tirsdag 31. mai 2011

HAR EN PLAN


Jeg har en plan for innkjørselen til huset mitt. Tre hagesenter har hatt besøk av meg, og jeg har kjøpt inn forskjellige prydbusker og sommerplanter. To solbærbusker er fjernet, løvetann er fjernet og nå skal jeg spa opp et område som skal bli SÅ fint etter hvert, men like fint som det er utenfor Alexandria Hotel i Loen, blir det nok ikke.

lørdag 28. mai 2011

BYEN VED VÅGSFJORDEN


Nå er vi i byen ved Vågsfjorden, byen på Norges største øy, oljebyen i nord, byen jeg bodde i fra 1981 - 1989, byen jeg ble glad i, byen jeg la igjen noen røtter i, byen jeg skaffet meg verdifull arbeidserfaring i, byen vi bygde hus i. Denne listen kan gjøres kjempelang... Jeg liker godt å komme hit, treffe venner og gå på kafe. I dag er vi her for å høre GITARKAMERATENE. Jeg var på forrige konsert i 1994, jeg hørte Lillebjørn i 1970 på Svolvær Gymnas, Øystein Sunde i studentersamfunnet da jeg jobbet på NTH i Trondheim i 1974, Jan Eggum på Rock kafe i Bodø en gang på nittitallet, og Halvdan Sivertsen har jeg vært på konsert med flere ganger. Å høre disse i samspill er en opplevelse som man ikke bør gå glipp av.


Shopping må til når man endelig kommer seg til en by. Jeg har ikke kjøpt stoffer (tøy), jeg har ikke kjøpt garn!!


Utsikten fra hotellet er slett ikke verst. Byen har ett høyhus - punkthuset - som ikke akkurat er vakkert i en småby på denne størrelsen.


På et kulturhushotell må der være tangenter på sengeteppet, især når ærendet er en flott konsert.


Og så bygges det leiligheter på kaikanten i enhver by med utsikt utover havet. I det fjerne og midt i bildet er Trondenes kirke. Om en klokketime er det konsert. Jeg greier knapt å vente.

torsdag 26. mai 2011

TØVSJUR


Hvis man tøver ei sjur (skjære) blir det ei tøvsjur, men hva hvis man tøver ei høne? Elevene på skolen har strikket høner i Finull fra Rauma. Her er noen av dem og det finnes ca. 100 til....


Selv har jeg strikket to par votter i Kampanjegarn fra Rauma. De er tovet i vaskemaskin på 30 grader. Tøflene under er strikket av PT2 eller Finull. Om få dager sesongåpner Museum nord. Jeg er også i år tilstede med nye produkter. 

onsdag 25. mai 2011

DET ER DEILIG Å VÆRE DANSK I NORGE

Vesterålen er lig med natur i verdensklasse. Her er rent, der er plads, og så er lyset magisk. 
16.12.2010 tekst: Jens Henrik Nybo

Nordnorges uopdagede juvel

REJSERVesterålen i Nordnorge – endnu et ret ukendt område for mange – men med utallige skatte, som venter på at blive opdaget.

Savtakkede bjergkamme rejser sig bag en tung, violet sky langt ude i horisonten. Lige nu er her vindstille, selv her øverst på fjeldet. Den truende sky vokser sig tykkere og federe, som den bevæger sig hastigt i retning mod os. Det forventelige resultat udebliver da heller ikke, for inden for ti minutter befinder den sig lige over vore hoveder og åbner sine sluser. Kaskader af vand står ned, og det vindstille afløses af nærmest orkan.
Et af de sidste og uforstyrrede vildmarker på vores kontinent 
Det river og rusker i den lille stenhytte, som vi har søgt ly i. Ligeså pludseligt det blide vejr afløstes af uvejret, ligeså snart er det rare vejr tilbage. Solen skinner atter – om ikke fra en skyfri himmel, så næsten. Sådan er det heroppe i Nordnorge – et pænt stykke nord for Polarcirklen. Selv i juni. Og heldigvis. 

