"Nå skinner sola i vinduskarmen", men katta maler ikke, for jeg har ikke katt. Vi har hatt nok en vakker, men kald dag i Vesterålen. Vi ser ikke Lofotveggen på grunn av dis. Men ellers var det skyfri himmel da jeg hyret på meg boblejakken og selbuvottene og gikk en tur med kamera. Rett over hodet mitt fløy 7 svaner og like etter en diger ørn. Jeg fikk ikke av meg selbuvottene fort nok, dessuten var det bitende kaldt, så kaldt at jeg etter få minutter hadde "naggelbit". Nåja, ikke SÅ kaldt, bare 8 minus, men det er mye til å være her hvor Golfstrømmen gjør det mulig for oss å bo.
Før jeg kom så langt, oppdaget jeg at sola endelig var så høyt på himmelen at den skinte gjennom kjøkkenvinduet. Dette opplever jeg bare i helgene. Det er fortsatt ganske mørkt når jeg drar på jobb om morgenen, og det er enda mørkere når jeg kommer hjem. Men nå går det den riktige veien. Vi er ferdig med januar! Om en halv time er det februar, den måneden jeg har bursdag. to søndager etter hverandre er det bursdag og morsdag, og jeg blir som et barn igjen. Når man har mistet tre venninner i kreft, så får det med bursdager en annen dimensjon. Jeg setter pris på at jeg blir ett år eldre. Livet skal leves.... "and I am almost ready for Dublin in a few months, in May, singing and laughing and drinking Kilkenny and shopping and eating Irish Stew and drinking Irish Coffee".
Jeg passerer en flott hytte i vannkanten der jeg går. Det er Tove og Yngve sin. Eierne er ikke her denne helgen. Jeg er jo på jakt etter disse sju svanene. Sju må det være, som i eventyrene. Vi er jo i Eventyrkommunen, må vite.
Jeg finner svanene innerst i Steinsvika, det er sju av dem og i tillegg noen ender. Jeg snur og går hjem til 40 grammatikkoppgaver, strikketøy og symaskin, vedovn og varm kaffe. Livet er ikke så verst på den siste dagen i januar.
Og gradestokken på trappa viser at det bare er 8 kuldegrader, og det er vel ikke noe å skryte av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er alltid hyggelig å få kommentarer på innlegg og bilder!