onsdag 19. november 2014

PENAL OG LITT TIL

 Jeg baker for tiden, og jeg baker sammen med en venninne. Vi baker lefser og småkaker. Gjærbaksten til jul er jeg ferdig med. Jeg skal kose meg med håndarbeid og julemusikk i hele desember Jeg syr stadig vekk noe nytt, men innimellom syr jeg pennaler eller poser til saker og ting som flyter rundt. Rødt er for så vidt favorittfargen.
 Småskolelærere og barn trenger penaler til fargeblyantene. Det ene er solgt allerede.
 Så har jeg laget gaveposer med hjerter og tekst, pluss noen med vintagebilder. De ble fine. Jeg har solgt nesten alle kjørehanskene, men nå har et nytt par sett dagens lys. Verdens beste støvletter (Tamaris) fikk være med på bildet.
 Hvor blir det av høststormene? Her er været så fint at om det regner en time eller to, så hefter det ikke. Hvem bryr seg? -Åja, det regner? Jaja.. Ikke er det vind heller. Hvor blir det av vinden? Det er jul snart.. Jul? Jeg har jo akkurat kastet sommerblomstene. De fortsetter å blomstre borte ved flaggstangen, der de skal bli til jord og fyllmasse. Solen henger lavt over Lofotveggen og skaper den nydeligste utsikt.

onsdag 12. november 2014

NATURENS KUNST 0G LITT TIL

 Jeg har alltid vært fascinert av trær. Dette treet fant jeg i nærheten av Skrolsvik på Senja (Norges andre største øy) sist helg. Vi var på en hytte med utsikt mot Bjarkøy (Tore Hunds fødested), Andøy og Harstadregionen. Veldig fint sted! Jeg var i 2005 på yttersiden av Senja, inne i hvert eneste "tjyvholl", eller "vær" som noen sier, men hadde aldri kjørt på Østsiden og mot Sør-Senja. Denne øya har svært variert natur, høye, bratte fjell noen steder og kupert lavland andre steder. Det er ikke spredt bebyggelse som her hos oss, med hus langs veien på den ene siden eller på begge sider alt etter hvor nært havet veien er. På Senja er bosetningen samlet i små bygder, der både skolene og butikkene mange steder har blitt nedlagt, og der mange hus er fraflyttet.
 Jeg tok som vanlig vanvittig mange bilder, noen av særdeles privat karakter, som da vi badet i jacuzzi (med vin til).
 Vi gikk en kjempelang tur langs veien og en tur i fjæra for å plukke stein. Steinene skal pryde hagen min til våren, når jeg fortsetter arbeidet med å gjøre den like fin som naboen sin UTENFOR gjerdet!
 Vel hjemme hadde jeg litt av hvert som skulle gjøres ferdig på syfronten. Disse kurvene manglet knapper. Det er siste gangen "fjutten" i sidene vender ut. Jeg liker bedre dem som vender inn i kurven. Jeg gleder meg veldig til å kikke i posen med stoffer og stasj som ble med fra Idehuset Artic Quilters på Finnsnes og for så vidt også noe fra garnbutikken i Andselv (Målselv kommune).

Så har jeg vært på Rimi og fylt kurven med bakesaker som sukker, gjær, melis, egg, rosiner, korinter, kokesjokolade, natron, bakepulver, vaniljesukker, margarin, smør, kokosmasse og bakepapir. Det er nemlig dags for baking i dette ringe hjem. Jeg startet med gjærbaksten. Her er det 72 totenkringler, og i kveld har jeg laget flesk, dvs. hjemmelagede seigiser. De skal bli med meg på helgens julemesse. Jeg kan dessverre bare lage det, ikke spise det.

tirsdag 4. november 2014

THE WALKING LADY


Med "The Walking Lady" fra Ekebergparken vil jeg bare ha sagt at jeg i dag har trimmet i to stive timer, først en time til fots i helene på Sigrun og Kristiina, og deretter en time under kyndig veiledning i Lunahallen. Det var iskaldt der, så det frister IKKE til gjentakelse. Med trening på grønn resept, har man ikke så mange valg, man må møte der man skal. I morgen er jeg klar til å flytte fjell, og da skal jeg ikke trimme. Kan hende jeg steker vafler i stedet. Vaffelrøra er klar...

