onsdag 31. desember 2008

KUVERTBRIKKER


På årets nest siste dag sydde jeg 4 kuvertbrikker av kaffe-stoffer. De mangler bare lukkekanter, og det skal de få på årets siste dag. Jeg har sånt ekstremt behov for å bruke ordet FERDIG! I dag har jeg hentet esken med UFO'er (uferdige produkter). Man bør jo ha noen nyttårsforsett. Siden jeg ikke røyker, må jeg finne på noe annet.
  1. Jeg skal gå tur og få frisk luft (nesten) uansett vær.
  2. Jeg skal gjøre ferdig uferdig arbeid.
  3. Jeg skal bli flinkere til å drikke vann.
  4. Jeg skal gå ned i vekt.
  5. Jeg skal tenke positivt!

NYORIENTERINGSFASEN


Vi er inne i årets siste dag. Det er dagen for refleksjoner, for ettertanke og for "hva nå?" Jeg bør snarest komme meg inn i den psykologiske nyorienteringsfasen. Jeg er så glad for at jeg i utdanningen har lært noe om de ulike fasene man må igjennom når livet butter. For ti år siden opplevde jeg et samlivsbrudd som jeg ikke helt var forberedt på. Året etter - på selveste nyttårsaften - tusenårsskiftet -satte jeg meg til PC'en, satte skriftstørrelsen på 8 og skrev av meg 24 års ekteskap. Jeg skrev sidene ut, leste gjennom dem en eneste gang og puttet dem i ovnen. Jeg tente på, slettet det hele fra datamaskinen. FERDIG! Så spiste sønnen og jeg 2 skiver med kjøttrull og hadde melk til, Deretter gikk vi ut for å fyre opp en eneste rakett (det var første gang og SISTE gang!), og jeg bestemte meg for å flytte 150 mil (minst!).

Nå går vi med stormskritt (det er meldt full storm her) inn i 2009, og jeg skal etter brannen inn i den fordømte nyorienteringsfasen atter en gang. Hva slags kjøkken skal jeg velge? Skal jeg fjerne en vegg? Skal jeg stenge igjen en dør? Skal jeg ha vedfyring eller pelletsovn? Hva slags vinduer skal jeg ha? Hva trenger jeg av kjøkkenutstyr? Hvilken farge skal jeg ha på gardinene? Hvilke møbler trenger jeg, og hvilken stil skal jeg følge? Hjeeeelp... Jeg har så mange ting å ta stilling til. Det er artig å handle og ta beslutninger, men ikke når man MÅ!
GODT NYTTÅR TIL ALLE LESERE AV BLOGGEN!

ÅRETS NEST SISTE OG SISTE DAG


Rita, som bor i Harstad, og Olav, som bor i Bergen, er blant mine aller beste venner. Begge har bursdag på årets nest siste dag. Jeg har noen ganger deltatt i deres bursdagsfeiringer, men i år passet det ikke slik. Jeg husket selvsagt å ringe til begge to, som feiret dagen med sine familier. Selv ble jeg invitert på kveldskaffe til Irene (86 år), og der manglet det ikke kaker på bordet. Hun har bakt mer enn sju slag: Sandkaker, marvpostei, risboller, 2 sorter lefser, ostekake, Kvæfjordkake, kransekake krokankake og Berits brune pinner er det jeg husker fra det bugnende bordet. "Du er bortskjemt", sier jeg til sønnen. "Derfor heimebesøk", sier han.

lørdag 27. desember 2008

GOD JUL TIL ALLE!


