARBEIDET MAIN GJØR FOR KVINNFOLK OG ONGA. AT DÅKKER IKKJE SJEMMES. HER TOK DÅKKER NETTOPP IMOT FLYKTNINGA, OG KEM VA DET SOM VART SPORT OM Å TILRETTELEGG MED BÅDE MAT OG KLEA. JAU, DET VA VI, DET. OG NU HAR DÅKKER KLART Å RIV NED DET VI HAR BRUKT VEL TO ÅR PÅ Å BYGG OPP. ÅÅÅÅ!

OG OM LITT ER KAFFEN KLAR

"og om litt er kaffen klar". Ingenting er bedre enn bålkaffe når man er på tur. Turen gikk denne gangen til Vikan, og der er det fint å tilbringe en vakker dag. Denne kaffekjelen har overlevd 2. verdenskrig, har jeg latt meg fortelle. Den har militærfarget trekk, og kjelen blir behørig pusset med stålull hver gang den har vært i bruk.
Det var en deilig sommerdag at Arve sa til Astrid: -Nå drar vi ut i skogen for der er så mye bær. Så tar vi med oss Trinemor og Guro, Toril, Gudrun, for der er nok å ta av, det er mange tuer der. Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor. Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til "mor"..... og Kristiina hun fløy sist hun skulle plukke i et lokk....

På denne vakre dagen ble damene på jobb invitert hjem til en mannlig kollega. Han stekte vestlandske melkekaker på takke, og stekingen foregikk utendørs. Damene sprang til skogs med bøtter og spann og kom tilbake en time etter til nykokt kaffe, nyrørte blåbær, krøkebærgele og nystekte melkekaker. 20 grader er det her i nord, så da frister det veldig å spise alle måltider ute.
På hjemturen tok jeg en ekstra sløyfe rundt neste sving, for himmelen står i brann her nord. Horisontlinjen er skjev, ja - jeg ser det!

og her er vårt landemerke, Gaukværøy. I 1952 ble de siste husene der ute revet og flyttet til fastlandet. Det er rart å tenke på at der en gang var et pulserende liv. Nå står bare tufter igjen.

SPRØ, SPRØERE, SPRØEST

Vi har klart det igjen! Dugnadsånden er fortsatt til stede i Eventyrkommunen Bø. Utenfor Bøhallen, bygget på dugnad, og klubbhuset, bygget på dugnad, slo vi til igjen i morges kl. 0630. Anledningen var at bøfjerdingen Børre Albrigtsen går av som flyver i SAS. To ganger kretset SAS-maskinen over Bø, mens ca. 75 morgenfriske morgenfugler dannet BØ liggende på kunstgresset. Både ordfører og rådmann var til stede, et team fra NRK og Radio Bø, selvsagt. Vi hadde kontakt med Børre over en sender, og han sa at han hadde reist verden rundt, men ingen steder er det så fint som i BØ!!!
Sølvi hadde også morran med seg, på tross av at hun ikke begynner å klippe hår før kl. 10. Kommunen gjorde hastevedtak i går om at det måtte bli godt vær, og ikke en sky er å se, så vi ble nok bønnhørt denne gangen. Etter dette må alt være mulig.
Jeg ble utstyrt med en orange regnjakke. Det er litt morgendugg i gresset, men pytt, pytt, så lenge man har humøret med seg så gjør det ikke noe om man blir litt våt.
Og her kommer flyet fra SAS. Papagena-ekspressen kalte vi morgenflyet fra Tromsø, men det var den gangen Papagena nattklubb stengte like før Oslo-flyets avgang. Nå er Papagena historie, og det er kanskje like greit. Jeg kan jo allerede nå innrømme at jeg HAR vært der!
Her kommer "pressen" med ordføreren i spissen. Lytt på radio, se på TV!

EVENTYRKOMMUNEN

Hvem som er sprøest her ute i havgapet, ja, det vet ikke jeg, men det er nokså sprøtt å få meg til å stå opp kl. 0600 om morgenen fordi jeg er så pr.kåt at jeg må ut når NRK Fjernsynet er i bygda. Nå er saken den at en kar som gikk i klassen under meg på realskolen allerede er pensjonist og har sin siste tur fra Tromsø til Oslo i morgen tidlig som flyver i SAS. Det har fått hele kommunen til å gå av skaftet, for Børre har nemlig fått lov til å vise passasjerene hjemkommunen ved å fly lavt inn gjennom fjordene her. Og ordfører Sture har bedt om godt vær, for å sette det litt på spissen. Her er det som står å lese på Bø kommunes hjemmesider:

Hastevedtak fra ordfører i Bø

Noen ganger er det viktig å fatte vedtak i viktige saker utenom de vanlige valgte organer. Ordfører Sture Pedersen har denne gang valgt å bruke sin delegasjon etter Kommunelovens § 9, pkt. 5b, 3. ledd. Dette gjør jeg kun i særlig viktige saker, sier ordfører.

