torsdag 5. november 2015

MENS REGNET TROMMET PÅ RUTA, VAR BRITT-MARIE HER


..tenker jeg på siste dagen jeg var ute med kamera. Det begynner å bli lenge siden. Vi har hatt et par vintre (snø i fjellene) som varte ca. ett døgn hver, men for det meste har det regnet og regnet og regnet. Det er ikke mye fristende å gå ut, slett ikke, så da blir det til at man sitter i godstolen eller sofakroken med håndarbeid eller ei bok. Boka jeg leser nå heter Britt-Marie var her av Fredrik Backman, han som skrev En mann ved navn Ove. 

Den starter slik:
Gafler. Kniver. Skjeer.
I den rekkefølgen.

Altså, etter å ha lest seks ord, tenkte jeg at denne boken må være skrevet om meg. Ja, for jeg har det slik, bare i en litt annen rekkefølge. Gafler. Skjeer. Kniver. På den måten er det i bestikkskuffen, og slik er det i oppvaskmaskinen, jeg har nemlig en Miele oppvaskmaskin med bestikkskuff! Da er det innlysende at bestikket må ligge i samme rekkefølge på begge steder. Utfordringen er bare at det kun er jeg som skjønner det, og da må jeg ustanselig rette på det som blir feil. Det går i grunnen greit i bestikkskuffa i kjøkkenbenken, for der ligger det alltid bestikk fra før. Atskillig verre er det i en tom oppvaskmaskin.

Britt-Marie er en enkel, litt naiv sjel på 63 år, som har stullet og stellet for ektemannen sin i 40 år (der stopper likheten :) helt til hun en dag oppdager at han er utro. Hun har holdt hans hvite skjorter i orden, hun har passet balkongen, vasket og stelt, og har sine egne metoder for å holde det rent, støv- og luktfritt, ikke bare hjemme, men alle steder hun etter hvert kommer. Hun flytter straks ut av deres felles hjem, og tar selvsagt av seg ringen som i sin tur skaper et stort problem for henne, for hvordan skal hun nå skjule at hun har båret giftering? En politimann inviterer henne på date, og hun oppsøker derfor et solarium for å sole vekk det hvite merket. Plutselig smeller lokket på solsengen over hånden hennes slik at den brekker.

Britt-Marie har ikke vært i jobb mens hun var oppofrende husfrue (uten barn). Nå blir hun plutselig arbeidssøker, og driver "jenta" på arbeidsformidlingen nesten til vanvidd. Det er finanskrise, så eneste jobben som er å oppdrive, er som fotballtrener på et nesten fraflyttet sted som heter Borg. Hit flytter Britt-Marie og får hybel på loftet (med balkong) hos ei svaksynt dame, og dermed er det i gang, og den ene morsomheten etter den andre dukker opp, til og med eksen!

Språket i denne boken er en morsomhet i seg selv, og for meg som er EKSTREMT interessert i språk, blir dette en tilleggsbonus. Jeg ler meg skakk av enkle, sarte og naive formuleringer som like gjerne kunne vært skrevet av et barn. Det er et språklig kunststykke å skrive en hel roman så å si blottet for fremmedord. Slike ord forstår ikke Britt-Marie.


4 kommentarer:

  1. Dette høyrest ut son ei bok eg må lese.
    Takk for tips og fin omtale.
    Eg held på å lese oppatt Seierherrene som eg las på 90-talet, den er litt tung i starten,
    men no nærma det seg det eg hugsa som det fascinerande med boka..

    Fin torsdag frå Anne-Mari

    SvarSlett
  2. Hoeres interessant ut den boken :) Maa kikke etter den naar jeg stikker hjem en tur neste gang :)

    SvarSlett
  3. Takk for boktips. Jeg leste ikke alt du skrev om den i fare for å få vite for mye he he. Skal lese den på neste reise snart :)
    Hei hopp og god helg.

    SvarSlett
  4. Lovely blog. Thanks for sharing with us.This is so useful.

    SvarSlett

Det er alltid hyggelig å få kommentarer på innlegg og bilder!