Et par spækhuggere giver opvisning på hvalsafari fra Andenes. 

Sjældent byder vejr og vind sig til fra sin sorgløse og polerede side. Det hører med til virkeligheden. Dramaet, det utæmmelige og uregerlige er en fast bestanddel af et besøg i den egn af Europa – et af de sidste og uforstyrrede vildmarker på vores kontinent. En perfekt ramme om nogle af de mest fantastiske vandreture, man kan opleve på kloden. Intet mindre.

Læs også:
Forkælelse i Folgarida
Med danske jægersoldater på ekstrem skitur
Galapagos – en verden for sig selv
Afvekslende område

Vesterålen er en samlet betegnelse for en gruppe af øer, som faktisk via broer er landfast med fastlandet, og som ligger lige nord for de langt bedre kendte – og langt mere besøgte – Lofoten-øer. Jo, Lofoten er afgjort et besøg værd, ingen tvivl om deres overvældende skønhed. Men, som forudsigeligt, også et sted, hvor man i sommermånederne må dele pladsen med mange flere.
En perfekt ramme om nogle af de mest fantastiske vandreture, man kan opleve på kloden. Intet mindre 
Herunder en nogle gange uophørlig stime af turistbusser ad de små, smalle veje. I Vesterålen er der sjældent optræk til rushhour. Og dog: Nogle gange må vi holde ind til siden for at lade modsatkørende trafik passere. Andre gange holder de tilbage. Demokratiet virker på bedste vis i trafikken, og bilisternes adfærd er forbilledlig høflig og hensyntagende.

Nordlands kunst – Manden fra havet. 

Hvad Vesterålen måske ikke har af de højeste af de lodrette bjergvægge som Lofoten kan prale af, opvejes til gengæld af et betydeligt større og mere afvekslende område. Variationen er vældig, og det er muligt at nå ud i de mest afsidesliggende pynter, vige og småøer i et højere omfang. Helt ude mod vest på øen Langøya styrer vi mod Ringstad Sjøhus, hvor Ann Karina Jakobsen og hendes engelske mand, Ian Robins har en mindre »rorbu« – en traditionel, nordnorsk fiskerbeboelse. 

Her har de indrettet restaurant og overnatning. Kokken byder på lækker rensdyrsteg, som vi spiser i de flottest tænkelige omgivelser. Ian inviterer derefter på en sejlads i sin båd ind i en af de mange fjorde, hvor vi i midnatssolen spotter havørne. Det er ved sådan en lejlighed, at den jomfruelige nordnorske natur viser sig. Her er først og fremmest storslået, og så er det rent, fredfyldt og stille – bortset fra de lyde, som kommer fra de talrige fugle.

Skagen i Norge

Naturens magi fortsætter videre mod Skagen, hvor vi indlogerer os hos Lone Lamaik, som har indrettet individuelle rum i et tidligere pakhus lige over for det hus, hun, mand og børn bor, og som hendes slægt har boet i et 200 år. Hendes bedstefar var postmester i den lille bygd, og huset, Skagakaia fungerede som posthus. 

Det bærer den personlige indretning og udstillingsgenstandene tydeligt præg af i stueetagen, hvor hun driver café. Lone har boet det meste af sit voksne liv i Oslo, men skønheden, stilheden og nærheden til sin slægtshistorie trak voldsomt, og derfor flyttede hun med sin familie herop for nyligt, fortæller hun.

Dramatisk landskab

Man har svært ved ikke at forstå hende kærlighed til stedet. Køreturen længere op langs øens vestligste side ud mod Atlanterhavet kalder på evige henrykkelser og masser af stop for fotos og kig ud over det dramatiske landskab med lodrette klipper, som rejser sig flere hundrede meter op. Længst mod nord besøger vi Bø Museum, som har mange udstillinger, som hver i sær giver et glimrende indblik i den barske hverdag, som var her for bare et par menneskealdre siden. 