PAPPA



Dette er pappa. Han blir 90 år til sommeren. Siden november i fjor har han bodd på sykehjem. Siden 17. mai har han sittet i rullestol. Han har Alzheimer. Jeg beundrer alle som greier å stå fram og fortelle om sykdommen. Pappa har vært syk i mange år. Han har alltid vært en ekstremt ryddig person, men da han begynte å sortere alle ting, systematisere, legge i konvolutter og skrive på hva som var inni, ante jeg uråd. Senere la han de utroligste ting inni lommeboka, inni brillehuset, inni skuffer og skap. Avisen havnet mellom dukene, tørkepapir ble brettet fint sammen og puttet de utroligste steder, han ble lett irritert og "datt" ofte ut av samtaler. Han lette etter ordene, fant ikke brillene, fant ikke veien hjem, sa de underligste ting.
I 2005 flyttet jeg hjem. Jeg greide ikke lenger å være 150 mil unna og la mamma sitte igjen med alt ansvaret. Nå er hun borte, og jeg sitter alene igjen med alle tankene. Jeg har lært meg å akseptere. Jeg aksepterer situasjonen som den er. Det er vanskelig å samtale. Han oppfatter ikke, han greier ikke å uttrykke en hel setning, han kan ikke formidle sine behov og ønsker. Han kan si et enkelt ord, jeg forfølger ordet og fullfører en setning med å putte ordet inn i en sammenheng. Da kan han nikke som om han forstår. En dag spurte han meg om han skulle kjøre meg hjem. Jeg ble overrasket og spurte om han hadde lyst til å kjøre bil. Da sa han: - Det kan æ vel. Men så sa han - BILEN? Jeg beroliget han med at bilen sto i garasjen. Så falt han bort igjen. Han kjenner sin ene bror, men han kjenner ikke meg. Han vet ikke lenger at han har en eneste datter. Det har jeg også vært nødt til å akseptere.
Julaften besøkte jeg ham to ganger. Jeg trillet ham bort til pianoet og spilte noen julesanger. Da begynte han å nynne med. Sangstemmen er der fortsatt. Det er rart å se den store, sterke politimannen slik. Han kunne det meste om Knut Hamsun, han gikk på fjellet hver eneste dag, han holdt kontakt med familie og venner over hele landet. Han er fortsatt en flott mann!

torsdag 25. desember 2008

1. JULEDAG



1. juledag er snart brakt til ende. Jeg spiste frokost hos min onkel, dro sammen med ham til kirken, og fikk oppleve at to flotte barn ble båret til dåpen og at Korforeningen Varden sang flotte julesanger. Det er deilig med en "lat" dag i året, der man kan kose seg med god mat (rester fra julekvelden), sjokolade, en god bok, aviser man ikke har rukket å lese og samtidig planlegge nye prosjekter på håndarbeidsfronten. Jeg surfer på nettet og finner ideer i fleng, så nå er det bare å begynne å produsere. Morgendagen skal også tilbringes i sofaen, og jeg gleder meg allerede...

onsdag 24. desember 2008

JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD




Endelig er dagen her som vi har ventet på så lenge. Og jeg kommer meg som vanlig ikke i seng kvelden før kvelden. Det er jo så mye fint på radioen.

I år får det bli som det blir. Karamellpuddingen står og godgjør seg i ovnen, treet er pyntet, det er nye blomster i krukker og vaser og jeg har gått til anskaffelse av nytt "stasj" som kan brukes hele året. Det ble ganske fint her, faktisk! Det blir jul i år også, jul i fremmed hus, men dog..

Pinnekjøttet står i vann og moltebærene er tatt ut av fryseren. Hemmeligheten med god moltekrem er å koke halvparten av moltene, så får man både den skarpe og den friske smaken frem. Hemmeligheten med pinnekjøtt er å ha en boks juleøl og resten vann i gryta til det når opp til bjørkepinnene. Det sto i Dagbladet på julaften i fjor. Det er nok Viestad eller Brimi som må få æren for dette stuntet. Jeg har ikke funnet på det selv. Det får være måte på alt jeg skal finne på...
Jeg har nettopp laget kaffefromasj etter Fru Henriette Schønberg-Ekens oppskrift. Hjulvispens tid er ikke forbi. I et 100 år gammelt hus gjør vi det på gammelmåten! Jeg har ikke brukt hjulvisp siden min mor utstyrte meg med det da jeg flyttet på hybel. Hjulvisp var det første "mormor" utstyrte seg med da hun flyttet til byen. Mormoren til de 8 ungene altså. Jeg kom akkurat til å tenke på henne også her jeg sitter og filosoferer uti de sene nattetimer. Kaffefromasj var alltid på julebordet i mitt barndomshjem, nå også på mitt. Man tager bare noen egg og en liter fløte, pytt, pytt.