fredag 24. oktober 2014

HØSTMESSE


I morgen og søndag er det dags for høstmesse på Haugen, og jeg stiller med en god del sminkepunger, litt gammelt og litt nytt, strikket, sydd og heklet og produsert på syrommet under Klubben. Disse sminkepungene er alle sydd i plastbelagt stoff, og tåler godt å bli puttet i håndveska.


torsdag 23. oktober 2014

KJEDELIGE LUKKEKANTER


Jeg legger ikke skjul på at det er kjedelig å sy lukkekanter. Det er den siste finishen på det meste av arbeid innen lappeteknikk. Men - endelig er seks reisemapper, sydd tidlig på sommeren, ferdige.


Et par ufoer ble ferdige i samme slengen. Noen av stoffene er skikkelig gamle. Det med englene ble kjøpt i Helsinki sommeren 1998.


Nå styrter jeg ned i første etasje på jakt etter flere ufoer. Tro meg, der er mange...


mandag 20. oktober 2014

DEN SOM IKKE VIL, HUN SKAL!


Plutselig kunne jeg starte uken nesten helt uten avtaler for de kommende dagene. Jeg har hatt full overhaling fra topp til tå i ukene som gikk, så nå håper jeg det er en stund til neste gang. For første gang er jeg HENVIST til trening to ganger i uka i 12 uker, og det går forbausende bra med trening på GRØNN resept! Trolldalen, Øyjordlia, Vikan, Lunahallen, Bøhallen er ikke steder jeg avlegger altfor mye besøk, men nå er det vei i vellinga (haha). Den som ikke vil, hun skal!

Mandager er ellers late dager der kreativiteten er i høysetet. Denne mandagen er intet unntak, og med kaffekoppen i umiddelbar nærhet, har jeg det som plommen i egget. I dag er det tid for glidelås i nye sminkepunger, for lukkekanter og trådfesting. Det er ingen som kan beskylde meg for å tvinne tomler.

torsdag 16. oktober 2014

DEN 15. OKTOBER 2014


Det er ikke til å tro! Den fjortende oktober viste primstaven den første vinterdagen, og her er blomsterkassene mine den femtende! Det er et flor uten like, og jeg har slett ikke råd til å kaste dem på tross av at naboer og andre har fjernet sommerblomstene for lenge siden. Værgudene har bare vært så snille med oss dette året. Først hadde vi en vinter praktisk talt uten snø, så fikk vi en sommer vi bare kan drømme om heretter, og så har jammen høsten vært like fantastisk. Dette er Nord-Norge på sitt aller beste! Jeg GNIR det inn!


På God Morgen Norge i dag morges sa Helge Jordal så fint: - Nord for Saltfjellet finner vi Syden! Her er en Fucsia full av knopper på den femtende oktober! I butikkene finner vi nå julemarsipanen og om noen uker finner vi sikkert de første julestjernene (skrekk og gru).

Midt i plenen som vi klippet denne uken sto den aller "siste" løvetann så freidig og tilfreds. Tenk det, en løvetann midt i oktober! I steinbedene utenfor gjerdet blomstrer noen av steinbedplantene for andre gang innimellom blåklokker som vaier lett i vind (en smule poetisk nå i nattetimene). Det skulle ikke være mulig!


tirsdag 14. oktober 2014

UGLER OG SÅNT


Det går i ugler om dagen. Ugler er kanskje ikke like moderne lenger, men stoffet må jo brukes opp.
 Vottene jeg viste her om dagen er nå ferdig tovet. For første gang tovet jeg dem i tørketrommelen. Det var lurt! Jeg kunne nemlig følge med underveis i prosessen i stedet for å mislykkes etter runden i vaskemaskinen. Jeg har ingen oversikt over hvor mange par jeg har ødelagt!
 Her er utsikten fra stua som jeg aldri kan se meg mett på. I dag er det hvitt melisdryss over hele Lofotveggen. I går var den vakkerblå!
 Ved garasjen tok jeg dette bildet. Det er fint å bo ved havet, i hvert fall når det ligger speilblankt som nå om dagen. Men det kommer en dag.... brrrrrr.