Ti minutters vandring fra museet når man ud på et lille højdedrag, hvor »Mannen fra Havet«-skulpturen står i sin flere meter høje statur og spejder ud mod verdens ende. Denne slanke mand i jern er en del af ganske mange skulpturer, som indgår i Skulpturlandskab Nordland, og som alle er placeret på de mest fantastiske lokaliteter i hele Nordlands område.

Hurtigrutens museum

Øksnes øen længere mod øst er også her, hvor Vesterålens »hovedstad,« Sortland ligger. Sortland er egentlig den eneste reelle købstadslignende by i området. Og ikke en by, man behøver ofre flere timer på, for det er sparsomt med attraktioner. Dem er der til gengæld masser af både nord og syd for byen. Syd for – ca. en times kørsel – ligger Stokmarknes, som man når til via en af de utallige mesterværker af broer, som Norge er så rigt på.
Kokken byder på lækker rensdyrsteg, som vi spiser i de flottest tænkelige omgivelser 
I Stokmarknes findes Hurtigrute-museet. Det var nemlig i denne by, at Hurtigruten blev etableret, og museet giver et spændende indblik i denne legendariske rutes lange historie. Højdepunktet er et besøg i M/S Finnmarken, som blev bygget i 1956, og sejlede i flere år på ruten. Det vældige skib er simpelthen bragt ovenpå et fundament, og indgår som en del af museet.

Længst mod nord på Øksnes ligger en anden af øens top-attraktioner, den forladte fiskerby, Nyksund. Her hviler nærmest en spøgelsesagtig stemning over de rømmede gamle fiskerhuse og pakhuse. Kreative sjæle har selvfølgelig fået øjnene op for stedets muligheder, og der er i dag indrettet spændende caféer og restauranter i mange af husene. Også indehavere af de gamle huse har spottet de unikke muligheder for at indrette Bed & Breakfast i omgivelser og en kvalitet, man skal lede længe efter.

Fantastisk hvalsafari

Køreturen langs vestkysten på Andøy mod Andenes må kunne løbe med titlen som en af verdens 10 flotteste ruter. Evigt og konstant tager synet pippet fra én. Dramatisk, vældigt og næsten overjordisk byder naturen sig til. Andenes er uden sammenligning den mest kendte af Vesterålens byer, fordi den er udgangspunkt for de verdensberømte hvalsafarier. Vi bliver ikke skuffede, for efter en god times sejlads ud mod kontinentalsoklen, støder vi på de første af dansende spækhuggere.
En oplevelse i særklasse, som de af os, der ikke er ramt af søsyge, er henrykkede over 
Festen varer ved og ved. Som om de bare vil vedblive med at imponere os. Kaptajn Geir Mann, som også ejer Hvalsafari A/S, står øverst på skibet og spejder konstant ud over havet for at øje de store havpattedyr. Når han opdager en flok, giver han besked ned til styrerummet, som så sætter efter de nyligt sete. 

Kaskelotten er det næste mål. Lidt tid går der dog, for kaskelotterne er trods den overlegne størrelse ikke så glad for spækhuggere i flok. Lykken står os dog bi, og endelig finder vi et eksemplar, som ligger og fylder lungerne med luft, indtil den efter 20 minutter atter søger mod dybet, hvor den kan opholde sig i mere end 40 minutter.

En oplevelse i særklasse, som de af os, der ikke er ramt af søsyge, er henrykkede over. Lidt mildere vande oplever vi lidt senere ombord på båden sammen med kaptajn og guide Rolf Solvell, som sætter kurs fra bygden Bleik ud til Bleiksøya – fuglefjeldet med 80.000 lundepar. Disse uimodståelige søpapegøjer. 

