BLÅBYTUR

Jeg har vært i Blåbyen igjen for fjerde gang i 2009. Det skal ikke bli en vane at jeg besøker byen SÅ ofte, men nå har det vært henting og bringing, mammografi og sådant mer. I hele går gruet jeg for turen, fordi det hadde kommet så mye snø, og nå var det meldt storm og regn og store vannmasser. Når man da i tillegg kan bli utsatt for elg i veibanen i tillegg til speilholke, ja, da sier det seg selv at hjemmets lune rede er å foretrekke på en lørdag. Ikke en gang Flisas gigantannonser om salg frister på slik en dag.


Min tremenning, Grete, er en populær frisør, må vite, og timer må bestilles lang tid i forveien. Derfor lot jeg storm være storm, regn være regn, holkeføre være holkeføre og elg være elg og lot det stå til. Min bare to år gamle Volkswagen Touran er stødig på veien, og sjåføren er erfaren (kremt). Til min veldig store overraskelse hadde all snøen regnet bort og det var "a'bær" som vi sier her oppe i nord, dvs. tørr asfalt! Der hadde jeg nok en gang brukt tid og krefter på frykt uten at det var nødvendig. Det var jo det der med elgen, da. Men skogens konge holdt seg heldigvis i kongeriket sitt.

Salongen til Grete er nettopp pusset opp i minimalistisk stil og med flotte kunstverk av vesterålskunstneren Britt Boutros-Ghali. Hun er bosatt i Egypt, men hun maler bilder som gir både liv og energi til en dame som for det første elsker rødt, og for det andre elsker å være oppe om kvelden/natten (går sist hjem fra fest!). I stolen fikk jeg massasje av nestbeste slag, deretter ny, kortere frisyre og ny hårfarge. Denne gangen var Grete en smule egenrådig. Hun bestemte alt! Jeg prøvde meg på at jeg hadde kjent henne hele livet, jeg hadde trillet henne i vognen, men den dama ga seg ikke så lett. Hun puttet inn noen få røde striper her og der, de måtte jo passe til brillene, må vite.



Etter noen runder på salg i Blåbyen der resultatet kun ble to lamper, en strømpebukse og et sjal, var tiden inne for det vanlige kafebesøket på Ekspedisjonen, slik at jeg fikk av meg "kaffelattesprengen". Sønnene, som fremdeles hører til husstanden, satte sikkert pris på å bli spandert middag på.