mandag 13. oktober 2014

FLINK PIKE


Sist fredag var jeg på kino og så feelgood-dokumentaren "Flink Pike". Jeg hadde store forventninger til filmen, fordi jeg hadde lest litt om den og hørt / lest en del om begrepet "flink pike". Hva er å være flink? På hvilken måte synliggjøres det at man er flink? Dette handler om mer enn skolekarakterer. Hvorfor har "flink pike-syndromet" dukket opp? Er "flink pike" synonymt med å være overarbeidet, tryne, møte veggen og bli deprimert? Hvorfor har "flink pike" blitt enda en hersketeknikk blant menn i arbeidslivet? Hvilke forventninger har en til seg selv og andre? Handler flinkhet bare om intelligens, eller er det nok å være flink til bare å lage mat?
Filmen stiller mange spørsmål og kommer med noen svar.  Vi følger filmregissøren Solveig Melkeraaen og hennes nærmeste gjennom prosessen frisk, syk, frisk, tilbakefall og frisk. Den er sterk, naken og rørende og har satt i gang en interessant tankeprosess. "Flink pike" er en film ALLE bør se, og den går på kinoer rundt om i landet nå. Du kommer til å gråte, men du kommer også til å le.

 I vinter viste jeg fragmenter av et teppe jeg hadde begynt på. Målet var å bruke opp noen rester som var sortert etter farge i 6 liters brødposer. Dette handlet om SMÅ stoffbiter som noen gjerne kaster. Jeg hadde bestemt meg for å bruke dem til noe, og dro derfor til den lokale bokhandelen og kjøpte en kasselapprull (en sånn som de har i kassen på Rimi). Jeg delte den opp i strimler på vel en meter, og begynte å sy fra midten og ut til hver side. Selvsagt sydde jeg alle strimlene samtidig slik at jeg slapp å sprette opp og stryke for hver strimmel. Poenget mitt var å bruke hvert stoff kun en gang, men det holdt ikke helt. Jeg måtte holde tunga rett i munnen både mens jeg sydde og da jeg skulle renskjære. Det måtte være en halv inch sømrom utenfor strimmelkanten. Regnbuens farger var i hodet mitt da jeg skulle montere teppet, men siden jeg hadde med farger som ikke finnes i regnbuen, ble det ikke helt etter "loven". Siden lappene er sydd skjevt med vilje, ville jeg at quiltingen også skulle være skjev. Til dette brukte jeg flerfarget tråd med hovedfarge grønt. Jeg er egentlig ganske fornøyd med resultatet og at teppet ikke har kostet skjorta.
 Dette er de største føttene i Eventyrkommunen. De tilhører Mannen fra havet, vår kjære skulptur. De illustrerer at jeg nå har funnet fram sokkene etter fem måneder "på bærføtn" i skoene. Det må være ny rekord til meg å være. Det har blitt kaldere i nord, og i morges var det melis på toppene, men KUN I NORDBYGDA altså. Jeg måtte ut en tur, og da var det å kjøre F O R S I K T I G på sommerdekk dit jeg skulle. Egentlig liker jeg best å flate ut i godstolen på mandager, med "God morgen Norge", kaffe og strikketøy. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i mandager, i likhet med Pusur og Bob Geldof (I don't like Mondays).