På den lille Bleiksøya med dens hen ved 160.000 indbyggere forekommer aldrig skilsmisser. Lunderne forbliver hinanden evigt tro livet igennem, fortæller Rolf med en tydelig antydning af, at denne adfærd med fordel kunne praktiseres på land blandt vi mennesker. 

søndag 22. mai 2011

SMINKEPUNGER MED GLIDELÅS!


Nei, nå ble jeg ivrig, dere. Jeg er heldigvis av det slaget at jeg ikke gir meg før jeg får til, og nå har jeg klart det. 10 sminkepunger har fått glidelås i seg i løpet av et par ettermiddagstimer.


Men nå har jeg landet i sofaen med nykokt kaffe, Mac, bok ("La meg synge deg stille sanger"), VG Helg og 16x16 sudoku, hekletøy og min nye I-phone som synkroniserer alt av avtaler med Mac'en. Jeg er da et moderne menneske. Nå mangler bare EN ting..... :)

lørdag 21. mai 2011

Æ FIKK DET TE


Æ fikk det te, det derre med glidelåsen. Om det e rett, det veit æ ikkje, men æ fikk det nu te på et vis. Nå blir det flere sminkepunger eller dupedittposer framover, for jeg har sydd mange. Ellers hekler jeg oldemor-ruter i knallfarger, over femti har det blitt, må visst arrangere dugnad i å feste tråder...


...og jeg spiser moreller. Skålen er allerede tom, sukk!

torsdag 19. mai 2011

TORSDAGSNEDTELLING

Jeg teller ned! Det er mindre enn en halv brunost igjen av skoleåret. Det er fire torsdager igjen, og det er 22 skoledager igjen til det er FERIE i åtte uker. I denne perioden skal elevene utplasseres i arbeidslivet og det er et par andre ting som forstyrrer tanken. Jeg er SÅ klar for ferie! I morgen har tiende eksamen i matematikk, og jeg skal sitte eksamensvakt store deler av dagen. I morgen har min egen minstemann skriftlig eksamen i spansk (jeg kan kun et par ord på spansk - øl og vin - så jeg kan IKKE hjelpe. Han har kun håp om å få ståkarakter! Måtte han lykkes! Puh...

tirsdag 17. mai 2011

SMÅPIEN


Småpien, Anne-Turid og æ, ønsker alle en strålende flott 17. mai i det året vi begge runder store tall. Begge to feiret dagen i matrosdress. Min er rød, Anne-Turids er mørkeblå. Æ hata "rokke" på strømpan! 

mandag 16. mai 2011

HAGEN KALLER


Jeg har ingen unnskyldning lenger, jeg skal bryte meg på steinbedet utenfor gjerdet. Jeg fjerner gress, og da nytter det ikke å plukke ett og ett strå. Her må det hardere lut til, så jeg fjerner ALT og begynner på nytt. Nå har jeg fått det rådet å skjære ut firkanter med en kniv, det skal være lettere enn å bruke spade. Rapport kommer...


Påskeliljene popper opp overalt, og her har de funnet seg en plass mellom rosebuskene som jeg plantet i fjor. Rosebuskene har overlevd vinteren.


I løpet av fire dager har bjørkeskogen "eksplodert", så det blir grønt og fint til nasjonaldagen i morgen. Ha en fin 17. mai, dere...

søndag 15. mai 2011

LITT AV HVERT


Her ser dere min nye symaskin! Nei, spøk til side, jeg har ingen ny symaskin. Jeg kom til å tenke på sangen "Josefin" - ..."det eneste hun eide var en gammel symaskin, symaskin skin skin...". Joda, jeg har vært der - eller i alle fall nesten der. Det er utrolig hva man kan få til bare man har en symaskin. Jeg sliter nå på min tredje. Den første, en orange Husquarna, var helt utslitt da jeg fikk 500 kroner i innbytte for den. Maskinen på bildet fant jeg i boet etter min far. Han samlet på alt mulig. Dette er en Grover & Backe og den står nå i peisestua i hjørneskapet  som jeg arvet etter min mormor.