Ordfører Sture Pedersen er opptatt av at viktige beslutninger ikke stopper opp pga. for lang tid mellom politiske møter.
"Enkelte ganger må ting skje fort, og kan ikke vente" sier ordfører før han haster videre til annet gjøremål.
Les vedtaket her

Avtroppende rådmann Arne Kvensjø er glad for at han på slutten av sin rådmannsperiode fikk anledning til å være med på dette vedtaket. "klart fremtidsrettet" sier Kvensjø

Også påtroppende rådmann Merethe Skille er fornøyd med vedtaket. "Dette bekrefter mitt inntrykk av at jeg kom til en kommune som ser fremover, og griper de muligheter som kommer" sier Skille.

SAS er selvfølgelig svært fornøyd med saksbehandling i Bø kommune, og fremhever ordførers raske initiativ og handlekraft

FESTITUR

- Sa jeg det ikke? Det tegnet til å bli en flott kveld. Her er Spjøten sent fredag kveld. Frem med malepenslene, dere, for dette kan bli et flott maleri. Jeg har, som nevnt i forrige innlegg, vært på konsert i Hovden. Brasiliansk bossa-nova sto på programmet, ispedd svenske viser og noe svensk folkemusikk.
Solnedgangen så slik ut mellom kl. 2100 og 2200 i kveld. Den første konserten var kl. 2200 i kveld og den andre ved midnatt. Den siste konserten ble holdt i Malnes kirke.
Lars Klevstrand KAN synge Evert Taube. Kjempeflink var han!
Marit Sandvik sang bossa nova og fikk det til å svinge skikkelig.
Her er interiøret fra Malnes kirke, og det er like før midnattskonserten med Sturm und Drang og Lars, Øystein og Marit.

FESTITUR

E på tur på konsert. Sturm und Drang er på turne og har konsert i Hovden kl. 22 i kveld og i Malnes kirke ved midnatt. Tenker det er greit å få med seg begge deler. Denne gangen er Lars Klevstrand med. De skal spille bossa nova musikk. Oi, det blir bra!
Harstadjenta Marit Sandvik er også med. Takk til Svein Spjelkavik som ga meg et lite puff og til Liss som ringte og ville ha meg med. Jeg vil nok få tatt en del flotte bilder av solnedgangen i kveld. Det tegner til fint vær i helgen.

STOFFAUK OG ANNA AUK

"Da klokka klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, og glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på ei snor, og ingen av oss sa ett ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen to og to." Ja, da er vi i gang igjen med nytt skoleår, nye elever og blanke ark. Denne gangen er Steinkjerringa satt til å gjøre ting hun ikke kan! Det føles ihvertfall slik. Men kabalen skal gå opp, så da må også steinkjerringer gjøre som sjefen sier, dog noe motvillig. Første skoledag er unnagjort, men uten elever, for god planlegging må til. Det var så tungt å stå opp i morges at steinkjerringa sloknet som et lys i den røde stolen da hun kom hjem, og middag ble det ikke før etter mørkets frembrudd. Kvelden har for øvrig vært brukt til å pakke ut og se over godbitene steinkjerringa fikk med seg fra hovedstaden og områdene rundt. Det skal sies at det finnes noen godbiter som ikke er foreviget. Disse skal forbli en hemmelighet inntil videre. På det første bildet er kalenderen - ny og ubrukt - men av kategorien "må ha".
Innimellom blir det noen runder på en lue i Alpaca-garn fra Garnstudio. Steinkjerringa legger opp 85 masker med dobbelt garn på pinner nr 4 og minker med 10 masker på hvert glatte felt etter at 6 vrangriller a 4 riller er strikket. Hun begynner med 8 omganger glattstrikk og deretter 4 omganger vrang og 4 omganger rett osv. til luen er ferdig. Den har VELDIG god passform og Steinkjerringa har strikket mange..
Sju luer er allerede ferdig, og den åttende er på gang.
Det var Kathrine selv som var på Kathrines Quiltestue sist torsdag. Jeg synes det er kjempetrivelig å besøke deg i butikken. Nå er det over ti år siden vi møttes for første gang i Bodø. Det er så hyggelig å bli møtt med et "Neimen, er det deg?" Kathrine er ekspert på å finne akkurat det jeg vil ha. Jeg klarer det utmerket selv også, det er ikke det, men det er godt å få litt veiledning.
Jeg var også på Lappemakeriet som har fått ny og større butikk på Bærums Verk. Anne Kjersti var det som tok imot meg i døra, og jeg fant litt av hvert hos henne også.
Noen inspirerende hefter, bøker og mønstere må man ha med seg hjem. Åååå, hvor jeg gleder meg til å bestemme meg for hva jeg skal begynne på. Det er mye artigere å begynne enn å fullføre. Er det noen andre som har det slik??
Tro endelig ikke at jeg ikke finner flere inspirasjonskilder når jeg er ute på egen hånd i hovedstaden. På Panduro blir jeg ikke gjenkjent, ei heller på Norway Design, men stikker jeg nesen inn hos Steffens, så er det Siv som møter meg med et hyggelig "takk for sist og nå er det lenge siden.."
Disse to mønstrene kjøpte jeg hos Kathrine. Jeg har alle stoffene som skal til og garn til å brodere med har jeg arvet, så jeg trenger ALDRI MER å kjøpe det.
Derimot trenger jeg snorer og tråd, og Lise var så elskverdig at hun inviterte meg med til Stoff og stil i Drammen. For en gangs skyld brukte jeg vettet, og dette er alt jeg rasket med meg derfra.

