FRA SKREI TEL TØRRFESK

Når man ikke har noe å blogge om, må man finne noe å blogge om. Eventyrkommunen er også en fiskerikommune, og det finnes mange tradisjonsbærere i denne primærnæringen. Jeg legger ikke skjul på at jeg kommer fra en fiskarbondefamilie. Min oldefar (trønderen) var fisker på egen båt. Det var også min farfar. Prosessen fra Lofotskrei til tørrfisk kjenner jeg dessverre ikke, jeg har vært "bydame" altfor lenge til å forstå hvordan ting foregår på bruket. Garn fatter jeg derimot interesse for, og dette er SPERRGARN. Sperrgarnet kjøpes ferdig har jeg latt meg fortelle, og gutta som sperrer fisken kan teknikken.

Her er far og sønn i full gang med å sperre og snurre på en søndag formiddag. Man spør ikke hvilken dag det er når et så viktig arbeid skal gjøres.

Her er neste forsyning med skrei som skal opp på bordet. Det er mye god og næringsrik mat på dette bildet. "En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær..."

En liten pause må til, for når fisken er ferdig sperret skal den henges på hjell. Sist søndag gikk jeg tur på stranda sammen med kona til en av karene. Vi studerte fiskehersjene i detalj og tok mange flotte bilder.

Kjempegreier! Til sommeren kan vi kjøpe grillet tørrfisk på mange av restaurantene i distriktet. Det er dødsgodt og kan anbefales! Hvor denne tørrfisken tar veien, vites ikke. Kanskje den havner på bordet ute i verden et sted.

DEN STILLESTE TIMEN

Den stilleste timen er søndag fra kl. 0800 til kl.0900. Da slår jeg på radioen og hører på Sangtimen. Denne søndagen tenkte jeg på Waleskringlen som Gunn kom med torsdags kveld. Og på tulipanene som jeg fikk av mine kolleger forrige helg. Når man setter dem kaldt om natten, varer de en hel uke, minst.

Den flotte vasen fra Hadeland Glassverk fikk jeg i innflyttergave av trivelige Heidi, som er en av naboene her.

Og mens snøen laver ned her i nord og fyker rundt "øystolan vårres", så koser jeg meg med enda flere tulipaner. Jeg ønsker snøen dit pepperen gror, for nå vil jeg ha vårlige dager med snøklokker og krokus i hagen. Jeg har observert den første "makkfloga", og "istappene på takene faller ned i hodene på damene så hattene faller a.."

Her er et eldgammelt bilde av Steine skolemusikk fra 1964 eller der omkring. Jeg står i andre rekke, som nr. fire fra høyre og midt i bildet. Trygve Sivertsen, min fars onkel, var dirigent, og han er ytterst til venstre.

MATPRAT-DOTT-NO

"Hvor har det blitt av deg?" "Har du sluttet å blogge?" er spørsmål jeg får om dagene. Har antakelig noen faste lesere, og det er jo hyggelig. - Neida, slett ikke, jeg har bare hatt det litt travelt. Er "potet" på jobb for tida, og nå er jeg flyttet på - igjen - og da er det nye ting å sette seg inn i. Ser positivt på det, artig og festlig med utfordringer. Men hva gjør dette festpyntede bordet her? Nystufest har jeg hatt - for mine kolleger. På menyen sto det TAPAS. Mye arbeid, men akk o ve så godt!

Blått og orange kler hverandre og er komplimentærfarger i fargesirkelen. Blå glass til to kroner stykket hadde jeg, pynt og fjas i orange kjøpte jeg. Lysestaker fra Ikea til fem kroner stykket er helt ok! Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene når Gudrun lager fest! Og her er maten:

ØRRETKREM. Lett å lage. Et stykke røkt ørret og et par bokser kesam kjøres i foodprosessor eller stavmikser. Ha i litt selleristang i småbiter og litt vårløk + litt pepper.

That´s it. Legges på en seng av ruccolasalat og pynten er litt av det grønne og cherrytomater....

Granateplesalat. Denne retten er bare helt RÅ. Det er rett og slett vanlig salat og hjertesalat i skiver, eller endiver (men det får vi ikke tak i). Granatepler på toppen, litt extra virgin olje og balsamicoeddik m pesto som has på like før servering. Mmmmmm...

Kald potetsalat med seranoskinke. Skinka er kjøpt i Spaniens land. Her er salatkrydder fra Olivenbutikken på Sandvika storsenter, sukkererter og fetaost fra glass. Litt olje fra Fetaosten og litt extra virgin. Potetene kokte jeg kvelden i forveien, seranoskinka klippet jeg i strimler, så alt var klart til blanding da jeg kom fra jobb på fredag.

HUMMUS. Det er kikkerter som er moset i foodprosessor med sitron og olje og krydder. Oppskrift finner du på nettet. Hummus serveres i stedet for potet og ris. Belgfrukter er sunne og kjemisk fri for karbohydrater (tror jeg...).