søndag 12. oktober 2014

CAOIMHE FRIEL


Jeg er totalt utladet etter sju timer i kreativitetens tegn med den irske tekstilkunstneren Caoimhe Friel som veileder. "Spor i stoff" var arbeidstittelen på lørdagens workshop på Galleri Hildreland, der vi skulle eksperimentere med linjer og mønster. 
Caoimhe har jeg hatt gleden av å møte tre ganger allerede, ja, det har sågar vært bilde av oss i avisen. Navnet hennes er irsk og nesten umulig å uttale, men vi sier "Kive", der lyden v uttales som en mellomting av v og f. Hun er en ung og velutdannet tekstilkunstner, med kofferten full av artige saker som vi fikk eksperimentere med på papir og stoff. Det var bare å slippe seg løs og la tankene fare. Alt var tillatt og tiden fløy. Caoimhe er her på et tre ukers opphold i regi av Vesterålen regionråd som har et utvekslingsprosjekt med unge kunstnere fra ytterkantene i Norge, Irland og Island. 
Hun jobber i hovedsak med tekstiler og broderi både på maskin og for hånd, men sketchbøkene hennes tyder på at hun har uante evner og muligheter innenfor kunst- og håndverksfaget. Hun er fascinert av de norske bunadene og ønsker å studere dem nærmere under oppholdet her.
Caoimhe ble bedt om å ta med regntøy og varme klær "up north", men den nordnorske sommeren vil slett ikke slippe taket.






torsdag 9. oktober 2014

NYE STOFFER - NYE PENALER

 Det er ikke til å legge skjul på at nye stoffer ble med hjem fra turene våre i sommer / høst. Først handlet jeg på Storsteines i Balsfjord, i Alta og i Kiruna, så handlet jeg i Trondheim (på sør), i Brumunddal, på Norsk Quiltefestival på Gardermoen, der ca. 25 butikker var samlet under ett tak, på Bærums Verk, i Trondheim (på nord) og i Mosjøen. Som kjent gjør mange bekker små en stor Å, og nå er alle stoffene vasket og sortert etter farge. I kveld ble tre pennal i skolestoffer ferdig. Ett av dem er allerede solgt.
 Pauser må man ha, og da strikkes det. Her er to luer i Alpakka fra Garnstudio ferdige. De er strikket på pinne nr. 2,5 (jeg la opp 112 masker). De har god passform og ble både myke og fine. Den nederste ser beige ut, men den er lys grå.
 I en plastpose kom jeg over tre par votter i dobbel Finull fra Rauma. De manglet kun tomler. Nå er de ferdig strikket og tovet, men jeg har glemt å ta bilde av ferdige produkter.
 Med overskriften RUSKEVÆR pluss utropstegn og bilde av værkartet for hele landet, tok jeg et bilde av avissiden i dagens Dagblad som jeg la ut på Instagram. Det er ikke mye ruskevær her hos oss, noe også værkartet viste. Vi har den ene dagen etter den andre med strålende sol og skyfri himmel. I går var det noen få skyer på ettermiddagen (da jeg tok dette bildet). Vi kan skryte av vakker solnedgang, og langs kystlinjen yrer det av hobbyfotografer som vil ha med seg fargene, lyset og stemningen som rår her i nord. Jeg har kort vei til gartneriet, som dere ser...

mandag 29. september 2014

OPPDRAG FULLFØRT

 Da er oppdraget jeg fikk i sommer, endelig fullført. Jeg har strikket ett par tøfler i rødt og sort og fire par i grått og sort. Jeg må innrømme at jeg slett ikke har sittet i godstolen og strikket, men i bilen tur/retur Finnmark og tur/retur Oslo. Noen mil er dermed tilbakelagt, med garn og pinner i umiddelbar nærhet. Strikkeveska som jeg har fått hos Quiltefia rommet det jeg trengte, mens reservelager med garn befant seg i baksetet på bilen. Jeg har alltid nok garn med på tur, og rekker det ikke, vet jeg alltids av noen garnbutikker langs leia. I år ble bare 8 nye nøster med hjem, og nå er det kjøpestopp ut året i hvert fall. Jeg skulle likevel ha nok garn til å fylle lange høstmorgener og -kvelder med strikking foran TV og andre steder.
 Disse tøflene har jeg aldri sett mønster på, men en venninne har strikket noe lignende, og over vristen har jeg min egen lille vri av en selbustjerne. Den samme stjerna er også på kjørehanskene som jeg nå har strikket et lustusen av, og derfor befinner mønsteret seg i hodet og ikke på papir. Jeg har alltid sagt til mine elever at det du har i hodet, det har du med deg over alt, så derfor lønner det seg å lære seg ting utenat. Jada, jeg strikker også i tunneler, det er 19 av dem mellom Bø og Fauske, og snart er det 20, for de skyter og graver i selveste Kråkmotinden i Hamarøy. Jeg er ikke så helt sikker på at jeg liker det. Ved Kråkmotinden (E 6 går over Kråkmofjellet) ble selveste Markens Grøde (Knut Hamsun) til. Derfor liker jeg det antakelig ikke.