Det er servert!

Disse to skjønne damene har jeg kjent hele livet - ja, helt siden de ble født! Bente og Bodil er søstre, og de er like skjønne inni som utenpå. Her ser det ut som om de haiker, men de venter på en viktig gjest. I hånden har Bente et brett, på brettet en duk, på duken et glass, i glasset hvitvin, i hvitvinen tre bringebær. For en velkomst jeg fikk! Dette kunne Steinkjerringa også like.
En eneste gang i livet har jeg plukket et modent eple fra et tre. Det skjedde i en hage i Hardanger under en befaring i en rettssak i Gulating lagmannsrett. Der var jeg noe så viktig som protokollfører, dvs. at jeg reiste rundt med lagdommerne fra Måløy i nord til Egersund i sør og holdt rettssaker. Det var da jeg var ung og lovende.... Saken gjaldt veirett over eiendommen, Jeg fortalte bonden at jeg kom fra Nord-Norge og aldri hadde sett et epletre i mitt liv. Vi begynte å prate og da viste det seg at hans kones famile stammet fra samme sted som meg, og ikke nok med det. Kona var kusina til min fars fetter!! Verden er noen ganger veldig liten.
Denne stolen er nok merket av tidens tann, men du verden, den inviterer til pledd og god bok! Stolen fant jeg i Karis hage.
Vi vandret langs Akerselva forrige søndag, og jeg er stadig vekk på jakt etter gode motiver.
Og så er det kun få dager igjen til jul. Det minner meg om at det er på tide å begynne å sy juleting i tilfelle det dukker opp en julemesse eller tre. Best å være føre var... Her er jeg på Julehuset i Drøbak.
Og i Drøbak bor Ebba, og hun har utstilling på et av Galleriene der. Ebba er smykkedesigner. Hun er kjempeflink og VELDIG kreativ. Du finner link til henne til venstre på siden min.
Jeg trenger vel ikke å fortelle at jeg var på alle quiltebutikker. Nå er det jammen artig å komme både til Lappemakeriet, til Kathrines Quiltestue og til Steffens. Jeg er nemlig "kjendis" på de stedene. I neste innlegg skal jeg vise hva jeg har kjøpt.

La Quenta i vår favør...

Hos Rompeola var vi ikke, men vi var mange andre steder der de hadde god mat. Rosada skal jo være en delikatesse, men ærlig talt - nærmere kommer man ikke "steikfesk". Det var bare melkesausen som manglet. Vi spiste to ganger på La Plata. De andre restaurantene hadde så vanskelig navn at jeg ikke kommer til å prøve på å huske dem en gang. Men jammen fant jeg ikke en irsk pub som åpnet kl. 19.59!! Vi var der ikke, men hadde jeg vært alene i Spania, så hadde jeg garantert vært der!
Jeg elsker å fotografere blomster, og ønsker meg en annen linse til kameraet. Synes jeg får ganske bra resultater men den vanlige linsen, men likevel... Her er den vakre bogenvillaen igjen.
Papegøyeplantene var stort sett avblomstret, men denne vakre fant vi i Nerja.
Alpefiolene er vi vant til å se kun som potteplanter, men du verden hvor flotte de er i Spaniens land.
Jeg vet nok ikke hva denne blomsten heter. Kanskje det er en gul variant av alpefiolen?? Er det noen som vet...
Alt er ikke fryd og gammen i Spania heller. Her er det faktisk noen som bor. Barn, voksne og dyr tumlet rundt disse små boligene. Men BIL skal dem ha!!
Denne bilen var ikke deres, men "vår". Den hører til huset vi bodde i. Kjekt med bil når man bor i høyden! Vera er en habil sjåfør - også i Spanien. Og nå kommer det ikke flere bilder fra Spania i denne omgangen.

