søndag 31. oktober 2010

UTEN MAT OG DRIKKE DUGER HELTEN IKKE

sier et kjent ordtak. Denne helgen hadde vi gjester og deilig urtemarinert lammegryte ble servert. Det luktet Brimi-krydder i hele huset. Belgiske jordbær er å få tak i på ICA. Da er det ingen sak å lage en jordbærkake.
Høststormer har fjernet alt av blader på trærne, men rognebærene henger høyt og fritt og vaier i vinden. De egner seg mer til pynt enn til mat.
og så passer de til vasen med valmuer og til lysene... Man er da nøye på det.

fredag 29. oktober 2010

FREDDAG

Det gikk akkurat et lys opp for mæ: Det e fredag, det e helg, det kafebesøk med Ellinor på SMAK og det e nåkka å glede sæ tel i morra. Æ trur æ skeia ut, æ tar mæ en bette sjokolade. God helg!

tirsdag 26. oktober 2010

I SYMODUS

Steinkjerringa er fortsatt i symodus. Her er tre kurvertbrikker i kaffestoffer ferdig, og flere er på gang.
Bløt syboks etter Lise Bergenes mønster har jeg sydd mange av. De brukes til så mangt, til strikkepinner f.eks. eller til fargeblyanter til unge jenter. Fire nye ble til i en fei. I kveld har jeg ikke sydd. Det blir ikke alltid som man planlegger. Etter jobb svimte jeg av i den røde stol, og der ble jeg værende et par timer. Dagens samba (zumba) må ta skylden for denne totale utladning. Rytmen er fortsatt til stede, det er verre med bevegeligheten. Reprise onsdag mellom 1145 og 1400. Jeg har en artig jobb!

søndag 24. oktober 2010

HJEEEELP


Denne helgen har jeg vært flink, og jeg er ganske stolt av meg selv. Jeg har sydd lukkekant på to løpere, en kvadratisk duk og tre kuvertbrikker. Jeg har sydd sammen fire pennal og funnet frem mange ufoer, altså halvferdige ting. Disse sminkepungene mangler glidelås. Jeg gruer, er ikke særlig flink til å sy glidelås. Hvem kan hjelpe meg? Jeg er atskillig flinkere til å strikke. Tre luer av Alpakka garn er ferdig, en setesdalslue er nesten ferdig. Jeg har også strikket et par votter, men de må toves før de tåler dagens lys.

lørdag 23. oktober 2010

RØDT


Steinkjerringa syr, stadig vekk syr hun, og i perioder syr hun opp kilometervis med tråd. Fredagskvelden ble tilbrakt i sofaen med Gullrekka som bakgrunnsstøy, og her er resultatet: En brikke og en løper fikk lukkekant og jeg selv fikk bedre samvittighet.


torsdag 14. oktober 2010

DET E KJE NÅKKA ARTI

å kom ut om morran te en overfråsen bil. For en gangs skyld så vesst æ kor isskrapa va, for æ har næmli kjøpt mæ ei ny, og då æ kom heim me dein nye så fainn æ dein gamle så nu har æ to. Æ trur æ har tre snykosta, så det sku vær fuillt mulig førr de ainner å hjelp te å kost og skrap når æ e trøitt om morran. Det e snart sluitt på at æ kain kjør heilt opp te huset, førr nu når snyen har byint å kom så blir det nok ikkje lett å kom sæ imeilla to portstolpa med en så stor bil som æ har.

Og så har æ lært mæ å rediger bilda, og dettan e bære en begynnelse. Æ har lært mæ meir. Lofotveggen e nu bra fin uansett korsn bildan ser ut. Æ har nu klart å skriv navn på bilde åsså. Og de skjærran heit småskjærran og rett attme de e det et kjæmpedigert mudreapparat med gravemasjin på, så nu laga de ny lei te de store båtan som ska kom sæ inn te nykaia ved Steinesjyen. Det skjer teng...

mandag 11. oktober 2010

HUTTETU, SÅ KALDT DET ER

Denne deilige jordbærkaken står i kjøleskapet og venter på at jubilanten skal finne tid til å delta i feiringen. Simen fyller nemlig 19 år i dag, men nå er det såvisst ikke viktig lenger å feire dagen med mor, og det er vel som det skal være. Det slår heller ikke feil at på podens bursdag eller deromkring, så kommer den aller første snøen. Natt til i dag ble fjellene rundt oss kledt med et motbydelig melisstøv som kalles snø.
Lynghaugtinden er nesten helt hvit, Veatinden og Åsandtinden likeså.

Stormen har tatt nesten alle bladene på trærne, men høyt henger de og sure er de, rognebærene.

Vetten er lengst sør i bygda, men er heller ikke spart, men er dog ikke fullt så hvit som de andre fjellene.

Ute er det surt og kaldt og vinden tar godt rundt veggene. Inne er det imidlertid god stemning med levende lys og fyr i ovnen. Jeg skulle egentlig ha gjort noe rettearbeid, men jeg velger heller å quilte noen duker og løpere. Jepp - det er det jeg gjør... jeg velger...

lørdag 9. oktober 2010

FESKFJORDEN

"Feskfjorden" ligger på østsiden av Norges største øy, Hinnøya, delvis i Tjeldsund kommune og delvis i Lødingen kommune. Det er ei så kjedelig strekning at sitter jeg ikke selv ved rattet, så velger jeg å lukke øynene og sove meg både inn og ut fjorden. Det er et helsikes vær i nord, og fotoapparatet var med på helgeturen, men knapt nok framme. Nå har vinden snudd fra sydvestkuling og til nordavind. Vi skal få sludd- og snøbyger! Joda, nå er vi i gang, dere, og det blir nok ikke siste gangen jeg kommenterer været.
Vann og høstfarger er jo fint sammen, men takke meg til vår og sommer, det er mine årstider!

Det er ikke mange blader igjen på trærne. Høststormene har tatt godt tak. Jeg må heldigvis ikke ut på ei stund.

mandag 4. oktober 2010

OG UTE ER DET MØRKT

Kalenderen forteller meg at det er oktober, skjønt naturen forteller noe annet. Klokka seks i dag morges var det 10 plussgrader og bek mørkt ute. Nå lysner det av dag og jeg konstaterer at det også i dag bare er noen spredte skydotter på himmelen. På min hagevandring i går ettermiddag fanget jeg noen av fargene som holder meg fra å flytte hagemøbler og krukker inn til vinterlagring. Jeg vet at det om få dager kan snu. Det er glatt på veiene om natten, og jeg tror det er like før vi kan se melis på fjelltoppene her på Norges tredje største øy, Langøya. Hagen ser ut som et villniss, men på trappa er det fint, og en Lobelia ønsker hjertelig velkommen til mitt ringe hjem.
Det er nemlig kun ett sted i hagen der det ikke er overgrodd, på kanten av steinbedet i sørveggen.
Blankmispelen er blank og fin og har ikledt seg de vakreste høstfarger. Dette treet har jeg tenkt å flytte, hvis det går an.
Selv Hortensiaen har tålt tidenes verste sommer her nord. Den kviknet til i likhet med meg da høstdagene satte inn.

Georginene vil ikke gi seg. Denne fikk jeg "attpå handelen" sist jeg kjøpte planter. Jeg gleder meg veldig over den fine høsten vi fikk, og synes ikke det gjør det "spøtt" å stå opp klokken seks. Men nå er det aksjon komme seg på jobb, må bare fjonge meg litt.