KVELDEN LISTER SEG PÅ TÅ..

Jeg lar helgen passere i revy, mens kvelden lister seg langsomt på tå og lakenskrekken etter jula ser ut til å vedvare til langt uti januar. Denne helgen har jeg både hatt besøk og vært i besøk, jeg har vært ute på glattisen og jeg har trådt på bar mark. Sånn er det å bo i Nord-Norge. En vet aldri hva slags vær det er "om ei stund". Ettersom jeg bedrev mobbing av forfrosne østlendinger i forrige innlegg, må jeg bare beklage om noen følte seg tråkket på tærne. Det nordnorske været blir aldri viet så mye spalteplass som kuldegradene der sør. Men vi er vant til å ha et vekslende vær, og for så vidt også et vekslende humør (sett i forhold til været), og sånn er det bare. Jeg tillot meg å vise et siste bilde av julekakene. Det er ikke tomt i boksene, ingen må tro det, men jeg har funnet ut at jeg skal sette et fat foran min kakesultne sønn av og til, så kanskje de forsvinner sakte, men sikkert. Til i morgen har jeg lagt i en boks for å ta med på jobb. Andres kaker smaker da bedre enn egne.
Jeg ble møtt av tom brødboks i morges og har en viss mistanke om at en 18-åring har vært på ferde i nattens mulm og mørke (Dagobert..). Jeg startet derfor Kenvudden før jeg var skikkelig våken, og resultatet ble noen få groviser (grove rundstykker) og her er oppskriften:

4 ss smeltet margarin

5 dl lunken melk

50 g gjær

2 ts salt

7 dl grovbakst

6 dl hvetemel

Ha alt samtidig i bakebollen og kjør deigen til den slipper bollen. Hev den ei stund og bak ut 15 store og gode rundstykker som du hever 45 minutter på platen. Stek ved 225 grader i 12-15 minutter.

Og mens jeg var i gang og hadde bakesakene fremme, så ble tre gode grovbrød til etter hvert. Det er renspikka juks: 1 pose dansk brødblanding og 1 pose kornbrød + 3 dl grovbakst, 2 pakker gjær og 15 dl vann, og det blir nok til å fylle tre STORE former.

Jeg har også rukket årets første Blåbytur, og det var ikke bare bare, og i den grad jeg kom meg helskinnet hjem, så hadde jeg med meg 4 lekre blå stoffer, et musikkstoff og et bamsestoff. Jeg har visst litt av de blå fra før, men pytt, pytt. Jeg har en PLAN, som Egon Olsen sier.
For her ser dere hva som møtte meg da jeg kom ned på veien. SPEILHOLKE!! Og på dette føret skulle jeg kjøre 7 mil hver vei. Etter å ha kjørt en mil, sto en bil OPPI kommunens eneste rundkjøring, og halvannen mil senere hadde en annen bil kjørt i grøfta, og jeg tenkte "korsn ska dettan gå?". I det fjerne så jeg imidlertid et orange lys som blinket, og det var strøbilen. Med den foran meg og med særdeles sakte fart kom jeg meg fram i tide til å nå.....
min tremenning og faste frisør, og her poserer hun velvillig med parykk foran selveste Britt Boutros Gali.
og ny på håret, med rødlilla striper går jeg en av årets travleste uker i møte (karakteroppgjør). Men hvor er krøllene? Slettetang er fasiten!