UNO CERVEZA, POR FAVOR

STEINKJERRINGA har vært i Spania - i Malaga - i Benajarafe, pytt pytt. I går kveld landet Steinkjerrringa på norsk jord etter en hel uke på Costa del Sol - Solkysten, brun og fager og fylt av nye inntrykk. Svineinfluensaen kom ikke der, skjønt voldsomme advarsler på VGs forside dagen før vi reiste. Varmt var det, den varmeste dagen var det 36 grader.

Vi besøkte to kirker. Denne glassmosaikken fant vi i Torres del Mar.

Strendene i Nerja er delt inn i mindre strender med klipper mellom. Her var det godt å ta seg en dukkert. Steinkjerringa kan ikke svømme, så hun måtte kjøpe seg "svømmepølse". Kjerringer laget av stein synker nemlig når hun kommer i vann, og da hjelper det med en svømmepølse. Skjønt kjerringa sank ved et par anledninger, men uten å få panikk denne gangen. Nå er det sikkert noen som lurer på hvorfor Steinkjerringa ikke kan svømme. Hun har aldri lært det! De hadde ikke basseng da hun vokste opp, og i havet var det altfor kaldt, må vite....

Kjerringene lå ikke på stranden og slanget seg hele tiden. Det ble også tid til litt shopping. I denne butikken i Nerja hadde de kun hvite klær. Hvitt kan Steinkjerringa like..

Og så måtte man leske ganen med Uno Cerveza, mens svetten rant og brillene fikk hvile..

Denne skjønne planten heter Bogenvilla. Kan hende det kommer flere bilder av den etter hvert.

Og her er det at Steinkjerringa prøver seg på ryggsvømming, mens de gode hjelperne passer på at hun ikke synker...

Steinkjerringa fikk dilla på Berenjena con Miel. Det er rett og slett aubergine med en spesiell honning. Dette glasset fikk Steinkjerringa kjøpe på en fin restaurant, så nå blir det Tapas-mat hjemme i Kleivan og innflytterfest, kanskje. Gled dere, damer!!

Det hendte ikke så sjelden at det ble Vino Blanco til Tapasen. Det kan det bli i Kleivan også.

Steinkjerringa er ikke spesielt glad i Cerveza, men når gradestokken bikker over tjue grader, så kan det være godt å leske seg med alle slags dråper. Det Steinkjerringa ikke kan være foruten, er som alle vet, strikketøyet. Det ble til noen mobiletui og noen luer. Nå er Steinkjerringa landet i Bærum, og her er det lappebutikker, opptil flere... Steinkjerringa trenger ikke verken stoffer eller garn, men hvem vet om hun ikke nå må kjøpe seg en bag for å få alt med hjem igjen..

JORDEN RULLER UTEN STANS

Den dag du gav oss er til ende og mørket faller på ditt bud.

Du lot oss dagens krefter kjenne, gi nå oss nattens fred o Gud!

Takk at din kirke aldri sover! Mens jorden ruller uten stans,

ditt folk i vekselsang deg lover for nattens ro og dagens glans.

Se, over land og hav og øyer en dag går fram i ubrutt ring,

og folkene på rad seg bøyer i takk for alltid nye ting.

Den sol som vinker oss til hvile, nå vigsler andres arbeidsdag,

og slik den stund for stund skal smile til nye land og folkeslag.

Vær lovet, Gud! Ditt herrevelde skal dekke hver en plett på jord,

og vidt og fritt det skal få gjelde at du, og bare du, er stor!

I dag har vi fulgt min kjære pappa til graven. Det ble en fin stund i kirken, der Johnny Bakken sang "Kärlekens tid" av Benny Andersson og "Deg å få skode er sæla å nå". Den siste salmen er basert på en irsk folketone og oversatt fra en irsk tekst fra 700-tallet. Det siste kapittel er skrevet, mange fine ord er sagt, og et nytt kapittel begynner. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg kanskje måtte avlyse turen til Spania. Pappa ville nok at jeg skulle reise, og i morgen tidlig setter jeg meg i bilen og kjører til Evenes. Jeg har ikke klart å glede meg til denne turen, men jeg tenker at det er det samme om jeg sørger her - eller i Malaga.

FORBI

FORBI

Forunderlig

som kvelden ringer

høyhet fram i alt og alle...

Selv kråkene

får gyldne vinger

når de flyr i solefallet..

