onsdag 27. mai 2009

HALVFERDIG

Jeg blogger lite for tiden. Ser det ut som om jeg har tid til det? Jeg gjør heller ikke håndarbeid, ikke mye i hvert fall.. Men - alle monner drar - og alle stitcery-motivene i blått som skal bli til noe spennende og fint - de er ferdige. Det er imidlertid ikke huset. Noe gjenstår i alle rom. Badet har ikke fått blandebatteri og dusjvegger, kjøkkenet har ikke fått stekeovn, soverommet har ikke fått skap og stua har ikke fått montert ovn. Mye arbeid gjenstår ute, og jeg blir særdeles utålmodig når snekkerne ikke har dukket opp kl. halv ti om dagen. En vegg er fjernet mellom stua og gangen, og i "huken" har der vært et skap. Mitt hundre år gamle skatoll skal inn der.

Jeg har tefat - eller skåler - som det heter sørpå. Sånn blir det når man arver...

I stua har jeg fem ting, fire blomsterkrukker og en lyskrone. I dag har krukkene fått planter. Splitter ny sofa er også skaffet til veie.

Badet er veldig lite, men det blir rålekkert. Et rør ble feilplassert i prosessen, og sånn går det når de som har greie på det ikke snakker sammen. Puh, jeg er sliten, men nå er det like før jeg kan sove i mitt eget rede. Vi skal spise der i dag. Jippi!

mandag 18. mai 2009

17. mai og litt til

Fredag tok jeg tidlig kveld. Jeg var så spent på hvor mye som var gjort med huset. Det er så å si ferdig innvendig - oppe i 2. etasje - og nå var det gjort klar til vasking. Kun ett vindu er skiftet i 1. etasje. Om en uke eller to kan vi flytte inn, og nomadetilværelsen er over for denne gangen. Jeg gjorde meg klar til å feire Grand Prix med ett flagg i hver hånd. Aldri har jeg vært SÅ våken en fredagskveld, som jeg var denne kvelden. Bunadskjorten min brant opp, så jeg hadde ingen skjorte å stryke. Dessuten - bunaden har nok krympet i skapet?!? Før jeg kom så langt, og da jeg var ferdig med befaringen, opplevde jeg en ny brann i mitt nære nabolag. Dette er en smie. Smed Johan jobbet der da jeg var barn. Det var morsomt å se når han jobbet. Smia var verneverdig, ca. 150 år gammel, og nå er den ikke mer. Det er synd at slike kulturhistoriske skatter går tapt.

Jeg satt som nevnt klar med mine to flagg og heiet på Alexander. Ikke visste jeg at Sture i Musikkforeningen hadde en plan hvis Norge vant. Så jeg satt bare der med mine to flagg og mitt broderi.

Så kom dagen som store og små hadde ventet på. Jeg hadde kun en oppgave denne dagen, å dirigere barna gjennom "Kor Arti' potpouiet" med 17. mai-sanger. Våre rumenske sykepleiere (mine elever som lærer norsk) fikk oppleve sin første 17. mai i strålende sol. Musikkforeningen overrasket med å spille vinnermelodien fra MGP. De har en dirigent som sitter oppe om natten og arrangerer nye melodier. Ka då??? Om ettermiddagen ble det deilig middag på restaurant - og bordet var pyntet med hvitveis og flagg.

Bø musikkforening
Ringstad Sjøhus

tirsdag 12. mai 2009

HVER MÅNED HAR SINE FARGER


Hver måned har sine farger. Dette har Roy Jacobsen skrevet et fint dikt om i romanen "Seierherrene". Jeg synes diktet passer så godt til dette innlegget og disse bildene, og jeg skal prøve å forklare. Men først diktet:

Hver måned har sine farger;
januar er gråblå,
februar også, bare litt lysere i leten.
de er to grader av samme kjølige slag,
mars er dyp rød,
april gulhvit,
mai rød igjen, men lysere enn mars,

juni gulgrønn,
juli knallgul,
august gulbrun,
september blek gråbrun,
oktober er jernsvart,
november mørk rustrød
og desember har ingen farge i det hele tatt,
den er hvit som snø i en svart brønn.
Roy Jacobsen

Jeg har egentlig ikke lidd valgets kval når det gjelder ny farge på huset. Det var hvitt da jeg ble født inn i det, eller inni det - midt i stua - med jordmor Margit Eriksen tilstede. Det skal bli hvitt igjen. Snekkerne ville ha litt farge i det hvite, men det ville ikke jeg! Dere vet mannfolk, når de skal vaske klær, da havner det som regel et farget plagg i hvitvasken, og hvordan blir resultatet? SÅNN farge skal ikke jeg ha på huset og dermed basta! Huset skal være hvitt, helhvitt, som om det sto på det blideste Sørland. Alle vinduene i andre etasje er skiftet ut med nye. Vinduene i første etasje står for tur.
Hagen ser ikke ut. Men nå har jeg gått til det skritt at jeg har kjøpt hagehansker, to par i tilfelle det skulle reke en kjenning forbi! Arbeidsfolkene har kjørt inn på plenen med store biler, tilhengere og lift, så her får vi en jobb å gjøre. I blomsterbedene er det glassbrått, plankebiter, glava, rør mm. men det bryr ikke vårblomstene seg mye om. Krokus, snøklokker, eurikla, påskeliljer og noen blå som jeg ikke vet navnet på har kommet opp overalt i hagen i et fargerikt fellesskap. Langs veien UTENFOR hagegjerdet er der metervis med steinbed. Jeg har noe å ta tak i. Huff.


I helgen var det konfirmasjon, og jeg laget kort i siste liten til den unge konfirmanten. Man behøver ikke kjøpe alle ting heller, dessuten er det artig å lage kort.