90-ÅRSDAG




Sist lørdag var jeg i 90-årsdag hos bygdas sprekeste og flotteste dame. Jeg er ikke helt sikker på at hun er så mange år som hun sier. Her er hun som 5-åring og som 90-åring sammen med sin datter.
Ser det ut som om hun er 90??

fredag 19. desember 2008

ENDELIG JULEFERIE




Endelig er det juleferie, og jeg kan puste lettet ut. Jeg er klar til å begynne på'an igjen med bokstaven T og tallet 7 den 5. januar. Ukeplanen er ferdig og alt ligger klart på arbeidspulten, så jeg kan ta ferie med god samvittighet. Joda, jeg har en jobb å gjøre med lister over tapt innbo. Det er like mye en tenkejobb som en skrivejobb. Jeg husker vel ikke når alle ting er kjøpt. Jeg kan kanskje klare å huske om ting er kjøpt i Bergen, i Harstad, i Bodø, i Bærum eller de andre stedene jeg har bodd, men hvilket år?
Så skal jeg kanskje bake, eller må jeg egentlig det? Det har vært en engel på trappen i dag med goro og julebrød. En annen engel har laget kvernkaker. Krumkaker skal jeg steke i kveld, og risboller og Delfiakake skal bli. Men før det skal jeg lage ei diger vaffelrøre til morgendagens kafe. Alle julebrevene og pakkene er sendt, men hjeeelp... vi har ikke vaska golvet... ei heller pynta tre...
Men nå er det
JULEFERIE !


tirsdag 16. desember 2008

BERGENSER NR 250 000


Julebrevene strømmer på, og i dag kom det fem. Noen er så fornuftige at de lager årsmelding. Jeg kombinerer med årsmelding og selvlagede kort. Jeg gleder med alltid til julebrevene kommer. Ett av dem gleder jeg meg ekstra mye til, for det er alltid glimrende skrevet (forfatteren har gått på "forfatterskole"), veldig morsomt og Hamsunsk i beskrivelsen av den nordnorske naturen. Jeg glemmer aldri brevet som handlet om en rundkjøring i Madrid. At det går an å skrive en hel side om en rundkjøring er for meg en gåte, men det går an, især når man visstnok ikke kommer seg ut av den. Denne gangen har forfatteren fått et nytt barnebarn, en gutt, født 14. august 2008, og han fikk selvsagt navnet August. Det er ikke en hvilken som helst gutt, for han ble nemlig bergenser nr. 250 000. At en halvt vesteråling skulle bli bergenser nr. 250 000 er i seg selv en bragd. Det er nemlig ikke så lett å bli bergenser! Selv har jeg født to barn i Bergen. Mellom de to barna ble det født en jente, og det er Augusts mor. Jeg glemmer aldri koselige julaftener på studentbyen sammen med Augusts mormor og morfar, ei heller veldig lange første juledagsfrokoster sammen med dem og to andre familier.

fredag 12. desember 2008

JULEKRANS




Jeg har sydd noen små lapper med julemotiv. Disse har jeg festet til en krans med nåler og tavletyggis. Motivene er så små at de er håndsydd og håndquiltet. Jeg elsker pirk!

LUCIA




Vi har gått Lucia dagen før dagen, sunget og delt ut Lussekatter som 1. og 2. klasse har bakt.



LUCIAFEIRING, MØRKETID OG SPEILHOLKE







Det slår aldri feil. De siste ukene før jul er det speilholke. Noen steder er det strødd, men så regner det litt, så fryser det på og så regner det igjen. Akkurat i dag er det skyfri himmel, men i mangel på sol, har vi nå en stor og flott månefar på himmelen. Det er fullmåne til og med, og en stor og flott månefar lyser på meg der jeg sitter.

mandag 8. desember 2008

JULEGAVER


Julegavene er endelig pakket inn. Alle har fått englepapir og hjemmelaget engle-julemerkelapp. Her er det gjennomført! Post i butikk - neste!

KLUTER I 3 VARIANTER


Jeg har strikket kluter i tre varianter, ballband dishclothes, vanlige kluter i dobbel perlestrikk og Maria-kluter (fikk oppskrift av Maria, derav navnet). Kopptuer sier vi her i nord. Men hvorfor i huleste kjøper jeg ikke kopptuer i butikken, da? Det gjør jeg også, men når man går med stor bandasje og etterfølgende "slapp" tommel, er det greit med et lite strikketøy og noe som blir fort ferdig.