Kråkmotinden er et vakkert og glattskurt fjell som ligner en hanekam, men nå kommer det altså en fem km lang tunnel gjennom fjellet.



tirsdag 23. september 2014

HAR LANDET

 Jeg har nettopp landet fra en vidunderlig, men også vemodig biltur land og strand rundt. Denne sommeren har vi kjørt bil til Finnmark, gjennom Finland, Sverige og hjem, og nå også en tur til sørover med noen dagers pause i Trondheim på tur og retur. Vi har opplevd masse og fikk den deilige sommeren utvidet med enda en måned ettersom det var rundt 20 plussgrader alle dagene vi var borte. Vi har besøkt venner, også de som ikke var hjemme. Sånn er det når venner reiser til syden og overlater hjemmet sitt til oss. Vemodig er det at yngstemann har flyttet hjemmefra, og at han er altfor langt unna. Han har bosatt seg i Trondheim (undertegnede gjorde akkurat det samme da hun var 22 år og hadde fått jobb på NTH). Jeg har ikke vært inne på rommet hans siden vi kom hjem, det får vente enda noen dager; jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til jul..
Vi hadde ikke kjørt langt nedover i Nordland, dette lange fylket, før vi møtte finværet. På  Saltfjellet ved Polarsirkelen var det 19 grader og helt vindstille da vi kjørte sørover (4 grader og striregn da vi kjørte hjem). Enkelte steder hang tåka over bebyggelsen, som her på Dombås. På alle fjellovergangene var det klarvær og nydelige høstfarger. Her ser vi Snøhetta...

