søndag 22. februar 2015

OLE FIKK SKYLDA


Den dagen jeg hadde geburtsdag, var han ikkje fys. Det var den dagen Ole Orkan slo skikkelig til her på yttersida. Værvarslingen lovet oss vindstyrke 34. Vi fikk gode råd om hvordan vi skulle opptre under ekstremværet.
- Ekstreme Ole har orkan i kastene
-Hold deg inne når Ole kommer
-Ole kan ramme hardt
-Ole vil gi oss høye bølger

Det var riktig morsomt å lese aviser i dagene som fulgte. Hør bare her:

-Olemann leka sæ
-Vi har akkurat pustet ut etter Ole
-Politiet tar oppsummering etter Oles herjinger



-I hælan på han Ole
-Ole traff som vi varslet
-Ekstremværet Ole herjet vilt



-Ole raserte oppdrettsanlegg for 10 millioner
-Ole slo til i Bjørnskinn
-Aldri har det blåst så kraftig som da Ole herjet



-Oles herjinger
-Ole raste i Vesterålen



-Forsikringsbransjen gjør seg klar til Ole-oppgjøret
-Ole Orkan



-Hyller Ole i dokumentar
-Ole traff brutalt



-Da Ole kom til Nyksund
-Økt snøskredfare på grunn av Ole



-Mange store trær måtte gi tapt da Ole slo til
-Ole-oppgjøret



En takplate fra naboens gamle tak smadret rekkverket på den andre naboens trapp. En av platene var derimot veldig høflig. Den for på høykant ut porten, bak bilen min og plasserte seg fint mot naboens gjerde uten å være borti bilen. Den var imidlertid gjenstridig da den var kommet så langt. To sterke menn måtte til for å manøvrere den vekk derfra. En smalt i veggen på baksiden av huset og en krøllet seg rundt et tre. Dagen etter orkanen kjørte vi en tur for å se på noen av skadene Ole Orkan hadde gjort.



-Ole satte kraftige spor etter seg i Vesterålen
-Fjøset rasert av Ole



-Ole tok garasje i ett jafs
-Ole tok campingvogn




lørdag 7. februar 2015

tirsdag 3. februar 2015

JEG FANT, JEG FANT, HVA FANT DU NÅ, DA?


I likhet med Askeladden i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde", finner jeg stadig ting, jeg fant ingen sang på veien, ei heller i en sving fire ting, men i det innholdsrike huset jeg bor i, finner jeg stadig vekk bokser (fra Europris) med ulikt innhold. Jeg har så mye rart som jeg har samlet på, at jeg har mistet oversikten. Etter som jeg er den fødte systematikeren, så har jeg system i galskapen, faktisk, og det er helt sant. Derfor fant jeg en boks ferdig kuttede og delvis sammensydde tumblere, en pose grønne, en pose beige, og rester fra tre tepper som jeg sydde for MANGE år siden. Et sted fant jeg en boks med kvadrater 3 x 3" og i en annen boks dukket det opp noen løpere som kun mangler lukkekant. Nå har jeg tatt tak i det. Det skal brukes opp! Og jeg fant mer...


De siste dagene har jeg sydd mange sminkepunger og noen penal. Her er to av dem, men da jeg holdt på med å lete, dukket det opp en eske med halvferdige koffertlapper. 24 av dem er ferdige.


Foran TV (God Morgen Norge-avhengig), tyr jeg til strikketøyet. To par røde votter, og et par melert i rødt/orange er ferdig. Heretter blir det bare stripete votter til Finullgarnet er brukt opp. Det er ikke lenge til.


I hagen fant jeg en stubbe, den er plassert der den står, så det kommer ikke overraskelser i form av kvister, men den er et egnet sted som bakgrunn for bilder. Det er god atkomst til stubben, bare noen fjon av noen snøkorn rundt om på den ellers grønne plenen.


Sist lørdag var jeg i prestegården. Vår kjære Terje Prest fylte sytti her om dagen, og ble feiret med åpent hus. Ettersom jeg synger i KORalen, stakk jeg innom med en hilsen. Jeg er ikke kjent for å være spesielt religiøs, men det er alltid hyggelig å treffe presten og kona, som etter oppnådd pensjonsalder velger å bosette seg her i bygda. De har til og med kjøpt seg hus!


I denne kirken,Bø kirke, er jeg både døpt (1951) av Johan Sofus Wangberg og konfirmert (1965) av Arne Fylling, ja, sågar gift (1974) av Terje Bestul, men det siste snakker jeg ikke lenger så høyt om. Nå synger jeg i kirken i alle høytider og av og til ellers. Jeg har fått vite at min tippoldefar var klokker og kirkesanger her.


torsdag 29. januar 2015

JANUARSOLA



Dagene blir lysere. Jeg elsker det. Sola var forsinket, men på den 18. januar kom den, vakrere enn noen gang. I hagene er det god sprett i snøklokkene. Snø har vi nesten ikke, men glatte veier er det likevel.