Hans Børli

SORGEN OG GLEDEN DE VANDRER TIL HOPE

Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke kommer på rad.

Medgang så ofte på motgang vil rope, solskinn og skyer de følges og ad.

Jorderiks gull er prektig muld.

Himlen er ene av salighet full.

Alle ting har en foranderlig lykke, alle kan finne en sorg i sin barm.

Ofte er bryst under dyrebart smykke tynget av sorger og hemmelig harm.

Alle har sitt, stort eller litt,

himlen alene for sorgen er kvitt.

Velde og visdom og timelig ære, styrke og ungdom i blomstrende vår

høyt over andre sit hode kan bære, faller dog sammen i alderdoms år.

Alle ting må engang forgå,

himmelens salighet, den skal bestå.

Deiligste roser på tornebusk gløder, skjønneste blomster har tærende gift.

Titt under rosenkinn hjertene bløder over at skjebnen så selsomt er skift.

Ulykkers vann bruser mot strand,

himlen alene er salighets land.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye om ikke verden går etter min akt.

Ingen bekymring skal kunne meg bøye, intet skal gjøre mitt hjerte forsagt.

Sorgen skal dø, gledenes frø

blomstre på himlens lykksalige ø.

Angsten skal vendes til varende glede, smerten skal vinne så salig en fred,

armod bli kledd i det rikeste klede, styrke skal komme i svakhetens sted,

sorgen forgå, gleden bestå -

himlen kan ene alt dette formå.

La da min lodd og min lykke kun falle slik som min Gud og min Herre det vil!

La kun misunnelse øse sin galle, la også verden få drive sitt spill!

Tidsvevens bom, løper dog tom,

himlen skal vende det alt sammen om.

Denne vakre salmen er skrevet av Thomas Kingo så tidlig som i 1681. Kronprinsesse Mette Marit valgte den som tittel på sin plate, og det er en av de vakreste salmene som finnes. Melodien er en svensk folketone. Jeg har fått veldig mange blomsterhilsener i forbindelse med pappas bortgang. Tusen takk til alle dere som tenker på meg disse tunge dagene, både kjente og ukjente. Jeg hadde et vennepar fra Bodø på besøk den dagen pappa døde, Guri og Jon. Jeg setter uendelig stor pris på at dere var her - og ble her - selv om det måtte være rart for dere. Jeg takker også barndomsvenninne Torgun og onkel Leif - som var der da jeg trengte dere mest - og som opplevde de siste timene og minuttene sammen med meg.

PAPPA ER BORTE

Det er en trist dag her i Bø i Vesterålen. Min kjære pappa døde stille og fredelig i går kveld. Den 10. august kunne han ha blitt 90 år, men det ble han ikke, dessverre. Jeg er enebarn, men har måttet dele ham med mange. Han var en "politimester Bastian" her ute i havet i 40 år. Det siste ordet han sa var NÅ, da jeg fortalte at han skulle bli 90 år snart. Han hadde Alzheimer, og det var rart å følge en språkutvikling i revers. Jeg erfarte at språket gikk tilbake på samme måte som det kommer, fra tekst til enkle setninger til enkelte ord, til kun ett ord. Jeg satt hos ham de siste timene og ble plutselig en erfaring rikere. Bildet under tok jeg da jeg kjørte hjem fra sykehjemmet kl. 2330 i går. Jeg vil dele disse ordene av Kolbein Falkeid:

Etter deg

drikker den tørste månen kjølvannet

når ingenting pløyer forbi for full maskin.

Etter deg

går trappene tungt oppover

selv når de går ned.

Etter deg

er stjernehimmelen et venstrehåndsarbeid,

smilet et spørsmål om å ta seg sammen

og diktet et påskudd.

