13000 BESØK

Jeg oppdaget nettopp at jeg har hatt 13000 besøk på bloggen! Ikke verst! Det må feires med en jordbærkake. Jeg har ikke kake i virkeligheten, men på bilde har jeg kake! Jeg har egg, sukker, potetmel, hvetemel og bakepulver også, og jordbær har jeg i fryseren. Men fløte - det har jeg visst ikke? Huff, da!

JENTA I SPEILET

Jeg fant et utklipp fra en gammel avis i dag. Overskriften var "Dagens dikt" og forfatteren var Liv Antonsen. Det er ganske morsomt, så jeg vil etter hvert dele det, slik at mine bloggvenner kan få seg en god latter på min og noen andres bekostning.

Man har jo så mange ting å være irritert for om dagen. Været er det som irriterer meg mest, skjønt jeg har hatt innetid siden forrige torsdag. Dagene har jeg altså tilbrakt i sofaen eller i den røde stolen eller foran symaskinen, men det er jeg selvsagt ikke irritert for. Jeg er mest irritert på været. Det har regnet i hele september og vi har hatt opptil flere høststormer. I dag var vi lovet formiddagstorden, men jeg har ikke hørt noe, så det måtte være falsk alarm fra værdamen i TV2. Jeg er også irritert fordi jeg ble syk da jeg hadde minst tid til det. Influensaen nådde også min kropp, og jeg har vært helt utslått. Nåja, ta nå ikke altfor hard i. Men siden jeg bor sammen med bare gutter (sønner), så tenkte jeg at jeg kunne tillate meg å være like syk som menn pleier å være når snørra renner. Jeg har ikke klaget så mye til dem, men unnlatt å stå på pinne, og så har jeg heller brukt kreftene på å klage til alle jeg kjenner på Facebook. Der har jeg vært meget aktiv denne uken. Til slutt er jeg irritert for at jeg ikke har plukket et eneste tyttebær i år. Jeg vet jo at den tåler ei frostnatt eller to, men tåler den ukevis med regn?

I dag har jeg imidlertid vært flink. Jeg har IKKE sydd, men jeg skal!! Jeg har tint av en fryser, vasket klær, brettet klær, strøket klær, ryddet i papirer, satt hull og satt i perm, betalt regninger, tatt noen viktige telefoner og sendt like mange sms, vasket opp og ryddet på kjøkkenet, vært ute i hagen og tatt noen bilder (mellom elingene), laget smootie, lest bok og sovet litt. Det får være bra for i dag. Middagen gjør seg selv i dag. Jeg laget ei diger panne med nordnorsk sodd i går og kan mette flere munner med det som ble igjen.

Men så var det diktet:

JENTA I SPEILET

Æ står foran speilet og ka får æ se;

ei halvgammel kjerring kor ailt hænge ned...

Kor blei det av jenta som trudde på alt?

Ho blei vel fordrevet av ailt som gikk galt...

Æ rynke på næsen og geipe en geip,

æ løfte opp brøstan og ønske mæ teip!

Da ser æ i speilet en herlig filur

som flir sæ førdærva av egen figur...

Det e jo den jenta nå'n kilo førr tung!

om kroppen har eldtes av sinn e ho ung

DET TOK JAMMEN HELT AV

Det tok jammen meg helt av da jeg gikk ned i peisestua og hentet opp kassen med UFO'er. Der var det mye rart - firerblokker og nierblokker og halvferdige duker og løpere og pennal og smykkeposer og sminkepunger og stripesett. Listen kan gjøres lengre, men jeg skal stoppe her. Nå har 5 duker med epler i kurv fått lukkekant, og det som gjenstår er å sy den til for hånd. Jeg har funnet frem både nål og tråd og alt har havnet i sofaen. I morgen begynner jeg med håndsøm!