Jeg har god tid, så jeg syr og syr og syr. Jeg har bestemt meg for å bruke noen rester og biter som bare ligger der. Sorteringsgenet har slått til igjen, så det meste er sortert i brødposer etter farge. Det er så deilig å ha et lite lager å ta av. Man må det når det er over seks mil til nærmeste stoffbutikk.

Stoffet med alvene er kjøpt i Mosjøen og det er kjempefint, nesten så fint at man ikke har lyst til å skjære i det.


Stoffet under fant jeg i småbitkurven på Lappemakeriet. Noe så fint! Hele biten ble brukt til denne sminkepungen - og restefesten fortsetter i Bøveien 391.


fredag 16. januar 2015

365 KREATIVA DAGAR PÅ ETT ÅR


 Det har tatt helt av på syrommet. Jeg var så (u)heldig at jeg meldte meg på ei svensk side på Facebook, 365 kreativa dagar på ett år, og det forplikter, så jeg har hittil i år publisert minst ett ferdig produkt pr. dag. Jeg har ikke rukket å ta bilder av alt enda, med unntak av med iPad, og kvaliteten på de bildene er ikke til å rope hurra for. Bilder tatt inne - i mørketida - er heller ikke av beste kvalitet på tross av at utstyret absolutt er i orden. Jeg må skaffe meg en lampe. 


Disse sminkepungene er favoritten for tida. Jeg tror det er et gammelt Lise Bergene mønster (fra en eller annen bok). Jeg har laget en plastmal som jeg tegner etter. De er sydd av plastbelagt stoff (Princes, Kid, Poulsson, Jysk), og til fór har jeg selvsagt et matchende stoff. Jeg bruker blondeglidelås (metervis) som jeg syr på fra VRANGEN og på maskin.


 Noen fikk strikkeveske til jul. Det er ikke plass til en hel kofte i den, men den er kjekk å  ha med på tur. Nå som jeg har fått tak i "strikkestoffer" er den enda artigere å sy. Quiltefia har laget mønsteret. Æres den som æres bør!


Jeg har bestemt meg for å bruke av garn-, stoff-, knappe-, bånd- og glidelåslageret til neste gang jeg skal ut og reise (jeg vet at jeg ikke KLARER å la være å besøke lokale quiltebutikker der jeg er), jeg må nemlig gjennom dette "hullet" hver gang jeg skal ut av kommunen, og det må jeg hvis jeg skal ha tak i fine stoffer. Endestasjonen for denne kommunen er nemlig tunnelen mellom Bø og Øksnes kommune. Nå har vi fått gatenavn her i kommunen, og jeg bor i den veien som ender ved denne tunnelen. 391 skal det etter hvert stå på huset mitt, Bøveien 391. Dette tallet blir lett å huske - jeg har 3 barn, og den yngste er født i -91. Det er en innøvd sak å henge ting på knagger, nemlig.


Det er TULIPANENS DAG i dag, noe Finn Schjøll gjorde oss oppmerksom på i dagens utgave av God Morgen Norge. Jeg var heldig som fikk en bukett hos Joanne, min canadiske venninne, og så kjøpte jeg noen rosa selv. Bildet er dessverre fra i fjor, men vasen er den samme. Om tre uker får vi kjøpt tulipaner fra det lokale gartneriet. Jeg gleder meg til flerfargede buketter derfra. 
Ha en god helg!

tirsdag 6. januar 2015

BLÅTIMEN


 Jeg synger meg en blå, blå salme, når dagen svinger hatten til farvel,
og ror med sakte åretak mot strender, dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot,
mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.


 Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter som aldri unte ro,
men ga min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forstod.
Nå synger jeg min salme.


 Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Nå synger vi vår salme.


 Med disse vakre ord av Erik Byes "Blå salme", tonesatt av Henning Sommerro, og med de aller ferskeste bildene fra mitt fotoapparat, tatt søndag 4. januar 2015 i blåtimen midt på dagen, ønsker jeg alle lesere av bloggen et riktig godt nyttår! Måtte drømmer gå i oppfyllelse og veier bli staket ut! Måtte alle rette ryggen, stå opp for seg selv, gå for det man tror på og ikke se seg tilbake. Våg å være!


søndag 14. desember 2014

TREDJE ADVENTSSØNDAGEN

 Det gjelder å få et spark bak. Det var det jeg fikk nå nettopp, da selveste Quiltefia etterlyste blogginnlegg. Dette er visst innlegg nr. to denne måneden, og det er ikke mye å skryte av. Det betyr at jeg har vært opptatt med andre ting, det får være måte på hvor mye jeg skal skryte av sju - ti slag, lefsebaking og sånne trivielle ting som hører jula til. Ettersom jeg har avsluttet kjøkkentjenesten så langt, så kan jeg jo vise hva jeg ellers styrer og steller med. I dag har jeg vært skikkelig lat. Syrommet har vært avlagt et kort besøk. Så er det søndagsåpne butikker i "vårres kommune", som ordføreren sier. Han driver også den lokale bokhandelen der man i tillegg til bøker også kan kjøpe kopper og kar, glasstøy, pynt, lamper, leker, papirvarer, sko, støvletter, nisser, ENGLER, spekepølser, småkaker, ost, laks, ørret, boergeit, fenalår, hjemmelaget gele, heimsmør, gomme, saup, råmelk, boknafisk og mye annet. Der har jeg vært, og der fikk jeg som vanlig kaffe. Ja, de selger også nybrent BØKAFFE. Det er ikke den ting de ikke har...