REGINEDAGAN 2009

For noen timer siden ble Reginedagan 2009 åpnet av ordfører Sture Pedersen. Erik Bugge holdt tale for dagen og Svein Spjelkavik leste prolog med en hyllest til kvinnene som alltid står bak. Innlegget innledes derfor med kultursjefen i Bø kommune, Kine Johnsen, som nå er lykkelig og glad for at vi endelig er i gang. Hun er særdeles dyktig, den unge dama, og får i grunnen til det meste. Under årets Reginedaga er Arthur Arntsen det store trekkplasteret. Han ankommer bygda i slutten av uka og skal underholde på Festkvelden førstkommende lørdag. Reginedagan tjuvstartet egentlig i går kveld med Retro i Bøhallen. Retro er en musikkfestival der gamle band kommer sammen og spiller til underholdning og dans. Fra min egen ungdomstid husker jeg nok aller best Daffy. De har ikke spilt sammen siden tidlig på syttitallet, og det skulle man ikke tro da de sto på scenen. Nå vet jeg at de har brukt noen helger på å øve, men likevel - dette var BRA!!!
Været viste seg fra sin aller beste side da festivalen åpnet i ettermiddag. Mange mennesker hadde funnet veien til Parkvoll og vi ble underholdt av Bø drilltropp, Bø barneleikarring og de unge musikerne Kristian Svensson på piano og Tina Hanssen med gitar og sang. Tina har fått Drømmestipendet, så heldig er hun. Reginedagan har i år fokus på barn og unge, og det er flott at musikkskolen får frem slike flotte talenter.
Jeg nevnte ovenfor at det alltid står en kvinne bak. Kulturløftkomiteen består stort sett av kvinner, og her står tre av dem, Julie Sæther som er sjef på museet, Kine Johnsen som er kultursjef i kommunen og Astrid Ramberg, som er festivalsjef og leder av komiteen. Vi har 4 menn med oss, resten er DAMER!! Reginedagene markeres til minne om forfatteren Regine Normann som kalles "nordlandets forfatterinne". Hun var født her i Bø, og det skulle bare mangle at vi ikke skulle markere det da. Vi har en forretning som er kalt opp etter henne, og nå serveres det matretter på restauranter med Regines navn. Ei lita jente ble født på MIN 50-årsdag. Hun fikk navnet Regine.

"Vi er to små fine damer, som er over hundre år". Disse to flotte jåledamene tok imot oss på Lygarkvelden på Haugsnes tidligere i kveld. Randi og Turid er også medlemmer av Kulturløftkomiteen og i kveld solgte de billetter. Turid har arvet min mors gamle hånveske. Den er nok fra femtitallet en gang...

Men vi måtte jo ha et lite vorspiel før vi dro på Retro i går kveld. Så nå ser dere hvordan det ser ut i min nye stue etter at jeg fikk møbler og kunst på veggene. Over en stol henger det et spillernytt lappeteppe som er under produksjon. I morgen skal jeg kjøpe stoff til kanter og så skal det quiltes og så skal jeg vise det frem. Det passer perfekt til den røde stolen og blir nok deilig å ha over seg når jeg skal lukke øynene etter en lang dag på ungdomsskolen. Utenfor vinduene er der høye stillaser. Det stemmer (!), snekkerne ble ikke ferdige til ferien!

Jeg serverte canapeer med hvitvin til. Det er jo en finere måte å servere brødskiver på, for fint skal det være når det er Reginedager i Bø.

FRA STOL TIL STOL

Mens noen mennesker vandrer fra hytte til hytte i sommerferien, vandrer jeg fra stol til stol. Jeg så meg rundt for litt siden, og oppdaget at jeg hadde EN aktivitet i hver stol i stua og en i to-seteren. Slik har jeg vandret i tre døgn nå - fra stol til stol. I den ene elektriske stol strikker jeg, vel og merke når den er ledig (!). I den andre elektriske stol bretter jeg klær, i den røde ørelappstolen leser jeg en fantastisk roman "Meg eier ingen" av den svenske forfatteren Åsa Linderborg. Det er en selvbiografisk roman som handler om oppveksten hennes alene sammen med en alkoholisert far. I toseteren sitter jeg med Apple MacBook Pro foran meg, må jo sjekke både mailer og Facebook og blogg sånn innimellom alt det andre jeg gjør. Ved spisebordet står symaskinen fremme. Jeg har sydd et teppe i rødt og hvitt i dag, og det ligger midt på golvet i "system", om noen få sømmer er det ferdig. Jeg har også skåret opp stoffer til AnnaKas toalettveske. Og jeg har tenkt å sy ikke mindre enn åtte stykker i en smell. Vesken på bildet er sydd av Randi Sand som bor i Bodø. Hankene er allerede ferdige. Jeg har jo fått meg vrengepinne - aner ikke hva den heter - så jeg kaller den det. "Easy Loop Turner" står det på posen, made in Japan. Et par stoler til er i bruk. Over en stol henger det to duker som skal vatteres, over en annen toppen til en løper. For sikkerhets skyld har jeg funnet frem ingredienser til en sjokoladekake og 96 skillingsboller og to kasser jordbær har funnet veien til fryseren. Mellom alt dette vandrer jeg fra stol til stol.

GLEDER MEG, JEG...

Snart skal jeg hit - et lite stykke øst for Malaga - til Benajarafe. Jeg skal bade i Middelhavet og bo i en flott enebolig og jeg greier ikke helt å glede meg, for jeg vet ikke om jeg kommer meg avgårde denne gangen.