Pastasalat med laks. Åpne kjøleskapet og ta det du har. I min salat er det denne gangen papaya fra boks, avocado, issalat, tørkede aprikoser (10 stk.) i biter, vårløk, soltørka tomater og fetaost. Laksen stekte jeg i stekepanne kvelden i forveien. Har krydret med salatkrydder. Dressingen er laget av creme fraice m hvitløk og urter.

Ostefat. Alle hadde med seg en eller flere oster til et gigantisk ostefat. Restene blir tatt med på jobb på tirsdag. Gled dere, damer og herrer....

Greske kjøttboller. Jeg bruker et halvt glass estragon pr. halve kilo kjøttdeig, ett egg, litt salt og litt pepper, og så sper jeg med en dæsj melk og har oppi en bitteliten dæsj potetmel.

Varm salat med kikkerter. Jeg steker bacon, har oppi kikkerter og lar det surre litt. Så har jeg oppi noen sorte oliven, litt rød paprika og vårløk (glemte den). Kjempegodt! Denne retten har jeg lært av unge Cecilie i Bodø.. De unge kan også lage mat!

Jeg hadde ikke ventet å få gave, men det fikk jeg. En utrolig flott tulipanvase og en diger bukett tulipaner. Tusen takk skal dere ha! Vasen er fra Rosendal. Tulipanene er ikke fra Amsterdam lenger, de er som regel fra "rett rundt hjørnet", fra Grytøya i Harstad kommune. Såpass, ja for tenk!! Den største gaven var nok sang og musikk fra musiske kolleger, som fikk anledning til å teste ut både gitaren, pianoet og blikkfløyta. Hvorfor i huleste er det JEG som underviser i musikk?? Skrekk og gru..

- Og jeg er høyst oppegående, ser dere det??

TA DET PIANO

Gudrun har gjort det, kjøpt seg piano!! Ny frisyre og piano ble med hjem fra Blåbyen i dag. "Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen..".

IKKE NO' Å VÆRE REDD FOR

Ikke noe å grue for, ikke noe å grue for, ikke noe å grue for, ikke noe å grue for, ikke noe å grue for. Slett ikke noe å grue for!

I dag har jeg blitt henvist av den lokale tannlegen til kjevekirurg fra Haukeland sykehus i Bergen som kommer til Lofoten med sin ekspertise. Tenk å være noe så brutalt som kjevekirurg og hete noe så yndig som Cecilie! Allerede i morgen tidlig setter jeg meg i Touranen og kjører LOFAST, fastlandsforbindelsen mellom Vesterålen og Lofoten i et nydelig vintervær. Jeg gru-gleder meg, skal ta masse bilder og kose meg i Svolvær noen timer.

Det ble boller på Fastelavenssøndagen etter ny oppskrift fra et eller annet ukeblad. Inni er det krem med eplesyltetøy (med biter) og kanel. Melisdryss og sjokoladehjerter gjør susen til pynt, i anledning Valentinsdagen, tja.....

BE MY VALENTINE

Gratulerer med dagen, dere! Morsdag, fastelaven og Valentine's Day på samme dag! Man må insprere og inspireres, og her er det tre lekre sjokolader med en viss opptrapping: TENKER PÅ DEG, GLAD I DEG, ELSKER DEG. De har fått lov til å ligge til pynt helt siden fredag, men nå spørs det...

Tulipaner på bordet minner en om at vi går lysere dager i møte.

Jeg sliter med en marsipankake fra forrige helg, men nå er det frem med mel og gjær. Hveteboller med krem skal det bli til kvelden. I ettermiddag kl. 17 skal jeg på vift med noter og fine sanger. Det er tid for å opptre igjen med KORalen.

Jeg har fått en award. Koselig! Tusen takk!

Å VERE I LIVET

Jeg har et lite (flere...) prosjekt på gang. Jeg har vist noe av dette før, men nå er puslespillet begynt å ta form, og tekster som er viktige for meg blir rammet inn i flotte blå stoffer, og veien blir til mens jeg syr.
I forrige innlegg averterte jeg etter bursdagshilsener. Har jeg sagt A, så får jeg også si B. 19 gjester var innom dørene her i løpet av tre dager. Jeg fikk 103 hilsener på Facebook, 25 sms og 19 kommentarer på blogginnlegget. Tante på 85 i Tønsberg og onkel på 82 i Lødingen husker alltid dagen min og ringer. Min hybelvertinne fra Trondheim (1973..) ringer alltid. Jeg fikk 5 flasker vin, et skjerf, en telelinse, et keramikkfat, noen penger, en flott løper, kubbelys og deilige dufter til badet. Jeg tør ikke tenke på hvordan det blir til neste år, for da er det rundt tall. Skummelt. Jeg fikk en ufrivillig kjøretur til nabokommunen Øksnes fredag og mandag, men været var flott og fotoapparatet var med. På det neste bildet ser dere Andøya, lang og smal på kartet og i virkeligheten. Som en oppsummering av helgen og dagene som har vært og er, vil jeg gjerne dele dette diktet av Haldis Moren Vesaas, som jeg kanskje har delt tidligere...

