JENTA I SPEILET

Jeg fant et utklipp fra en gammel avis i dag. Overskriften var "Dagens dikt" og forfatteren var Liv Antonsen. Det er ganske morsomt, så jeg vil etter hvert dele det, slik at mine bloggvenner kan få seg en god latter på min og noen andres bekostning.

Man har jo så mange ting å være irritert for om dagen. Været er det som irriterer meg mest, skjønt jeg har hatt innetid siden forrige torsdag. Dagene har jeg altså tilbrakt i sofaen eller i den røde stolen eller foran symaskinen, men det er jeg selvsagt ikke irritert for. Jeg er mest irritert på været. Det har regnet i hele september og vi har hatt opptil flere høststormer. I dag var vi lovet formiddagstorden, men jeg har ikke hørt noe, så det måtte være falsk alarm fra værdamen i TV2. Jeg er også irritert fordi jeg ble syk da jeg hadde minst tid til det. Influensaen nådde også min kropp, og jeg har vært helt utslått. Nåja, ta nå ikke altfor hard i. Men siden jeg bor sammen med bare gutter (sønner), så tenkte jeg at jeg kunne tillate meg å være like syk som menn pleier å være når snørra renner. Jeg har ikke klaget så mye til dem, men unnlatt å stå på pinne, og så har jeg heller brukt kreftene på å klage til alle jeg kjenner på Facebook. Der har jeg vært meget aktiv denne uken. Til slutt er jeg irritert for at jeg ikke har plukket et eneste tyttebær i år. Jeg vet jo at den tåler ei frostnatt eller to, men tåler den ukevis med regn?

I dag har jeg imidlertid vært flink. Jeg har IKKE sydd, men jeg skal!! Jeg har tint av en fryser, vasket klær, brettet klær, strøket klær, ryddet i papirer, satt hull og satt i perm, betalt regninger, tatt noen viktige telefoner og sendt like mange sms, vasket opp og ryddet på kjøkkenet, vært ute i hagen og tatt noen bilder (mellom elingene), laget smootie, lest bok og sovet litt. Det får være bra for i dag. Middagen gjør seg selv i dag. Jeg laget ei diger panne med nordnorsk sodd i går og kan mette flere munner med det som ble igjen.

Men så var det diktet:

JENTA I SPEILET

Æ står foran speilet og ka får æ se;

ei halvgammel kjerring kor ailt hænge ned...

Kor blei det av jenta som trudde på alt?

Ho blei vel fordrevet av ailt som gikk galt...

Æ rynke på næsen og geipe en geip,

æ løfte opp brøstan og ønske mæ teip!

Da ser æ i speilet en herlig filur

som flir sæ førdærva av egen figur...

Det e jo den jenta nå'n kilo førr tung!

om kroppen har eldtes av sinn e ho ung