Garnet fra Pinnsvin Design som jeg blogget om for litt siden, har blitt til lekre Noro hats. Jeg har strikket tre og den fjerde er under produksjon. Den i midten ba en kollega om å få kjøpe.
De siste to ukene har avtaleboken min vært mer enn full, men her om dagen fikk jeg tid til å mimre sammen med tre realskolevenninner. Vi møtes en gang i året, når Margrethe (til høyre) er hjemme fra Calgary i Canada. Her studerer de bilder og mimrer om dager som var.
Og jeg fikk blomster - vakre liljer og gerbera - en nydelig bukett som nå er i ferd med å visne.
I forrige blogginnlegg var jeg et sted utenfor meg selv. Jeg hadde en SÅ fantastisk opplevelse forrige lørdag som jeg neppe kommer til å glemme. Det var utrolig sterkt! Jeg hadde holdt foredrag på Sortland hotell om Knut Hamsuns tid i min hjemkommune sist på 1800-tallet, en tid som farget hans videre forfatterskap i naturskildringer, folkelivsskildringer og språk. Min far fant et upublisert dikt (Lurtonen) og fragmenter til en roman i et dødsbo på 70-tallet. Dette skrev jeg prosjektoppgave om da jeg studerte. Og nå - mange år etter - har jeg vært ute og snakket om det. Under denne Hamsun-markeringen var det mange flotte gjester som det var hyggelig å hilse på!
Jeg kan heller ikke la være å nevne at høststormene her ute i Vesterålen slett ikke har tenkt å forlate arenaen med det første. Det regner og regner og blåser og blåser. Utenfor huset, som snekkerne endelig forlot denne uka, ser det ikke ut! Vi ryddet i sommerferien, og nå er det like ille igjen - eller verre! I morgen skal hagemøbler inn, blomsterkrukker tømmes og tulipanløker plantes - UANSETT VÆR - og så får det bli familiedugnad på resten. Der står en kappsag rundt hushjørnet som den største sønnen liker å bruke.

DET ÄR VACKRAST NÄR DET SKYMMER

Han boret det intense blikket sitt i mitt, mens han deklamerte dette vakre diktet - Norges aller beste mannlige skuespiller:

Det är vackrast när det skymmer

Det är vackrast när det skymmer.

All den kärlek himlen rymmer

ligger samlad i ett dunkelt ljus

över jorden

över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer.

Herren själv utplånar fjärran stränder.

Allt är nära, allt är långt ifrån.

Allt är givet

människan som lån.

Allt är mitt, och allt skal tagas från mig,

inom kort skall allting tagas från mig.

Träden, molnen, marken där jag går.

Jag ska vandra -

ensam utan spår.

-Pär Lagerkvist -

VALGETS KVALER?

Ja, nå er det jammen partilederdebatt på TV 2, og det er jo morsomt snakk og skikkelig show. Jeg går i skytteltrafikk mellom spisebordet og symaskinen og sofaen og strikketøyet, og synes jeg tilbringer lørdagskvelden på en glimrende måte. Jeg har gjort ferdig et par babysokker og strikker nå på et par lester med mønster i, men det går jo så seiiiint. Nå har jeg bestemt meg for å gjøre alle påbegynte ting ferdig, har visst halvannen vott liggende i et nett. Jeg har begynt på lue nr. 12, og er i ferd med å gå lei, så nå blir det luepause.
6 kuvertbrikker i kaffestoffer er på gang, har sydd alle toppene, og disse skal ikke bli liggende. Har funnet frem både bakstykker og vatt.
Siden sist har jeg fått flere pakker. Dette er Noro Kurejon garn fra Pinnsvin Design i Bergen. Garnet er kjempedyrt, men jeg har hatt lyst på det VELDIG lenge, så nå skal jeg finne på noe nytt. Garnet kommer fra Japan.
Stoffpakker har jeg også fått. Denne pakken er fra Desiré. Jeg har fått flere stoffer enn dette, mange flere...
Og denne løperen skal jeg sy noen av. Stoffene ligger klar på bordet, og jeg gleder meg SÅ. Dersom det regner i morgen, skal jeg sy HELE dagen. Er det opphold skal jeg plukke bær. Så det så!

FULL STORM

I dag nytter det ikke med paraply. Det er et forrykende uvær, og de skjønne værdamene i TV 2 melder FULL STORM. Om få minutter skal jeg på jobb, men det frister lite å gå ut. Mange synes det er fascinerende når store bølger slår innover land. Jeg synes ikke det er særlig festlig, og nå har jeg mest lyst til å krype under dyna og bli der et par timer til. Jeg må nok bare pakke snippeska og komme meg av gårde. Halvannen mil i bil frister heller ikke i dette ufyselige været. Ha en god dag, dere! Jeg skal friste ungdomsskoleelever med engelsk. Thi-hi!

