25 ÅR SIDEN HM KONG OLAV DØDE

Jeg var seks år da HM Kong Haakon døde den 21. september 1957, og det husker jeg godt. Jeg husker også HM Kong Olavs og prinsesse Astrids besøk i Nord-Norge sommeren 1959. Pappa sto vakt i politiuniform med hvite hansker, mens mamma og en slektning dro meg etter armene gjennom Sortlands gater for å få se mest mulig av de kongelige.

I dag, 17. januar 2016, har det vært markert at det er 25 år siden vår kjære Kong Olav døde, og jeg har fått med meg alle TV-sendinger som markerte dagen. Tårer har rent og minnene har strømmet på. Denne dagen og tiden før og etter er nemlig spikret inn i hukommelsen. Som en av Hovedkomiteen for NM på ski 1991 som ble arrangert av idrettslagene B&OI, Innstrandens Idrettslag og Rognan Idrettslag, var jeg på jobb denne kvelden. Jeg hadde jobbet med NM i et helt år, for  oppdraget startet i februar året før med en delegasjon på 25 fra Bodø som var på Gjøvik for å lære hvordan man arrangerer et så stort mesterskap. Jeg fotfulgte vertinnene, snakket med pressen, fikk være i NRK-bussen, var på møter hos Swix og Nordheim, snakket med Sponsorservice osv. Jeg hadde ingen erfaring med idrett, familien var nettopp flyttet til Bodø, og jeg hadde ikke fått meg jobb, så da tok man det som bød seg først. Jeg fikk etter hvert kontor på SAS Royal Hotell, startet med blanke ark, bokstavelig talt, og hadde liten peiling på hva som ventet. Det var forhandlinger med sponsorer, bestilling av startnummer, arbeid med akreditering, bestilling av premier (nordnorsk kunst!), invitasjoner, blant annet til Kongehuset, bestilling av antrekk til funksjonærer, økonomi, osv. Skriving av lister var en av oppgavene! Jeg holdt på med ALT og ble kjent med en masse folk, mest menn! Jeg var eneste kvinne i Hovedkomiteen, men ikke i arrangementet for øvrig. Vi hadde mange flinke folk som jobbet med dette, vi rekrutterte vertinnene blant turnjentene, men utfordringen var at alle de andre hadde vanlig jobb på dagtid, med ett unntak i tillegg til meg. Pensjonert skolesjef Kåre Lunde var på kontoret hver dag og ble en god støttespiller.

Så startet NM på ski i januar 1991. Det ble spennende dager på Bestemorenga i Bodø, kanskje litt for spennende etter hvert. Etter noen dager regnet all snøen vekk og vi måtte flytte arrangementet til nabokommunen Misvær med diverse komplikasjoner rundt flyttingen. Så kom 17. januar. Jeg mer eller mindre "bodde" på hotellet disse dagene, og jeg husker at jeg gikk forbi en TV som sto på i baren. Der ble det meldt at Kong Olav var blitt syk, og at det var alvorlig. Jeg sprang inn i restauranten for å varsle hovedkomiteens leder, som satt og spiste middag med skipresident Baumann og idrettspresident Engseth. Da jeg kom tilbake til baren, ble det meldt at Kongen var død, og jeg kom meg tilbake til restauranten med den vonde beskjeden. 

Nå ble det fart i sakene, beslutninger skulle fattes, og plutselig kokte det med journalister rundt oss. -Hva skjer nå? -Hva skjer med NM? Det ble hektisk møtevirksomhet, og pressemeldinger ble skrevet og underskrevet i løpet av natten. Det ble bestemt, som Vegard Ullvang sa i et innlegg på TV i dag, å avlyse resten av mesterskapet. Det ble utsatt til siste dagene av februar, og da ble det fine dager på Bestemorenga, for vi hadde fått snø!! Den natten ble utrolig trist og veldig spesiell.

Neste dag var det minnemarkering i kinosalen, med idrettsstjerner som sto æresvakt, med flotte taler, blomsterarrangementer og overføring av markeringen på TV om kvelden.
Jeg har nesten ingen bilder fra mesterskapet, men et par fysiske minner har jeg tatt vare på. Nedenfor er invitasjonene fra Ordføreren i Bodø og Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med HKH Kronprinsens tilstedeværelse. Vi kom ikke så langt, for han kunne ikke komme.

Ni måneder etter NM på Ski i Bodø fødte jeg en sønn som fyller 25 i oktober i år, men det er en helt annen historie.