Men dersom jeg drar, så skal jeg bo i dette flotte huset, og her har jeg vært før - i april i fjor - og det er et deilig sted. Tenk så heldig jeg er som kjenner noen som eier denne perlen. Og jeg skal spise frokost på denne flotte terassen sammen med gode venner og etterpå danse ned til stranden eller til Nerja eller til Granada eller hvor som helst egentlig. Bare jeg kan dra......?

NATTERO OG KNAPPEGLEDE

God morgen, folkens! Hvilken dag det er? Jeg våknet i natt og oppdaget at jeg hadde et "maleri" utenfor soveromsvinduet. Vågen lå blikkstille, trærne rørte ikke på et eneste blad og fuglene kvitret på en samstemt melodi. Jeg ble stående der, og så tenkte jeg at dette må jeg feste til kameraet. Synd at bildet ikke blir ledsaget av lyd. Det var så fint... Det er deilige dager i nord nå. Den ene dagen etter den andre våkner vi opp til strålende sol og mer enn tjue grader. I dag ligger det et tåketeppe langs foten av Lofotveggen. Måtte den holde seg der og ikke komme veltende innover land her.

Jeg fikk noen knapper her om dagen. En dame som bor i Stathelle er på ferie her hver sommer, og for to år siden så hun at jeg hadde sydd et teppe med min mormors knapper (mormor var sydame). Hun ville så gjerne gi meg sine knapper. I fjor glemte hun dem, men i år hadde hun dem med nordover. Jeg måtte slå dem utover et brett og studere dem nøye. Du verden.. hun må ha hatt mange vakre bluser, Rakel.

TIRILTUNGE-TID

TIRILTUNGE-TID

Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia

der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.

Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia

e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.

-Førr her e du og her e vi,

og sommar'n e uendelig,

med julisol på stein og sti

og tiriltunge-tid.

Det stig et samstemt summekor fra tusen blomsterkrone,

en solmett nektarsymfoni der vi kan nynne med.

Og skjønt den mangle skrevne ord og har så sær en tone,

så veit eg ka den handle om: om sommar'n og om det

- at du e her, og du e mi,

og sommar'n e uendelig,

med julisol og svermeri,

og tiriltunge-tid.

Så spar oss førr de kloke ord om alt vi har i vente,

når året kante sine døgn med blomsterbroderi.

Å vandre langs en solvarm sti med armen om ei jente

e forsmak på ei saligheit som aldri spør om tid.

Førr du e her, og du e mi,

og løkka syns uendelig,

når livet blir et frieri

i tiriltunge-tid.

Tekst: Helge Stangnes, tonsatt av Jan Arvid Johansen

TÅLMODIGHETSPRØVE

Disse sokkene har irritert meg der de i månedsvis har ligget i strikkekurven. Aldri mer skal jeg strikke sokker til meg selv i SÅ tynt garn. For noen dager siden bestemte jeg meg for IKKE å begynne på noe nytt før disse var ferdige. Nå er de til og med dampet og klare til bruk, skjønt i denne nordnorske sommervarmen har man ikke bruk for verken tykke eller tynne sokker.

Jeg sjekket status på museet her om dagen. Kun 2 vinvesker igjen! Så nå har jeg strikket nesten fire nye. Jeg skal nok pynte dem litt før jeg leverer dem. I kveld slapp jeg opp for brunt garn. Det nytter ikke å kvitte seg med rester, stadig vekk mangler jeg en farge. Husbruket er godt å ha i den umiddelbare nærhet.

FØRSTE HELGEN I JULI

Jeg har feriegjester. Kjempehyggelig! Jeg har arbeidsgjester! I dag har vi laget hyller i en bod, ryddet en annen bod og kommet på nye og kreative ideer til lure løsninger både inne og ute. Vi har vært på tur, spist på restaurant og rukket allverden. Denne karen gjør et lite forsøk på å herme etter Mannen fra havet. Den mest besøkte mannen i vår kommune har fått konkurranse.

Søndagsfrokost i "nytt hus". Om et par døgn sitter jeg alene ved bordet. Gjestene reiser og jeg blir alene igjen. Men - jeg hører nyss om at det kommer nye gjester om litt. Etter det reiser jeg til Malaga, kan hende...

Mammas gamle symaskin står godt på Museum Nord, avdeling Bø. Jeg skulle gjerne ha hatt den selv, men hvem kunne gjette at jeg skulle bli så veldig interessert i å sy. Noen år var det nemlig ikke håp for frøkenen. Hun var overhode ikke interessert i annet enn å brodere.

Jeg har kun to vinposer igjen. De er til salgs på Museet. Kanskje jeg må lage flere, kanskje er markedet mettet. Jeg har nok strikket over hundre.