Noe hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å kaste like etter brannen. Kokeboken hadde jeg skrevet oppskrifter i siden jeg bodde i Bergen på syttitallet. Det var samtidig en historiebok med oppskrifter etter venninner og kolleger som jeg har møtt i min vei. Jeg kunne ikke bare kaste den, men pakket den inn i en avis og en plastpose og gjemte den på et luftig sted. Nå har jeg skrevet alle lesbare oppskrifter på nytt, men dessverre var noen sider helt uleselige. Den gamle boken er kun et minne. I diktet sto det "oktober er jernsvart" - det brant den 19.10.

lørdag 9. mai 2009

DE 4 ROSER


Dette er nordnorsk idyll på sitt aller beste. Det er grytidlig torsdag morgen og jeg eier bil nr. 1 i det som etter hvert skal bli en fergekø. På denne siden heter det Flesnes. På den andre siden heter det Refsnes, og jeg lærer aldri hva som er hva, eller hvor som er hvor. Jeg har lært at ferga går halve timer fra "vår" side og hele timer fra den andre siden. Jeg har etter hvert lært at det lønner seg å være ute i god tid. Derfor tar jeg alltid fergeveien når jeg skal "dit" og kjører rundt når jeg skal hjem. Der er så mange butikker som frister og så mange venner å besøke i den byen jeg skal til, og som jeg aldri har lyst til å forlate. Jeg har nok lagt igjen noen av røttene i den byen. -Spred eder, sa jeg til røttene mine, og de så gjorde.

Flesnes heter det på vår side. Nå har jeg tatt bilde av skiltet, så nå kan det hende at jeg kommer til å huske det.

Den unge mannen var med, for han skulle på sesjon. Han ble målt til 184 cm, så han er ikke minst lenger, men størst, noe de 13 og 16 år eldre brødrene slett ikke liker. Selv fryder han seg ved at han ble størst av alle, og ca. like stor som morfar.

Jeg har obligatorisk fremmøte på De 4 roser hver gang jeg er i denne byen. Jeg drar ikke hjem før jeg har fått av meg "kaffe-latte-sprengen". Vi får til og med mønster i latten. Alt det gode på fatet er seranoskinke, mozarellaost, tomater, basilikum, oliven, hjemmebakt brød og smør. Deilig! Jeg går selvsagt ikke alene på De 4 roser. Her kommer en VELDIG god venninne, og hun skippet så gjerne treningen for å lunsje med meg.

tirsdag 5. mai 2009

HUS OG NÅLPUTER


Hver eneste dag er jeg innom huset for å se hva som er gjort siden "i går". Kjøkkenet er så godt som ferdig, flisene er lagt, golvet er lagt, kjøkkeninnredningen er kommet opp. Kun hvitevarer mangler. Induksjonstopp er kommet på plass, og det blir fiiiint. Dekorflisene er valgt med omhu. Nærmere lappeteknikk kommer jeg ikke!! Thi, hi....

Jeg får en koselig frokostplass her ved benken. I "hullet" i benken skal det være kokebøker. I skapet skal jeg ha fine glass. Innimellom hekler utålmodige meg nålputer til den store gullmedalje. Jeg oppdaget enda en pose med bomullsgarnrester da jeg ryddet syrommet her om dagen. Nå får vi håpe turistene trenger nålputer når de innvaderer kommunen om litt. Jeg sender en god tanke til Liselotte på Slagt en hellig ko, som delte oppskriften med meg. Som dere ser, kommer knappene mine til nytte.



søndag 3. mai 2009

SYSAKER


I huset jeg har overtatt etter mine foreldre var det ei stor peisestue. Den har jeg gjort om til arbeidsrom (syrom). I hele dag har jeg ryddet i sysaker og sortert garn og tøy. Jeg har arvet både min mors og min mormors syskrin. Min mormor var sydame, ikke bare sydde hun til sine egne, hun forsørget familien ved å sy til folk flest. Jeg fikk tidlig holde på med nål og tråd, og var ikke store jenta da jeg broderte juleløper i korssting til mine foreldre. Det var ikke så ofte jeg fikk røre symaskinen, men jeg husker at jeg i alle fall fikk prøve. Mammas symaskin hadde fotpedal og mormors var grønn og hadde sveiv. Syskrinene er av det "store" slaget, slike som står på gulvet. Jeg fant gamle sigarettesker og sigaresker med mye rart i. Jeg fant også de perlebroderte mansjettene til en julekjole jeg hadde da jeg var ca. 10 år. I en hjerteformet boks fant jeg fingerbøll, ett av dem var av sølv. Alt er tatt vare på, for kan hende det kom til nytte. Jeg fant strikk med hull, silkespoler, trådsneller av tre, bendelbånd, skråbånd, gamle bh-stropper, gamle glidelåser, perler og stoffknapper, kroklisser og andre lisser.

I disse eskene var det trykk-knapper og hekter, knappenåler og målebånd. Ikke vet jeg hvor mange målebånd man trenger, men de har en tendens til å stikke seg vekk. Nå ligger alle jeg har på ett sted!

Den store glasskrukken er fra Åse Larsen sin kiosk. Det er en gammeldags dropskrukke. Jeg har samlet alle knappene mine oppi den. Det hender nemlig at jeg får knapper. Her er det resteknapper (kg-pris) fra Knappehuset og knapper jeg har arvet etter mamma, mormor, farmor, tante Else og Sigrun. Jeg har stadig vekk bruk for en knapp. På bildet er det også gammeldags stoppegarn, sy og stoppenåler for resten av livet og en gammel symaskin-børste. Det meste på syrommet er nå sortert, og jeg er klar til å sy. Men først må vel huset bli ferdig reastaurert. Det går tregt, synes jeg.