Jeg har sydd noen pennal som skal passe til gutter. Her er to av dem, tre til er på gang. Hestejenter trenger også pennal. Bordet er arv  etter mormor, nuperellene har min mor slått.



Her er vidunderet jeg til vanlig syr på. Den er anno 2005, så det er vel snart på tide å tenke på en ny maskin. Jeg er fortsatt fornøyd med den. Og nå inviterer jeg dere inn på syrommet. Der kan det se ut som et vanvittig kaos, men der er SYSTEM, må vite. Jeg har bokser og skuffer og mapper og kurver for ALT! Det meste er merket, til og med. Jeg har til og med snekret hyller på de fleste steder. Gudrun har gått til anskaffelse av elektrisk skrumaskin!



... og så har hun blanke vinduer! Hun har nemlig også fått seg JIF VINDUSSYSTEM. Alle husets vinduer har fått en omgang med klut og nal i formiddag. Utsikten til nyutprungen bjørk ble klar og fin!


Sa jeg system? Vel.... system i galskapen er det nok. I natt laget jeg konfirmasjonskort. Det er konfirmasjon i bygda i dag, blant dem en fjern slektninger og et par fra nabolaget. Det er "mine" elever som står for presten!

fredag 13. mai 2011

ENGLER FINNES


Tenk å komme trøtt og sliten fra jobb og så tikker det inn en sms: "Vil du/di ha frukt i contreau på verandaen? Har di spist middag?" Tenk å bli invitert på uformell middag på en ganske vanlig torsdag! Det er jo så fantastisk! Tove hadde til og med gått til anskaffelse av sommerblomster. 


Mett og god var det ikke mye vits i å finne på noe annet enn å sette seg på egen veranda og nyte utsikten med italiensk Chardonnay i glasset. Nå gjelder det å øve seg på å strekke døgnet med noen timer. Solen skinner nemlig hele døgnet om få dager. Sol og måne "sloss" om plassen på den lyseblå nattehimmelen.


onsdag 11. mai 2011

ALTANVIN OG FISKELYKKE


Jeg er ikke flink til å få bilder skarpe, heller ikke etter en munn altanvin. Nå er det tid for utendørs kveldskos. Utsikten er det ikke noe i veien med. Det er gode fiskeforekomster rett utenfor stuedøra. Måsen må bare holde seg der ute hvor fisken er...

tirsdag 10. mai 2011

DET SPIRER


Det er en uke igjen til 17. mai, og bjørka har begynt å spire. I fjor var det grønt til nasjonaldagen, det kan det også bli i år. Jeg har satt noen kvister i vann slik at det i alle fall blir grønt i inngangspartiet. Påskeliljene har også kommet opp her og der. Duggfriske påskeliljer etter nattens regn er et vakkert syn - og jeg har 11 av 108 tentamensoppgaver igjen å rette. Livet er ikke så verst...

mandag 9. mai 2011

RETTESPERRE


Takk for omtanken i forrige innlegg. Jeg var så sur på lørdag fordi jeg visste hva helgen kom til å bringe - retting av 108 tentamensoppgaver - når jeg egentlig hadde lyst til å bruke tiden på helt andre ting ♡ og hagen... Men sånn ble det ikke. Når man har noe man gruer for, så er det bare å ha morran med sæ, så jeg sto opp halv åtte søndag og tok tak! Jeg har hatt fullstendig rettesperre, og når halvparten av tekstene er på nynorsk, så sier det seg selv at "ting tar tid". Men - temaet var "Det gode liv", reflekterte tekster fra skjønne niendeklassinger som i likhet med norsklæreren virkelig har sansen for å prioritere det som er viktig i livet. Nå raser jeg straks til jobb med bare 15 oppgaver som ikke er ferdigrettet i sekken og håper at jeg får dem unna i løpet av arbeidsdagen.  Og Erna - jeg har fått med meg at du vil gjøre nynorsken valgfri i ungdomsskolen. Du skal få min stemme!