Å VERE I LIVET (tre vers til mor)

Dette: å vere i livet, open for alt ikring,

bunden med sterke røter til menneske og til ting,

gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik,

var det som ga meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt

at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt,

og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der

og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk

at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk

av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt,

og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,

at meir enn du gav, fekk du att.

HAPPY BIRTHDAY TO ME....

Hurra for meg som fyller mitt år, ja, meg vil vi gratulere..... I dag kan jeg sitte på rompa og gjøre så lite jeg vil, for nå er det jeg som skal feires, med kaker og sang og spill.. Puh.. vi har tømt en italiener, pytt, pytt...

EVENTYRKOMMUNEN OG MANNEN FRA HAVET

EVENTYRKOMMUNEN

NÅ SKINNER SOLA I VINDUSKARMEN

"Nå skinner sola i vinduskarmen", men katta maler ikke, for jeg har ikke katt. Vi har hatt nok en vakker, men kald dag i Vesterålen. Vi ser ikke Lofotveggen på grunn av dis. Men ellers var det skyfri himmel da jeg hyret på meg boblejakken og selbuvottene og gikk en tur med kamera. Rett over hodet mitt fløy 7 svaner og like etter en diger ørn. Jeg fikk ikke av meg selbuvottene fort nok, dessuten var det bitende kaldt, så kaldt at jeg etter få minutter hadde "naggelbit". Nåja, ikke SÅ kaldt, bare 8 minus, men det er mye til å være her hvor Golfstrømmen gjør det mulig for oss å bo.

Før jeg kom så langt, oppdaget jeg at sola endelig var så høyt på himmelen at den skinte gjennom kjøkkenvinduet. Dette opplever jeg bare i helgene. Det er fortsatt ganske mørkt når jeg drar på jobb om morgenen, og det er enda mørkere når jeg kommer hjem. Men nå går det den riktige veien. Vi er ferdig med januar! Om en halv time er det februar, den måneden jeg har bursdag. to søndager etter hverandre er det bursdag og morsdag, og jeg blir som et barn igjen. Når man har mistet tre venninner i kreft, så får det med bursdager en annen dimensjon. Jeg setter pris på at jeg blir ett år eldre. Livet skal leves.... "and I am almost ready for Dublin in a few months, in May, singing and laughing and drinking Kilkenny and shopping and eating Irish Stew and drinking Irish Coffee".

Jeg passerer en flott hytte i vannkanten der jeg går. Det er Tove og Yngve sin. Eierne er ikke her denne helgen. Jeg er jo på jakt etter disse sju svanene. Sju må det være, som i eventyrene. Vi er jo i Eventyrkommunen, må vite.
Jeg finner svanene innerst i Steinsvika, det er sju av dem og i tillegg noen ender. Jeg snur og går hjem til 40 grammatikkoppgaver, strikketøy og symaskin, vedovn og varm kaffe. Livet er ikke så verst på den siste dagen i januar.
Og gradestokken på trappa viser at det bare er 8 kuldegrader, og det er vel ikke noe å skryte av.

MÅNE OG SOL

Det har blitt mye TV-titting denne helgen, Korslaget, Nytt på nytt, Grand Prix, nyheter og skirenn, og da tyr man til et strikketøy der en slipper å tenke. I formiddag fikk jeg koselig besøk, medbrakt strikketøy, og det ble kaffe og løst snakk. Kari i sør ønsker seg lester (ullsokker), og nå er de ferdig. Hun skal få de grønne og en overraskende pakke i posten sånn helt utenom både jul og bursdag. Jeg har mye lestegarn liggende, og nå skal det brukes opp!
Et lite stilbrudd viste seg i stuevinduet i morges. En etternøler av en Amaryllis spratt ut i løpet av natten, mens solen gjør et fortvilet forsøk på å bryte seg gjennom skydekket over Lofotveggen.
Her har den sannelig funnet seg et lite hull å skinne gjennom. Det har blitt ganske stille etter stormen ASK og mange flere kuldegrader enn vi setter pris på her ute ved kysten. Nåja, det er ikke så kaldt at en fryser nesen av seg, men vi er ikke vant til at gradestokken havner på minus 6.
Om det skal kalles soloppgang eller solnedgang, vites ikke, men den er ikke oppe mange minuttene av gangen. Her er det ganske fint å ta bilder. Området kalles FUTEN. Og månefar skinner som han aldri har gjort før. Går jeg måneskinnstur? Nei, jeg syr og syr og syr, så eventuelle lesere av bloggen må gjerne følge med de nærmeste dagene. Kan hende det kommer noen nyheter på bloggen.