NÅ SKINNER SOLA I VINDUSKARMEN

"Nå skinner sola i vinduskarmen", men katta maler ikke, for jeg har ikke katt. Vi har hatt nok en vakker, men kald dag i Vesterålen. Vi ser ikke Lofotveggen på grunn av dis. Men ellers var det skyfri himmel da jeg hyret på meg boblejakken og selbuvottene og gikk en tur med kamera. Rett over hodet mitt fløy 7 svaner og like etter en diger ørn. Jeg fikk ikke av meg selbuvottene fort nok, dessuten var det bitende kaldt, så kaldt at jeg etter få minutter hadde "naggelbit". Nåja, ikke SÅ kaldt, bare 8 minus, men det er mye til å være her hvor Golfstrømmen gjør det mulig for oss å bo.

Før jeg kom så langt, oppdaget jeg at sola endelig var så høyt på himmelen at den skinte gjennom kjøkkenvinduet. Dette opplever jeg bare i helgene. Det er fortsatt ganske mørkt når jeg drar på jobb om morgenen, og det er enda mørkere når jeg kommer hjem. Men nå går det den riktige veien. Vi er ferdig med januar! Om en halv time er det februar, den måneden jeg har bursdag. to søndager etter hverandre er det bursdag og morsdag, og jeg blir som et barn igjen. Når man har mistet tre venninner i kreft, så får det med bursdager en annen dimensjon. Jeg setter pris på at jeg blir ett år eldre. Livet skal leves.... "and I am almost ready for Dublin in a few months, in May, singing and laughing and drinking Kilkenny and shopping and eating Irish Stew and drinking Irish Coffee".

Jeg passerer en flott hytte i vannkanten der jeg går. Det er Tove og Yngve sin. Eierne er ikke her denne helgen. Jeg er jo på jakt etter disse sju svanene. Sju må det være, som i eventyrene. Vi er jo i Eventyrkommunen, må vite.
Jeg finner svanene innerst i Steinsvika, det er sju av dem og i tillegg noen ender. Jeg snur og går hjem til 40 grammatikkoppgaver, strikketøy og symaskin, vedovn og varm kaffe. Livet er ikke så verst på den siste dagen i januar.
Og gradestokken på trappa viser at det bare er 8 kuldegrader, og det er vel ikke noe å skryte av.

MÅNE OG SOL

Det har blitt mye TV-titting denne helgen, Korslaget, Nytt på nytt, Grand Prix, nyheter og skirenn, og da tyr man til et strikketøy der en slipper å tenke. I formiddag fikk jeg koselig besøk, medbrakt strikketøy, og det ble kaffe og løst snakk. Kari i sør ønsker seg lester (ullsokker), og nå er de ferdig. Hun skal få de grønne og en overraskende pakke i posten sånn helt utenom både jul og bursdag. Jeg har mye lestegarn liggende, og nå skal det brukes opp!
Et lite stilbrudd viste seg i stuevinduet i morges. En etternøler av en Amaryllis spratt ut i løpet av natten, mens solen gjør et fortvilet forsøk på å bryte seg gjennom skydekket over Lofotveggen.
Her har den sannelig funnet seg et lite hull å skinne gjennom. Det har blitt ganske stille etter stormen ASK og mange flere kuldegrader enn vi setter pris på her ute ved kysten. Nåja, det er ikke så kaldt at en fryser nesen av seg, men vi er ikke vant til at gradestokken havner på minus 6.
Om det skal kalles soloppgang eller solnedgang, vites ikke, men den er ikke oppe mange minuttene av gangen. Her er det ganske fint å ta bilder. Området kalles FUTEN. Og månefar skinner som han aldri har gjort før. Går jeg måneskinnstur? Nei, jeg syr og syr og syr, så eventuelle lesere av bloggen må gjerne følge med de nærmeste dagene. Kan hende det kommer noen nyheter på bloggen.

KJÆM DU I KVELD?

"KJÆM DU I KVELD SÅ STÅR NYKKJYLN I DØRA, NYKKJYLN I DØRA, KJÆM DU I KVELD"... Og i kveld var Gudrun så mett at hun måtte bråke med symaskinen så hun ikke besvimte i den røde stolen eller på sofaen eller i senga. Det var nemlig dagen for det store herremåltidet hos onkel Leif (86 år) med alle rettigheter og ingen plikter. Stormen ASK har gitt seg og det var ikke landligge lenger, men dags for fiskebåtene å komme seg på havet. Skreien står i stimer rett utafor stuedøra, så da er det ett å gjøre - å komme seg ned på etter eller annet fiskebruk og få tak i en torsk (skrei), ei rogn og litt lever. Mandelpoteter har vi selvsagt også. Jeg foretrekker å spise uten kniv og gaffel, ikke for at jeg mangler manerer, men fordi måltidet smaker best mellom to KORNI flatbrød. Akkurat nå er det så travelt og hektisk på jobb at jeg kunne tenkt meg heller å være flatbrødteller hos KORNI i Tønsberg. Sånn er det bare. Og denne kvelden har jeg avreagert ved å sy en haug med nøkkelsnorer.

