På selveste Valentinsdagen den 14. februar våknet jeg til DET vakre vinterværet. Joda, jeg liker ikke snøen når den ikke ligger i ro. Det var det som var så fint med å bo på Østlandet, snøen lå i ro der Vårherre hadde lagt den. Her i nord fyker snøen rundt "øyrstolan", men av og til ligger den helt i ro, som i går og i dag. Og da er det fint, dere. Jeg greide å fange solnedgangen med fotoapparatet. Soloppgangen i dag fikk jeg ikke med meg. Jeg sov!! Nå skal jeg imidlertid ut i sola og gå en lang skravletur med Anne-Turid.
Jeg ga bort 4 koselige hjerter på Valentinsdagen til damer som gjorde en ekstra innsats denne dagen, Marion og Torill som hadde kafeen vår åpen slik at bøfjerdinger fikk seg en god kopp kaffe og noe til, og jeg fikk solgt "luen med snurr i toppen", og Marianne og Norunn som var på jobb på sykehjemmet og passer på at min far har det bra og får det stellet han trenger. Ikke visste jeg at noe så lite kunne glede så mye.
Valentinkort blir nesten overflødige når naturen stiller opp med slike scenarioer. Men det er artig å gi kort!
SvarSlettSå enig med deg! Prinsippielt skulle snyen ligge i ro der den datt ned ;) Enn hvis den kunne kommet ferdig måket også, da hadde vinter`n fått ei ny betydning for meg!!
SvarSlettSier som ungdommen : "dream on."
Gleden ved å gi valentines kort og oppleve gleden fra de som fikk var sikkert hjertegodt.
Ha en fin uke!
Nydelige bilder fra nydelige Bø.
SvarSlett