Det er så mange fine ting som ennå ikke er blitt sagt

om multer blant annet. Multene, fjellets gull, rike på C-vitaminer og benzosyre. I gamle dager trodde sjøfolk at multer hjalp mot skjørbuk. Det hjelper i alle fall på humøret å ha 10 kg multer i huset, og tenker jeg meg riktig godt om, er der sikkert noen bokser igjen fra i fjor.

Vi nordlenninger er godt vant når det gjelder denne delikatessen. Vi har alltid hatt multer på julaften, enten som multekrem eller bare med fløte på. Da jeg jobbet i oljebransjen, stiftet jeg bekjentskap med wiskymarinerte multer og det var jammen godt det også. Jeg liker veldig godt å ha multer inni bløtkaker, og prikken over i'en er å dynke kaken med en skvett cognac blandet med vann. For et par år siden hadde jeg så mye multer i huset at jeg laget likør. Kom og smak, davel...

UTENLANDSTUR

Endelig tør jeg å innrømme det: -Jeg har vært i utlandet i helgen. Jeg fylte bilen med en kjøttunge på 34 og en tante, og så kjørte jeg over Bjørnefjell og suste over grensen til Sverige. Vinterforsyningen med multebær er kommet i hus, så nå blir det multekrem på julaften også i år. Jeg var bare sånn passelig "Harry" denne gangen, men noen godbiter ble med hjem, kakepynt, potetmel og kyllingfilet kjøper man i Sverige! Vi trodde jo at vi skulle spise lunsj "over there", men på Hotell Fjället serverte de ikke mat mellom kl. 15 og 16. Det ble Bjerkvik hotell i stedet. Norsk mat er også god!
Høsten hadde kommet langt i Sverige. Flere steder var trærne nokså gule. Sjøen på bildet er Torneträsk.
I kveldingen måtte jeg en liten tur ut med kamera. Sommeren her nord vil ikke slippe taket, og jeg frydes ved tanken på at høsten utsettes med flere uker. Jeg er et vår- og sommermenneske og skulle nok, som bjørnen, gått i hi i disse dager. Hagen bugner av bær og jeg safter og sylter som om jeg skulle forsyne hele nabolaget. Jeg hører rykter om at tyttebæra er moden. Til fjells, til fjells...

Jeg gikk på realskolen sammen med en jente som bodde i dette huset. Hun bodde hos bestemoren sin de to årene. Jenta hette Beathe, og jeg skulle likt å vite hvor hun befinner seg nå. Huset står nærmest til nedfalls. Ingen har bodd der på mange år. Det ser så innmari koselig ut. Enn om noen kunne ha tatt vare på det!

UVÆR I SIKTE

Det er uvær i sikte, jeg har fyrt i den splitter nye vedovnen, har hjemmelaget krøkebærsaft (medisin iflg. min onkel) i glasset og har det egentlig ikke så verst på tross av at den første høstkulingen kommer inn fra sydvest.

Jeg har en jobb foran meg som jeg gruer for, og i kveld var været således at jeg bestemte meg for å begynne. Etter fire timer vises det ikke at jeg har begynt. I dette huset finnes det nemlig et rom som enhver musemsbestyrer eller antikvar hadde likt seg i. Der er alle bøker, dokumenter, avisutklipp, gamle blad og magasiner, bilder, brev og kopier av sådanne, frimerker og mapper med alskens innhold etter min far sirlig arkivert i et visst system. Etter hvert har også mine bøker havnet i det rommet, i nye hyller fra Bohus og organisert alfabetisk eller etter tema. Kan jeg være arvelig belastet? Jeg har i skrivende stund gått gjennom en tykk mappe og kastet det som ikke er verd å ta vare på. Kan hende jeg finner noen godbiter, jeg er stygt redd for det, ja. Det aktuelle rommet fikk nytt vindu i går. Kun ett vindu gjenstår, og da er alle vinduene skiftet. Det vinduet er i peisestua, som heretter skal være privaten, dvs. arbeidsrommet eller syrommet. Innen jul skal jeg ha fått skikk på syrommet også, og da skal det produseres!!