KORNI flatbrød, MELANGE margarin, mandelpoteter, torsk, rogn (lever tar jeg helst i flytende form, men det kan bli for MYE Møllers tran).

ASK

Jack Roger Lihaug, lihaug.com, har fanget kontrastene i det nordnorske været. I går var det blikk stille, oppholdsvær og et lite glimt av sol. Jeg kjørte tur/retur Stokmarknes i natt for å hente noen naboer som har tilbrakt den siste måneden i Spania. De kom med hurtigruta fra Bergen, og på nord er den i Vesterålen om natten. Det var ikke et eneste vindpust, det var bare veier (avbæra), men i hver eneste nyhetssending var det ekstremvarsel for Nordland og Troms. Jeg trodde ærlig talt ikke så mye på det, men nå hersker det ingen tvil lenger. Stormen ASK er rett utenfor stuedørene her. Den skal nå et maksimum mellom klokken 18 og 22 i kveld, da er det meldt at vinden skal blåse opp til full storm.

ASK er den første mannen i Norrøn mytologi. Sammen med Embla er han skapt av tre milde og mektige æser fra to trestokker som hadde drevet i land og lå i strandkanten. De var av ask og alm. Æsene var Odin, Vilje og Ve. Odin blåste livets pust inn i trestokkene slik at de fikk evnen til å puste og leve. Vilje ga dem forstand og bevegelse, mens Ve var den som ga dem form, tale, syn og hørsel. Stokkene gikk fra å være drivved til å være mann og kvinne. Alle menneskene som bor I Midgard stammer fra disse to. I Eddadiktet Voluspå står det at Hænir og Lodur var de som skapte Ask og Embla sammen med Odin.

Jeg har imidlertid vært sterkt medvirkende til å skape denne karen som har store problemer med å holde seg på beina. Han er født i Bergen og er vant til vann og oppvokst i Bodø og dermed også vant til vind. Arbeidsdagen min ble avsluttet to timer tidligere enn vanlig på tirsdager, og godt var det å komme hjem, men jammen fikk vi ikke lyst til å ta en tur i fjæra med hvert vårt kamera, eldstemann og jeg. Det var dessverre for mørkt til at bildekvaliteten ble bra, derfor måtte jeg igjen låne et par av bildene.

AND WATCHING FOR PIGS ON THE WING

Fru Fjong har lyst på en utenlandstur i løpet av våren, og da må koffertlappene være klare. Skal jeg til Irland, tar jeg den sorte (for den har noter på andre siden), skal jeg et annet sted, kan jeg jo ta den med hatter. De masseproduseres nå, bare så det er sagt.
"..and watching for pigs on the wing" synger Pink Floyd. Jeg har et grisestoff, og nå er det brukt nesten helt opp. Kustoff har jeg også, og seks vesker etter samme modell har blitt helt ferdig. Den ene ble gitt bort den 2. januar, men nå har jeg altså fem til (5 + 1 = 6). Jeg gjorde en grusom oppdagelse. Jeg har VELDIG LITE grått stoff på lager. Hvordan kan jeg ha unngått å kjøpe grått?
Jeg måtte bare ta veskene med ut i dag slik at dere får se at fire snøfiller forvillet seg hit i løpet av natten. Jeg er spent på om de er her i morgen? Til den ene vesken valgte jeg sorte og hvite stoffer.
Kuveskene fikk mer kustoff og snirkler og begge er nøyaktig like både inni og utenpå.
Dette er det inntil videre siste bildet av en vakker solnedgang, for nå meldes det at stormen ASK velter inn over land ☁☂ i løpet av tirsdag. Alle løse gjenstander må tjores fast eller bæres inn i hus. Jeg gruer... Er jeg en løs gjenstand?
Lørdag morgen var jeg på beina mens det enda var mørkt og før verden våknet helt. En slektning av meg eier denne hytta, så nå kan de ikke føle seg trygge, jeg vet hvor den er! Sett endelig på kaffen☕!
Det har blitt mandag "hit et steg og dit et steg, vandrer jeg lett på skoleveg..", men først må jeg vel være "trett å gå til ro..♬"

BÆ, BÆ LILLE LAM

Eventyrkommunen har som mål å skaffe 10 000 sauer til bygda. Museum Nord skal ha en utstilling til sommeren "AV SAMME ULLA". I den anledning priser jeg sauen i både søm og strikk. 3 UFOer er ferdig, votter til mobilen likeså.

Og til middag er det kyllingsalat basert på det som befinner seg i kjøleskapet, som kidneybønner, fetaost, cherrytomater, soltørkede tomater, papaya, annanas + kylling, pasta og isbergsalat. Godt, mettende og næringsrikt!