Helgen har ikke bare vært pyton. Minstemann har vært hjemme i helgen, og jeg har hatt vakre roser å se på. 

lørdag 7. mai 2011

KJEDELIG


KJEDELIG - ikkje meir å sei om den saken. GØRRKJEDELIG!

fredag 6. mai 2011

BURSDAGER


Mamma sin mellomste sønn er 33 år i dag. Han ble født på Betanien sykehus i Bergen midt i grøttida på en lørdag ettermiddag. Dessverre er han altfor langt unna, men mamma sender varme tanker og digital kake!

Mamma sin eldste sønn ble 36 år forleden. Han ble født på Haukeland sykehus i Bergen sent en time før midnatt på en søndag. Han bor heldigvis bare et par kilomenter unna.  

Moren deres (jeg) blir aldri voksen, og nå skal hun kose seg med 42 skjønne niendeklassinger som skal svinge malepenselen de nærmeste fire timene. Men SÅ er det helg... og været... sol fra skyfri himmel! Jeg har forresten kjøpt meg iPhone. Elsker dupeditter!

tirsdag 3. mai 2011

MAI-DAGER


Etter at sola har gått ned ser det sånn ut fra min veranda. Her gjelder det å fange lyset og få frem kontrastene. Vi har hatt noen nydelige maidager hittil, ikke særlig varmt, men varmt nok til at en hardhaus hiver av seg skjorta.


Jeg har et gartneri i nabolaget. Der inne vet jeg at sommerplantene står og godgjør seg. De har det bedre der enn i hagen hos meg, så jeg må nok vente noen uker før faller for fristelsen å kjøpe hortensia, stemor, fucsia, surfina og mer og mer og mer...


For å få med meg solnedgangen i havet må jeg kjøre et par kilomenter, men det gjør jeg mer enn gjerne. Det er så vakkert å stå ved Kleppelva eller på Gimstad på kvelder som dette. 



og i dag fikk jeg besøk på verandaen av denne flotte sommerfuglen. "Den prektig kledte sommerfugl er fløyet fra Guds hånd, han ga den gyldne vinger og røde purpurbånd. Han lærte den å flyve høyt, høyere enn jeg er, den har nok fuglens vinger, men ei dens dun og fjær. Og alle verdens mennesker og alle kongebud ei gjøre kan en sommerfugl, det kan alene Gud." Henrik Wergeland.

søndag 1. mai 2011

FALL I STAVER


Fall i staver står det på mønsteret jeg nå har funnet frem. Dette blir mitt utendørs sommerarbeid. Jeg har nemlig også hentet alt jeg har av Finull og Pt2 garn i lyse eller skarpe farger og har satt igang med å hekle oldemorruter eller hva det nå heter. Man hekler staver og luftmasker kun. En kan også falle i staver over det fine været vi har fått på den første maidagen. Mine to eldste, som begge ble født i Bergen på henholdsvis 4. og 6. mai, kom til verden på nydelige maidager. Det er deilig at vi kan ha sånne dager i Nord-Norge også.


Hagemøblene er på plass på den øverste terassen også, og her vandrer jeg nokså avkledt mellom stua og ulike gjøremål ute. Jeg retter en tekst og hekler en rute eller to, og på den måten får jeg unna både det jeg må og det jeg har lyst til. Utsikten viser at bjørketrærne som alle besøkende vil ha bort (på grunn av utsikten) enda ikke har blitt grønne, men det er god sprett i dem, jeg HAR sjekket!


Jeg har funnet roen med kaffe i et Green Gate-krus i stolen til venstre. Det ser ikke ut som om jeg gjør noe som helst, men bildet ble tatt FØR jeg hentet ut rotet mitt. Sommerduken er også på plass.