SORGEN OG GLEDEN DE VANDRER TIL HOPE

Sorgen og gleden de vandrer til hope, lykke og ulykke kommer på rad.

Medgang så ofte på motgang vil rope, solskinn og skyer de følges og ad.

Jorderiks gull er prektig muld.

Himlen er ene av salighet full.

Alle ting har en foranderlig lykke, alle kan finne en sorg i sin barm.

Ofte er bryst under dyrebart smykke tynget av sorger og hemmelig harm.

Alle har sitt, stort eller litt,

himlen alene for sorgen er kvitt.

Velde og visdom og timelig ære, styrke og ungdom i blomstrende vår

høyt over andre sit hode kan bære, faller dog sammen i alderdoms år.

Alle ting må engang forgå,

himmelens salighet, den skal bestå.

Deiligste roser på tornebusk gløder, skjønneste blomster har tærende gift.

Titt under rosenkinn hjertene bløder over at skjebnen så selsomt er skift.

Ulykkers vann bruser mot strand,

himlen alene er salighets land.

Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye om ikke verden går etter min akt.

Ingen bekymring skal kunne meg bøye, intet skal gjøre mitt hjerte forsagt.

Sorgen skal dø, gledenes frø

blomstre på himlens lykksalige ø.

Angsten skal vendes til varende glede, smerten skal vinne så salig en fred,

armod bli kledd i det rikeste klede, styrke skal komme i svakhetens sted,

sorgen forgå, gleden bestå -

himlen kan ene alt dette formå.

La da min lodd og min lykke kun falle slik som min Gud og min Herre det vil!

La kun misunnelse øse sin galle, la også verden få drive sitt spill!

Tidsvevens bom, løper dog tom,

himlen skal vende det alt sammen om.

Denne vakre salmen er skrevet av Thomas Kingo så tidlig som i 1681. Kronprinsesse Mette Marit valgte den som tittel på sin plate, og det er en av de vakreste salmene som finnes. Melodien er en svensk folketone. Jeg har fått veldig mange blomsterhilsener i forbindelse med pappas bortgang. Tusen takk til alle dere som tenker på meg disse tunge dagene, både kjente og ukjente. Jeg hadde et vennepar fra Bodø på besøk den dagen pappa døde, Guri og Jon. Jeg setter uendelig stor pris på at dere var her - og ble her - selv om det måtte være rart for dere. Jeg takker også barndomsvenninne Torgun og onkel Leif - som var der da jeg trengte dere mest - og som opplevde de siste timene og minuttene sammen med meg.