Ikke verst at selveste Vesterålsgalleriet kommer på besøk og henger opp bilder. Det henger nå et nytt trykk over sofaen. Det er laget av selveste Karl Erik Harr. Mr. Hjelle hadde det med seg da han kom, og det henger allerede på veggen.

Til helgen laget jeg "Mansikkakakkua". Det er altså jordbærkake på finsk. Bunnen er laget av 250 g mandler, 250 g melis, 5 eggehviter, 1 ss hvetemel og 1 ts bakepulver. Oppå kaken er det hakkede jordbær med litt strøsukker over. Oppå der er det 2 fløtehus og kaken er pyntet med jordbær. Mmmmmm. Herlig! Men før kaken kom på bordet, fikk snekkerne klar beskjed om å rydde opp etter seg. Nokkkk er nokkkk!! Det er forresten nok med en k i nok.

EN LITEN UTFLUKT TIL FYLKESHOVEDSTADEN

Det har vært stille her noen dager. Så stille har det vært at til og med snekkerne uteble, men DET varte ikke så lenge, så i morgen tidlig er de her igjen, og hvis ikke så blir de hentet!! Jeg har nemlig vært på en ørliten utflukt pr. bil til fylkeshovedstaden. Da jeg kom hjem i går kveld, sto denne flotte stolen midt i stua. I dag kom regningen fra Bohus. Stolen heter Roma og den kommer fra Brunstad. Den passer både til maleriet og til brillene.

I fylkeshovedstaden finner man Lappedilla, som ei god venninne - Hanne - driver. Jeg har fortalt før at hun gjerne åpner butikken for meg når jeg er der. Det gjorde hun også denne gangen, og hele søndag formiddag ble tilbrakt der. Jeg ble mange ideer rikere og noen kroner fattigere denne gangen også.

Da jeg kom hjem, hadde jeg også fått sommergave fra Torun som bor i Grimstad. Hun var min nærmeste nabo da vi var barn, og jeg har ikke sett henne siden hun var ca. 5 år og jeg ca. 10. Nå har vi funnet hverandre på nettet, og det er riktig koselig.

I Bodø hentet jeg to sommergjester som har vært på Røst og sunget for måsen. Ja, hvem ellers? De har vært på Lundefestival med koret de synger i. Rause Røster fra Asker har vært på Røst. He-he... Vi tok noen avstikkere fra E6. Jeg må jo vise frem det som er verd å vise. Her ser dere barndomshjemmet til Knut Hamsun. Det ligger på Hamsund i Hamarøy kommune. I august åpner det nye Hamsun-senteret på Presteid. Størst inntrykk gjorde nok elevarbeidene til SFO som var utstilt i fjøset på gården. Fantastisk!

Her er Kråkmofjellet. Ved foten av dette fjellet satt Knut Hamsun og skrev Markens Grøde som han fikk Nobels litteraturpris for i 1920. Jeg blir aldri ferdig med den boken. Jeg leser den om og om igjen.

I Bodø hilste vi på denne lille karen. "Hannes navn det e Pelle og han kjøre på vei og gata. Han e svart og litt kvit og talle en sang, og det beste med han e at han kan prate, han kan spell og søng og talle en sang".

Hanne hadde sydd ei flott pute. I midten har hun stitchet Lille Rødhette fra AnnaKas eventyrteppe. Hun syr teppet også.

Arna hadde sydd denne flotte løperen. Jeg har kjøpt mønsteret og skal sy den i blått. Jeg syr sikkert en rød også - og kanskje en med sort og beige. Får nu sjåååå.

Frokosten på Radisson SAS er ikke å forakte. Det var i grunnen bare frokost jeg spiste på hotellet. Selma og Harald serverte kald sei med rømme, Målfrid og Arne serverte stekt kveite og Guri og Jon serverte salat. Så putter man i seg en toast på Paviljongen, en lefse på Aga-mat, osv. osv...

Det ble til og med noen runder på Topp 13 med utsikt i alle retninger: Her ser vi fylkeshuset.

Jada, jeg var på Paviljongen også - men bare en gang! Målfrid og jeg var der.

Det er så innmari praktisk å bo på SAS. Så kan jeg besøke hvem jeg vil og sove når jeg vil og kun tenke på meg selv for en stakket stund. Det går over - det er over nå....

Jeg må dessverre i båt for å komme til fylkeshovedstaden - eller så må jeg fly. Det høyeste fjellet vi passerer heter Stetind. Og hvis noen ikke vet det, så er det Norges nasjonalfjell. Det ligger i Tysfjord i Nordland. Dette fjellet ble også malt av Peder Balke.