torsdag 4. september 2014

BLI MED TIL FINNMARK - DEL 2 KARASJOK

 Vekommen til Karasjok! Et nydelig sted, ryddig, rent, velstelt, lunt, frodig og veldig lite typisk Finnmark når det gjelder natur. Jeg hadde mer enn gjerne flyttet dit! Og så hyggelig som alle var! Vi fant fort hotellet, et Ricahotell med fokus på samiske tradisjoner i ett og alt. Vi ble tatt imot av en hyggelig, hjelpsom og ung student, som denne dagen og dagen etter hadde vakt i resepsjonen. Han var som født til oppgaven. Vi fikk rom i underetasjen, og det første som møtte oss var romnummerskiltet som var laget av reinhorn. Teppet på golvet var i samiske farger (blått, gult og rødt), og sengeteppet, gardinene og trekket på informasjonsboka var rødt med helleristninger i svart, veldig gjennomført! På en hvit  panelgardin var det en diger rein som skremte vettet av meg da jeg våknet neste morgen, men det er en annen historie. Vi spurte etter mat, og det kunne vi få i Restaurant Gammen. Der inne var det veldig spesielt (jeg har visst bilder på mobilen). Bordene (laget av vedkubber) var rundt en grue som på bildet under. Der kokte de kaffen! På vedkubben var det ei fjøl med ulike hullstørrelser, ett til tallerkenen og et til forskjellige krus. Alt ble servert i krus, øl, vin, kaffe, cognac, vann. Så fikk vi menyen. Jeg ville ha finnmarksrøye, de andre spiste reinsdyrstek. Fantastisk mat, fantastisk service! En ung studine skal ha all ære for at måltidet ble til en stor opplevelse.
 Dagen etter ville vi se oss om i Karasjok, og disse bildene er fra museet. Her ser vi hvordan en stor lavvo kan være innredet. Herrekofta fra Karasjok er blå med rød besetning.
 Det var morsomt å se hvordan samiske tradisjoner holdes i hevd. Det merket vi både når det gjaldt utstillinger og når det gjaldt byggestil. Det samiske museet var veldig spesielt. Mye er basert på turisme, og det var en god del å bruke penger på hvis man det ville.
 Der var til og med reinsdyr i "hagen". De hadde ikke mye å gjøre seg feit på, og var nok der kun for turismens skyld.
 Så ville mennene våre besøke Knivsmed Strømeng. Det er han som lager den ekte samekniven. Her kunne man handle seg blakk!
Etterpå besøkte vi Karasjok gamle kirke. Utenfor kirken ble vi møtt av en statue med navn på folk fra Karasjok som falt under 2. Verdenskrig. Det gjør inntrykk å se slike statuer, spesielt når man vet at stort sett hele Finnmark ble evakuert under krigen. Så var det altså noen som ikke kom seg unna.
Kirken var en vakker bygning. Det er en korskirke, og alle veggene er like lange. Den er vernet og er en av de eldste trebygningene i Finnmark som ikke ble brent i krigstiden.
Steinen under er et bevis på at tyskerne angrer sine handlinger!! Jeg tenker på min tante som måtte forlate hjemmet sitt i Kjøllefjord like før hun skulle konfirmeres.
Nabo til kirken var denne koselige stua. Idyll!
Så var tiden inne til å besøke Sametinget, en arkitektonisk perle utvendig og innvendig! Sametinget er samenes folkevalgte parlament. 39 representanter velges fra sju valgkretser hvert fjerde år. Det ble åpnet av H.M. Kong Olav V den 9. oktober 1989 i Karasjok. 2. november 2000 åpnet H.M. Kong Harald selve sametingsbygningen. Bygningen har form som en halvsirkel med bibliotek, resepsjon, møterom og ca. 40 kontorer. Sametinget fikk Statens byggeskikkpris i 2001 og har også mottatt andre priser.
Vi kom dessverre for sent til omvisningen og for tidlig til neste omvisning, men det visste en av de ansatte å gjøre noe med, så han kom ut fra lunsjen sin og tilbød seg å vise oss rundt. Her er vi inne i plenumssalen hvor viktige beslutninger som gjelder samene blir tatt. Salen er som et lavvoformet amfi. Bygningen var rikt utsmykket med kunst, og møblene var i moderne design.
Et flott kunstverk prydet plenumssalen. Jeg mener det helter "Luottat".
I etasjen under kan representantene ta pauser i flotte fargerike møbler...
... eller rett og slett bare strekke seg ut i en stol som var finere å se på enn å sitte i..
Veggene var dekorert med samiske ordspråk og regler. Kristin Ytreberg er kunstneren bak disse ordene i luffarsløyd, som det visstnok heter på svensk :)

Biblioteket i sametingsbygningen var digert og flott. Det lå i inngangspartiet. Som sagt, det går fint an å bo i Karasjok, i alle fall om sommeren.
Men så forlot vi dette vakre stedet som bare ga positivt inntrykk! Ikke langt fra Karasjok kom vi til en fjellstue. Jergul Astu. Her kan man arrangere konferanser, fiske, slappe av eller bare nyte kaffe og deilige vafler. Her har de kongelige vært på ferie, og Kronprinsen vår har til og med fått et rom oppkalt etter seg, Haakonsalen.
Her var det flott utsikt utover Tanaelven og det var muligheter for å låne båt og fiskeutstyr.
Gutta boys fikk til og med demonstrert hvordan man padler med en elvebåt, så nå kan de det! Vertinnen som har vokst opp på stedet, kunne mer enn å lage mat.