FARVEL TIL RØDT, INNTIL VIDERE

Jeg sydde adventskalender til minstemann i 1992. Etter det ble det pakket inn 72 pakker hver eneste jul mens alle bodde hjemme. I år bor minstemann på hybel, men bare 6 mil unna, men jeg hørte ikke ett ord om kalenderen i år. Kanskje han har blitt for stoooor med sine over 180 cm på strømpelesten. Adventskalenderen fungerte som vekkerklokke i hele desember. Aldri var det så lett å få barna opp som når de hadde den lille pakken å glede seg til.

Juletreteppet sydde min mor for mange år siden. Det er sydd på strie. I år ble det plastjuletre hos oss. I en mer enn hundre år gammel feriebolig skulle vi hatt brisk og juletrefot av tre, formet som et kryss. Hvor jeg filosoferer på en slik dag som dette. Kan det være fordi den berømte filosofen Arne Næss forlot oss i dag. Har dere ikke lest "Nærkontakt" - samtaler mellom Wenche Foss og Arne Næss, skrevet av Petter Mejlænder, så skynd dere å gjøre det. Det er en flott bok. Hvordan man skaffet brisk til jul, står å lese i eventyret "Juletreet fra havet" av Regine Normann i boken "Jul i vårt hus".

I går kveld hadde jeg lampefeber. Jeg monterte to bordlamper, for nå tålte ikke øynene mine dårlig lys lenger. Jeg fikk en rød amaryllis fra en fetter til jul. Det var veldig hyggelig, og nå står den der med åtte flotte klokker og ble foreviget kl. halv åtte i morges. Da var jeg våken, må vite....

Jeg har for så vidt kastet ut jula. Det er den 13. januar i dag (tjuendedagen), og det er dagen for å se sola gjennom Gimsøystraumen. Den gang ei. Jeg gikk rundt i stua i dag morges og lot fotoapparatet fange de siste restene av jul. Jeg var klar, klar til å møte sola med et årvåkent blikk, klar til å lage gul gele til de søte små, klar til å kjenne at den verste delen av mørketida var over. Det ble ikke sånn i dag. Istedet ble det en flott og ustyrtelig morsom konsert fra Rikskonsertene som skulle varme mitt hjerte på denne dagen. Akk, ja....