LUTEFISK


I går smakte vi på onkels lutefisk. Tilbehøret var erterstuing av gule erter, rikelig med stekt bacon, mandelpoteter, og brun geitost. Alkohylene hadde jeg inntatt på julebordet kvelden i forveien. Det ble gul FARRIS til lutefisken.

fredag 5. desember 2008

HASSEBORG







Vi har en av landets fineste skolegård med litt farlig skoleelv med broer over, med "fiskeplasser" og med egen "by". Byen heter Hasseborg, oppkalt etter rektor, like bortenfor er Hildestranda, oppkalt etter inspektøren med Torshavn, oppkalt etter vaktmesteren. Midt i byen er Rådhuset. Rundt om er skibua, malebua, frisørbua, snekkerbua, butikken, lekestua osv... En skikkelig flott by!



torsdag 4. desember 2008

JULEGAVER


På tross av at jeg måtte kjøpe mange julegaver på nytt etter brannen, har jeg kontroll. I dag skal de pakkes inn, julekort skal lages og brev skal skrives:

"Ja, her er nok å gjøre for tommeltott og slikkepott og langemann og gullebrand og Petter Spillemann".


tirsdag 2. desember 2008

BARNDOMMENS JUL


Jeg kjøpte en bok forleden. Den heter "Barndommens jul". Vi skal lage julebok på skolen, og jeg tenkte mest på å få ideer. Da jeg begynte å bla i boken, kom jeg til å tenke på hvordan julefeiringen var hjemme hos oss. Jeg husker bare bruddstykker og kan dessverre ikke formulere en flytende historie. Da jeg var riktig lita, hadde min mor frisørsalong i huset og kunder kom og gikk. Det var travelt helt fram til julaften. Vi hadde hushjelp, Ester, en kort periode, men etter hvert fikk min mor problemer med armene, dessuten - det passet ikke for en politimanns hustru å drive eget firma den gangen - så salongen ble nedlagt etter hvert. Senere leide vi ut rommene der salongen var, det ene rommet er nå min fantastiske peisestue / syrom. Når jeg kom hjem fra skolen, ble jeg møtt av krakker i gangen der det sto kaker klar til steking. Vi hadde alltid hjortetakk, fattigmann, bordstabler, halvmåner, kokosmakroner, marvpostei og sirupsnipper uten mandel. Sirupsnipper dyppet i melk var det beste jeg visste. 7 slag skulle det alltid være. Min mor laget alltid miniutgaver av alle kakene, og jeg fikk egne kakebokser til disse kakene. Så dekket jeg på med dukkekopper, og serverte små gjester kaker med melk til. Brus fikk jeg bare St.hans aften, Vi tok hull i korka med en spiker, enten for at brusen skulle vare lenge eller for at vi ikke skulle søle den ut.

På selveste julaften var det hektisk. Vi spiste tidlig middag, som regel pinnekjøtt, for nå skulle vi besøke slekta. Før 1957 hadde vi ikke bil, så da måtte vi gå til en nabo som hadde en liten rød lastebil, som vi kunne låne. Vi kjørte ca. en mil til farmor og farfar. Av og til var det snøstorm med fokk og rokk, og vi kunne kjøre oss fast med bilen. Vel ankommet Lynghaugen, måtte vi smake på julebaksten. Så fikk jeg en fin tikroneseddel i en konvolutt, og vi kunne dra videre. Vi måtte også stoppe hos tante og onkel på Gimstad. Jeg innbiller meg at barna der i huset fikk åpne en gave mens vi var der. Til slutt endte vi opp hos mommo og far på Vinje. Der var bordet dekket til grøt, men først måtte vi åpne julegavene, for nå var tålmodigheten over for ei lita jente. Jeg ønsket meg alltid bøker til jul, for da hadde jeg noe å gjøre de dagene vi hadde fri. Grøten var ikke bare grøt. Det var risengrynsgrøt med rømmegrøt oppå! Utpå kvelden dro vi hjem til iskaldt hus. Varmen i ovnen hadde sluknet mens vi var borte, så det ble fyrt opp igjen, dynene ble hentet inn i stua, og vi kunne ta kveld.
Selv lager jeg AVLETTER til jul. Det er ikke vanlig her, men jeg fikk oppskriften av en god kollega fra Lom. De ser ut som flate krumkaker, består av fløte, vann og mel, og de smelter på tunga. Takk, Gunn Kari, for oppskriften.