FRA SKREI TEL TØRRFESK

Når man ikke har noe å blogge om, må man finne noe å blogge om. Eventyrkommunen er også en fiskerikommune, og det finnes mange tradisjonsbærere i denne primærnæringen. Jeg legger ikke skjul på at jeg kommer fra en fiskarbondefamilie. Min oldefar (trønderen) var fisker på egen båt. Det var også min farfar. Prosessen fra Lofotskrei til tørrfisk kjenner jeg dessverre ikke, jeg har vært "bydame" altfor lenge til å forstå hvordan ting foregår på bruket. Garn fatter jeg derimot interesse for, og dette er SPERRGARN. Sperrgarnet kjøpes ferdig har jeg latt meg fortelle, og gutta som sperrer fisken kan teknikken.

Her er far og sønn i full gang med å sperre og snurre på en søndag formiddag. Man spør ikke hvilken dag det er når et så viktig arbeid skal gjøres.

Her er neste forsyning med skrei som skal opp på bordet. Det er mye god og næringsrik mat på dette bildet. "En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær..."

En liten pause må til, for når fisken er ferdig sperret skal den henges på hjell. Sist søndag gikk jeg tur på stranda sammen med kona til en av karene. Vi studerte fiskehersjene i detalj og tok mange flotte bilder.

Kjempegreier! Til sommeren kan vi kjøpe grillet tørrfisk på mange av restaurantene i distriktet. Det er dødsgodt og kan anbefales! Hvor denne tørrfisken tar veien, vites ikke. Kanskje den havner på bordet ute i verden et sted.