I dag har jeg også dekorert lys, og det har jeg aldri gjort før. Jeg måtte derfor til youtube for å finne ut hvordan jeg skulle gjøre det. Varmepistol er tingen, trodde jeg, men det var et søl, og det ble slett ikke vellykket heller. Derfor prøvde jeg metode nr. to, og det jeg trengte dertil var et stearinlys (kjøpt på Nille), et tent telys, en serviett, en saks og en gammel skje. Jeg klippet ut motivet (som om jeg liker engler?), brukte kun det ytterste laget, la motivet på stearinlyset, varmet skjeen over telyset og strøk over motivet til det smeltet inn i stearinlyset. Det var enkelt, det ble fint, og jeg hadde full kontroll hele veien. Glem varmepistolen!!
 Jeg bestilte lerkekvister på den lokale blomsterbutikken, og heldig som jeg var, fant jeg en med kongler. Jeg har pyntet den med en lyslenke til 69 kroner. Litt fint ble det, men irriterende med ledningen som henger ned på siden av vasen.
 Julekortsnoren hang fra taket og ned i en hel uke før det kom et eneste julekort, men nå strømmer det på. Det røde kortet er hjemmelaget. Det er en peanøtt med skall, og rundt peanøtten har Lydia tegnet et reinsdyrhorn. Bare å komme på det... Her er det kort fra Calgary og fra Donnegal i Irland og bilder av barn i familien.

Poden, den yngste, har flyttet hjemmefra, og for første gang på 39 år har jeg ikke laget adventskalender til gutta boys. På det meste pakket jeg 72 adventspakker i året. Bonusjenta skal være hos oss i jula, så årets pakker er til henne. Spent nå, Hannah?

torsdag 4. desember 2014

LEFSEKJERRINGER

 JEG har ikke våget meg på lefsebaking på egen hånd, men da Anne Martha kom med moren sin oppskrift og ferdige emner til utbaking, måtte Marion og jeg til pers. Det ble en hyggelig dag, og vi fikk det til! Hva skal man med takke og spøe hvis man ikke baker lefser?
 Den første leiven ble rund og fin, og jeg er riktig stolt av å ha fått det til med moderne utstyr som bakematte i silikon og silikonkjevle.
 Spøe må man også ha, og min fiskermøbelsnekkeronkel har laget disse til meg. Nå kom de endelig til nytte.
 Det gikk fort unna siden vi var tre stykker, to til å kjevle og en til å steke.
 Marion kjevler fine og runde leiver, og om noen lurer hvor bakematten kommer fra, så er den kjøpt på Europris til den ringe sum av ca. 175 kroner. Den ligger til og med i ro på benken.
 Etterpå var det dags for kvernkaker. Marion har kjøpt kvern på loppis og mannen har laget ekstrautstyret hun trenger for å få til skispor på kakene.
 Den siste soldagen sola skinte på huset mitt ser vi her. Sola skal skinne til 29. november, og da forsvinner den bak Lofotveggen og mørketiden starter. Så må vi vente til 13. januar før den dukker opp i Gimsøystraumen. Dette er årets siste solbilde fra denne kanten av landet.

onsdag 19. november 2014

PENAL OG LITT TIL

 Jeg baker for tiden, og jeg baker sammen med en venninne. Vi baker lefser og småkaker. Gjærbaksten til jul er jeg ferdig med. Jeg skal kose meg med håndarbeid og julemusikk i hele desember Jeg syr stadig vekk noe nytt, men innimellom syr jeg pennaler eller poser til saker og ting som flyter rundt. Rødt er for så vidt favorittfargen.
 Småskolelærere og barn trenger penaler til fargeblyantene. Det ene er solgt allerede.
 Så har jeg laget gaveposer med hjerter og tekst, pluss noen med vintagebilder. De ble fine. Jeg har solgt nesten alle kjørehanskene, men nå har et nytt par sett dagens lys. Verdens beste støvletter (Tamaris) fikk være med på bildet.
 Hvor blir det av høststormene? Her er været så fint at om det regner en time eller to, så hefter det ikke. Hvem bryr seg? -Åja, det regner? Jaja.. Ikke er det vind heller. Hvor blir det av vinden? Det er jul snart.. Jul? Jeg har jo akkurat kastet sommerblomstene. De fortsetter å blomstre borte ved flaggstangen, der de skal bli til jord og fyllmasse. Solen henger lavt over Lofotveggen og skaper den nydeligste utsikt.