UT Å VEKKE SOLA

"UT Å VEKKE SOLA" synger Henning Kvitnes, og det er akkurat det vi gjør i disse dager her i Nord-Norge. Det øverste bildet har jeg lånt hos min tremenning, Jack Roger Lihaug. Han er en fabelaktig fotograf og legger ut dagens bilde fra EVENTYRKOMMUNEN hver eneste dag. Den 13. januar var sola tilbake, og da så det ut som på det øverste bildet.
Men det hender at undertegnede er ute med kamera en tidlig morgen, dessverre altfor tidlig for å kunne se sola, men lyset er det ikke noe å si på.
Lofotveggen er litt langt unna, men vakkert er det uansett.
I Føre er det heller ikke verst på ettermiddagstid. Når jeg kjører hjem fra jobb, er det som å kjøre i et maleri.
Jeg passerer Gimstad Gård og får Gaukværøya på min høyre side.
Dette bildet er tatt i fjæra nedenfor huset mitt. Jeg er nedenfor Fjellhammer Trevarefabrikk, som min slekt på morsiden var eiere av.
Jammen kaster jeg skygge i den uværsslitte veggen.
Det er tid for å henge skreien som skal bli til deilig boknafisk. Sola er i ferd med å gå ned.

Sola henger over Gimsøystraumen. Gimsøy er i Lofoten. Det er litt ruskete på havet i dag.

Takket være en og annen "sprekk" i Lofotveggen, fikk vi se et lite glimt av sola enda en gang før den gikk ned og farget himmelen i all verdens farger.

VI HENGER ALLE I EN TYNN, TYNN TRÅD

"Vi henger alle i en tynn, tynn tråd" synger Dum Dum Boys ♬, og denne setningen skal få stå som tittel på dette innlegget. Det er ikke til å legge skjul på at vår lille familie har hatt håndarbeid som avkobling og tilkobling i generasjoner. Jeg vil utover vinteren vise noen av de flotte håndarbeidene som jeg har tatt vare på, og som jeg berget etter brannen i fjor.

Den første løperen sydde min mormor (1899-1992) på sine gamle dager, og jeg fikk den (og en maken) da jeg var nyetablert på syttitallet. Mormor var sydame i hele sitt yrkesaktive liv, hun sydde kjoler og kåper til folk, og til meg sydde hun etter hvert kreative maskeradedrakter som jeg fant i katalogene hennes. Det var mamma som sydde klærne mine, og jeg hadde ikke mange plagg som var kjøpt i butikken. Derfor var gleden stor da jeg som konfirmant i 1965 skulle få både drakt og kåpe som var ferdigkjøpt!
Det var min mormor som introduserte meg til nål og tråd. Jeg overnattet ofte der, og da hadde vi små hemmeligheter som skulle bli julegave til mamma. Denne løperen har ligget fremme hver eneste jul i mitt barndomshjem. Jeg sydde den før jeg fylte 10 år, og det ble stadig påpekt at trådene skulle ligge rett på baksiden slik at det ble pent. Dessuten kunne min FARMOR (1891-1964) godt finne på å kikke etter om det var ordentlig gjort (jeg har arvet både navnet og mer til etter henne!!).
Den røde løperen har mamma (1923-2007) brodert på tettvevd aida. Den er bare så vakker! Litt av en tålmodighetsprøve. Jeg tror jeg hadde flyttet ut da hun broderte den.
Mamma har brodert den grå løperen også. Morsomt mønster.
Denne røde løperen med kandelabere broderte jeg også hos min mormor, og hun broderte maken. Vi hadde konkurranse om hvem som skulle blir først ferdig, og den konkurransen vant ikke jeg. Jeg syntes det var så kjedelig å brodere med bare to farger. Oppå duken står et flott stettfat i pressglass som jeg fant innerst i et skap, aner ikke hvem sitt det har vært.
Her har jeg blitt mer avansert i fargebruken. Jeg sydde denne blå løperen da jeg var i 20-årsalderen. Greit å ha noe å legge i utstyrskista.
Denne duken er et eksempel på at det var moderne med stitchery allerede på 50-tallet. Mamma har sydd denne og den neste duken. Den ene ga hun til farmor, men jeg fikk den noen år etter at hun døde. Den nederste duken er sydd med plattsøm.

Godbitene har jeg gjemt helt til slutt. Den øverste er en festremse til å ha oppå duken, eller bare som løper på et bord. Den nederste er en kaffeduk i samme mønster som så vidt dekker salongbordet mitt. Bordene var smalere før. Disse to har ikke vært i bruk denne jula, derfor er de litt krøllete. Mamma står bak disse mesterverkene. Jeg utfordrer andre bloggere til å vise frem gamle håndarbeider hvis dere har.